NHD - prøver igjen siden du ikke har svart

[opp_og_ned]

Hei, håper du kan svare meg på dette.

 

Jeg begynte i behandling hos psykiater i fjor høst, etter flere tunge nedturer. Fikk for noen uker siden diagnosen emosjonell ustabil personlighetsforstyrrelse. En diagnose jeg er enig i.

 

Problemet er bare at behandleren snart slutter. H*n har lenge villet henvise meg til personlighetsklinikken, men jeg holder igjen. Er redd for å starte noe så langvarig og intensivt. Siden jeg er skeptisk har de andre tilbudene bare blitt kastet ut, som psykiatrisk sykepleier, dagtilbud, avlastningsenhet, ny behandler på DPS og privatpraktiserende behandler.

 

Jeg blir forvirra og redd, føler jeg ikke jeg trenger alt dette, selv om jeg av og til har sucidal adferd. Men samtidig vil jeg jo ha hjelp.

 

Er så sliten av alt sammen nå at jeg bare har droppa å dra til psykiateren de seneste gangene. Har ikke hørt noe fra beandleren. Er det farlig å ikke få hjelp for denne personlighetsforstyrrelsen? Kan jeg bli verre uten behandling?

 

Har skjønt det slik at det er behandlingsformene dialektisk adferdsterapi (DBT) og mentaliseringsbasert terapi (MBT) som har best effekt på denne personlighetsforstyrrelsen. Men sliter med å finne ut hva de går ut på. Hva er forskjellen på dem?

 

Takk for svar!

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Er det farlig å avstå fra behandling ved eupf?

 

Her virker to faktorer mot hverandre:

 

1. Tiden. Eupf har en tendens til å bli mildere med tiden. Det skjer vanligvis en senmodning av personligheten, og på gruppenivå er symptomene langt mildere når en passerer 30 år.

 

2. På den annen side kan eupf føre en inn i så mange konfliktfylte livssituasjoner at belastningen med å mestre livet blir større og større. Det kan forverre situasjonen.

 

Jeg anbefaler at du aksepterer en eller annen veldokumentert behandlingsretning.

 

Mer leksikale spørsmål om innholdet i de ulike behandlingsretninger har jeg dessverre ikke kapasietet til å gi på dette forum. Google er vår beste venn :-)