lite kompetanse på dps

[stjernestøv]

Er det ikke lurt å ha kunnskap om diagnoser når en skal være behandler i psykiatrien?

 

Burde det ikke stilles krav om det?

 

Bare stusser på kompetansen til dps som er mangelfull, min sønn vil ikke gå der mer for han blir ikke forstått. Han er nå henvist til habiliteringen så jeg håper de kan mer der, hun på dps har ikke prøvd en gang og det skuffer. Det er trist at så unge folk blir gitt opp, det var hennes ide at han skulle slutte og det var han villig med på. Og jeg er enig, ser jo at hun ikke har gjort noe og ikke kan gjøre noe for han.

 

Tenker på hun jeg gikk til og som ikke kunne om diagnoser, er det vanlig det?

 

Jeg tror de ser ned på folk, men forstår ikke det. Pasientene kan jo mer enn dem, sykepleierene burde byttes ut med psykologer. De kunne holdt seg til blodprøver.

[Bella Dotte]

Ja, det er skremmende. Jeg fikk en spesielpedagog istedenfor psykolog som jeg hadde søkt om på DPS, fordi det ikke var noen psykologer der som kunne noe om Asperger.   Hva om jeg hadde hatt en mer "alvorlig" diagnose og trengte psykolog - jeg gjorde jo faktisk det, fikk det på habiliteringen, senere, men de skal egentlig ikke behandle mennesker med bare Asperger, de må ha en tilleggsdiagnose, for Asperger er ikke en psykisk lidelse. 

Endret 20. mai 2014 av Bella Dotte

[Bella Dotte]

Ja, det er skremmende. Jeg fikk en spesielpedagog istedenfor psykolog som jeg hadde søkt om på DPS, fordi det ikke var noen psykologer der som kunne noe om Asperger.   Hva om jeg hadde hatt en mer "alvorlig" diagnose og trengte psykolog - jeg gjorde jo faktisk det, fikk det på habiliteringen, senere, men de skal egentlig ikke behandle mennesker med bare Asperger, de må ha en tilleggsdiagnose, for Asperger er ikke en psykisk lidelse. 

 

Ja, og hvor mye kompetanse han egentlig hadde/har på Asperger, kan også diskuteres 

[slabbedask]

eg gjorde jo faktisk det, fikk det på habiliteringen, senere, men de skal egentlig ikke behandle mennesker med bare Asperger, de må ha en tilleggsdiagnose, for Asperger er ikke en psykisk lidelse. 

 

Ikke alle som er enige i det da... 

[stjernestøv]

Ja, det er skremmende. Jeg fikk en spesielpedagog istedenfor psykolog som jeg hadde søkt om på DPS, fordi det ikke var noen psykologer der som kunne noe om Asperger.   Hva om jeg hadde hatt en mer "alvorlig" diagnose og trengte psykolog - jeg gjorde jo faktisk det, fikk det på habiliteringen, senere, men de skal egentlig ikke behandle mennesker med bare Asperger, de må ha en tilleggsdiagnose, for Asperger er ikke en psykisk lidelse. 

Ja det er skremmende. De burde jo kunne om diagnoser, jeg har mistet fullstendig troen på dem.

[stjernestøv]

Og: Det er IKKE gøy å ikke ha nett, slutt med det! Snakk om å blande seg inn i andres liv

[slabbedask]

Og: Det er IKKE gøy å ikke ha nett, slutt med det! Snakk om å blande seg inn i andres liv

 

Hæææ?

[stjernestøv]

Hæææ?

Det var til en person her inne, vet nok hvem det er selv.

[Madelenemie]

Ja, det er skremmende. Jeg fikk en spesielpedagog istedenfor psykolog som jeg hadde søkt om på DPS, fordi det ikke var noen psykologer der som kunne noe om Asperger.   Hva om jeg hadde hatt en mer "alvorlig" diagnose og trengte psykolog - jeg gjorde jo faktisk det, fikk det på habiliteringen, senere, men de skal egentlig ikke behandle mennesker med bare Asperger, de må ha en tilleggsdiagnose, for Asperger er ikke en psykisk lidelse. 

Hei!

Min psykiater sier de på habiliteringen gir hjelp og støtte til mennesker med utviklingsforstyrrelser, ikke psykiske lidelser, og de aller fleste er PU.

Når jeg venter, ser jeg sjelden et "normalt" menneske, i den forstand at man kan føre en samtale med vedkommende, de fleste pasientene til min psykiater har feks alvorlig grad av autisme, eller down syndrom, eller PU. De får medisinsk behandling for feks aggresjon, epilepsi som mange har eller tics etc...

De har god kompetanse på asperger, men nå har jeg forsttt det slik at jeg går der fordi min psykiater bruker meg som en læringskilde for autisme, da hun mener jeg setter ord, nøyakig og presist på mye av det autisme handler om, og da benytter hun seg av en autist med språk. Det er lurt tenkt.

Fortsatt er hun tydeligvis overbevist om at jeg har autisme, hun nevnte det i dag igjen, i forbindelse med mine brytere, at det er 0 eller 10 og ikke noe i mellom som jeg forklarte. Enten lytter jeg, tar med meg andres ord videre til egen drøfting, eller jeg har forberedt meg godt og leder/sjefer/tar kontroll, da er bryteren på 10. Det er ikke noe mellom der:-(

Hun mente det ikke gjør noe, for med 0 og 10, så ristes det godt og kommer ut på midten sa hun, på 5.

Ja ja tenkte jeg, så får vi håpe det.

Jeg er i vertfall heldig som er så overbevisende at jeg ikke levner tvil hos andre.

Det er jo noe possitivt d

ved det.

Min psykiater hadde mye positivt å si om å ha asperger i møte med Riksen, hun mente det kommer godt med og at jeg har en fordel fordi jeg er så tydelig, og direkte.

[Madelenemie]

Er det ikke lurt å ha kunnskap om diagnoser når en skal være behandler i psykiatrien?

 

Burde det ikke stilles krav om det?

 

Bare stusser på kompetansen til dps som er mangelfull, min sønn vil ikke gå der mer for han blir ikke forstått. Han er nå henvist til habiliteringen så jeg håper de kan mer der, hun på dps har ikke prøvd en gang og det skuffer. Det er trist at så unge folk blir gitt opp, det var hennes ide at han skulle slutte og det var han villig med på. Og jeg er enig, ser jo at hun ikke har gjort noe og ikke kan gjøre noe for han.

 

Tenker på hun jeg gikk til og som ikke kunne om diagnoser, er det vanlig det?

 

Jeg tror de ser ned på folk, men forstår ikke det. Pasientene kan jo mer enn dem, sykepleierene burde byttes ut med psykologer. De kunne holdt seg til blodprøver.

Hei!

Det du kan be om er at de oppdaterer seg hva angår asperger.

Egentlig hører aspergere mere innunder habiliteringen, fordi vi blir jo ikke "friske", vi er født sånn, og trenger mer støtte og hjelp til å legge opp våre liv, riktig, med tanke på best livskvalitet, som for meg betyr studier og jobb. For andre er det kanskje støtteapparatet rundt som må informeres slik at støtten kommer den PU hemmede tilgode osv...

At det sjelden er et menneske der som ikke sitter i rullestol, hyler,, og ber masete om ulike ting, gjør ikke meg noe, jeg har ørepropper som regel alltid med meg, og lukker med de støyen ute.

Jeg trives der, selv om jeg har asperger, så tenker jeg sjelden på hva andre tenker, og der har jeg en del til felles tror jeg med de med Down syndrom og PU. Jeg er opptatt med mine ting, og ikke før idag ante jeg at andre tenker på hva andre tenker, mens de har en dialog???

Dette opplyste min psykiater meg om i dag, og jeg skal nå skrive en mail og spørre om %andelene av mennesker som sitter og tenker på hva andre tenker mens de snakker.

Jeg forstår ikke hvorfor man skal tenke på noe man ikke kan vite?

Det blir jo bare en gjettelek.

Man bør forholde seg til det man hører, kun det kan forstås.

[frosken]

Ja, det er skremmende. Jeg fikk en spesielpedagog istedenfor psykolog som jeg hadde søkt om på DPS, fordi det ikke var noen psykologer der som kunne noe om Asperger.   Hva om jeg hadde hatt en mer "alvorlig" diagnose og trengte psykolog - jeg gjorde jo faktisk det, fikk det på habiliteringen, senere, men de skal egentlig ikke behandle mennesker med bare Asperger, de må ha en tilleggsdiagnose, for Asperger er ikke en psykisk lidelse. 

Hvilken instans er det du mener ikke skal behandle mennesker med Asperger?

[stjernestøv]

Hei!

Det du kan be om er at de oppdaterer seg hva angår asperger.

Egentlig hører aspergere mere innunder habiliteringen, fordi vi blir jo ikke "friske", vi er født sånn, og trenger mer støtte og hjelp til å legge opp våre liv, riktig, med tanke på best livskvalitet, som for meg betyr studier og jobb. For andre er det kanskje støtteapparatet rundt som må informeres slik at støtten kommer den PU hemmede tilgode osv...

At det sjelden er et menneske der som ikke sitter i rullestol, hyler,, og ber masete om ulike ting, gjør ikke meg noe, jeg har ørepropper som regel alltid med meg, og lukker med de støyen ute.

Jeg trives der, selv om jeg har asperger, så tenker jeg sjelden på hva andre tenker, og der har jeg en del til felles tror jeg med de med Down syndrom og PU. Jeg er opptatt med mine ting, og ikke før idag ante jeg at andre tenker på hva andre tenker, mens de har en dialog???

Dette opplyste min psykiater meg om i dag, og jeg skal nå skrive en mail og spørre om %andelene av mennesker som sitter og tenker på hva andre tenker mens de snakker.

Jeg forstår ikke hvorfor man skal tenke på noe man ikke kan vite?

Det blir jo bare en gjettelek.

Man bør forholde seg til det man hører, kun det kan forstås.

Hun hadde nok ikke innteresse av å lære om asperger, ville bare bli kvitt problemet fort. Til H...med hele dps, noe mer tåpelig enn de skal du lete lenge etter. Forstår ikke at det er lovlig. Satser på at habiliteringen kan hjelpe, vil jo at han skal ha et godt liv.

 

Min sønn tenker ikke på hva andre tenker, ikke hva de føler heller tror jeg. Men andre folk kan jo være opptatt av hva andre folk tenker, noen er redd for hva folk tenker om dem.

[AnonymBruker]

Hvilken instans er det du mener ikke skal behandle mennesker med Asperger?

 

DPS?

Anonymous poster hash: 22289...1b3

[Bella Dotte]

Hvilken instans er det du mener ikke skal behandle mennesker med Asperger?

 

Nei, det jeg sier er at habiliteringen har som en regel at de ikke skal behandle mennesker med Asperger som bare har Asperger og ikke noen psykisk lidelse i tillegg. Så det nytter ikke å søke seg inn bare med AS som grunnlag, man må ihvertfall påberope seg litt angst eller depresjon eller noe. 

[Madelenemie]

Nei, det jeg sier er at habiliteringen har som en regel at de ikke skal behandle mennesker med Asperger som bare har Asperger og ikke noen psykisk lidelse i tillegg. Så det nytter ikke å søke seg inn bare med AS som grunnlag, man må ihvertfall påberope seg litt angst eller depresjon eller noe.

Nei, det jeg sier er at habiliteringen har som en regel at de ikke skal behandle mennesker med Asperger som bare har Asperger og ikke noen psykisk lidelse i tillegg. Så det nytter ikke å søke seg inn bare med AS som grunnlag, man må ihvertfall påberope seg litt angst eller depresjon eller noe.

Hei!

Du burde vite at habilitringen utreder og sender videre.

Jeg fikk senest for ca 2-3 uker siden beskjed om at en ung mann med autisme og mulig depresjon ikke kan få hjelp av habiliteringen, med sin depresjon, han må med den til dps, habiliteringen kan kun utrede og informere om autismediagnosen. Hans depresjon var ikke deres ansvar.

Det er nesten ingen pasienter andre enn jeg, altså svært få, som får gå der utover utredningstid, og litt videre , jeg ble kun utredet der, og har fått være der, av forsknings og studie/merkkelig interesse.

Jeg har ingen medisiner og kun asperger.

De ferreste med asperger får et sånt støtte og apparat til egen utvikling og helsegevinst.

[Madelenemie]

Hun hadde nok ikke innteresse av å lære om asperger, ville bare bli kvitt problemet fort. Til H...med hele dps, noe mer tåpelig enn de skal du lete lenge etter. Forstår ikke at det er lovlig. Satser på at habiliteringen kan hjelpe, vil jo at han skal ha et godt liv.

 

Min sønn tenker ikke på hva andre tenker, ikke hva de føler heller tror jeg. Men andre folk kan jo være opptatt av hva andre folk tenker, noen er redd for hva folk tenker om dem.

Hei!

Hvis du får han inn på habiliteringen må du være lur/finne på en god grunn for at han skal få være der.

Jeg vet ikke hva, men kom på, kanskje han vil prøve oxytocin?

Det er en studie i Oslo nå, og de kartlegger mulig effekt av oxytocin, de sier i Oslo at de gir det for å bekrefte eller avkrefte en evt autisme, sa psykiateren på Ullevål, det syns jeg hørtes dramatisk og bestemt ut, da jeg ikke kan forstå det er bellegg for noe sånt...enda, men det sa hun.

Jeg har begynt på oxytocin igjen og har det bra, min mann merer størst forskjell, men likevel kan den lille bedringen være av betydning for din sønn og kanksje deg. Det er ingen bivirkninger, man blir bare mer fleksibel, og rolig.

Lykke til:-)

[stjernestøv]

Hei!

Hvis du får han inn på habiliteringen må du være lur/finne på en god grunn for at han skal få være der.

Jeg vet ikke hva, men kom på, kanskje han vil prøve oxytocin?

Det er en studie i Oslo nå, og de kartlegger mulig effekt av oxytocin, de sier i Oslo at de gir det for å bekrefte eller avkrefte en evt autisme, sa psykiateren på Ullevål, det syns jeg hørtes dramatisk og bestemt ut, da jeg ikke kan forstå det er bellegg for noe sånt...enda, men det sa hun.

Jeg har begynt på oxytocin igjen og har det bra, min mann merer størst forskjell, men likevel kan den lille bedringen være av betydning for din sønn og kanksje deg. Det er ingen bivirkninger, man blir bare mer fleksibel, og rolig.

Lykke til:-)

Kan snakke med dem om oxytocin, men min sønn er svært skeptisk til medisiner. De sa de kunne hjelpe til i forhold til nav...tilrettelegging av tiltak. Og hjelp over til voksen livet. Er spent på det, håper det ikke er så lenge til han får time.

[Madelenemie]

Kan snakke med dem om oxytocin, men min sønn er svært skeptisk til medisiner. De sa de kunne hjelpe til i forhold til nav...tilrettelegging av tiltak. Og hjelp over til voksen livet. Er spent på det, håper det ikke er så lenge til han får time.

Hei!

Skjønner det. Jeg er skeptisk selv, vil ikke gå på faste medisiner.

Oxytocin er et velværehormon som frigjøres ved feks kontakt med andre mennesker, vi med autisme har lite/ mindre frigjøring av det enn andre. Det er nesespray og tas ved behov. Jeg tar det litt sånn hele dagen fordi jeg merker at jeg blir mer rolig, andre merker oftest ingenting. Frigjøres ellers i stor grad under amming og fødsel:-) lystbetonte perioder for meg:-)

Det blir som med melatonin, søvnhormon, man blir ikke styrt av medisiner man mer tar det når man kjenner behov:-) og det er ikke avhengighetsdannende. Hormonet virker også foryngende og har mange helsegevinster, litt som med melatonin:-)

[stjernestøv]

Hei!

Skjønner det. Jeg er skeptisk selv, vil ikke gå på faste medisiner.

Oxytocin er et velværehormon som frigjøres ved feks kontakt med andre mennesker, vi med autisme har lite/ mindre frigjøring av det enn andre. Det er nesespray og tas ved behov. Jeg tar det litt sånn hele dagen fordi jeg merker at jeg blir mer rolig, andre merker oftest ingenting. Frigjøres ellers i stor grad under amming og fødsel:-) lystbetonte perioder for meg:-)

Det blir som med melatonin, søvnhormon, man blir ikke styrt av medisiner man mer tar det når man kjenner behov:-) og det er ikke avhengighetsdannende. Hormonet virker også foryngende og har mange helsegevinster, litt som med melatonin:-)

Virker jo som om det er en kjempebra medisin Veldig bra at den hjelper deg, kanskje den kan hjelpe min sønn også. Skal ta det opp med dem.

[slabbedask]

Hei!

Du burde vite at habilitringen utreder og sender videre.

Jeg fikk senest for ca 2-3 uker siden beskjed om at en ung mann med autisme og mulig depresjon ikke kan få hjelp av habiliteringen, med sin depresjon, han må med den til dps, habiliteringen kan kun utrede og informere om autismediagnosen. Hans depresjon var ikke deres ansvar.

 

Det er jo også det hun skriver: "DPS skal egentlig ikke behandle mennesker med bare Asperger, de må ha en tilleggsdiagnose"