NHD Remeron og vekt

[AnonymBruker]

Kommer en evt vektoppgang bare pga økt inntak mat/drikke, eller spiller andre faktorer inn.

Anonymous poster hash: b433f...fc1

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Kun økt matinntak.

[AnonymBruker]

Kun økt matinntak.

 

Det er helt utelukket av Remeron kan påvirke ting som blodsukker og stoffskifte?

Anonymous poster hash: 214dd...c19

[ISW]

Jeg leste en gang en artikkel som sa at Remeron hadde andre effekter enn bare økt apetitt. I korte trekk handlet det om redusert kortisolutskillelse som økte insulinutskillelsen (fettlagringshormonet) og at man derfor lettere lagrer fett. I tillegg til at blokkaden av alfa-2-reseptorer i seg selv økte insulinutskillelsen (og dermed fettlagringen).

 

Men jeg regner med at NHD er up to date og har rett

 

Personlig følte jeg at det lå noe annet bak min vektøkning enn kun økt apetitt. Men det var jo en subjektiv opplevelse.

[AnonymBruker]

Jeg leste en gang en artikkel som sa at Remeron hadde andre effekter enn bare økt apetitt. I korte trekk handlet det om redusert kortisolutskillelse som økte insulinutskillelsen (fettlagringshormonet) og at man derfor lettere lagrer fett. I tillegg til at blokkaden av alfa-2-reseptorer i seg selv økte insulinutskillelsen (og dermed fettlagringen).

 

Jeg leste også noe om dette et sted en gang.

 

 

Personlig følte jeg at det lå noe annet bak min vektøkning enn kun økt apetitt. Men det var jo en subjektiv opplevelse.

 

Har opplevd akkurat det samme.

Anonymous poster hash: 3634b...0d3

[AnonymBruker]

Jeg leste en gang en artikkel som sa at Remeron hadde andre effekter enn bare økt apetitt. I korte trekk handlet det om redusert kortisolutskillelse som økte insulinutskillelsen (fettlagringshormonet) og at man derfor lettere lagrer fett. I tillegg til at blokkaden av alfa-2-reseptorer i seg selv økte insulinutskillelsen (og dermed fettlagringen).

 

Men jeg regner med at NHD er up to date og har rett

 

Det er jeg ikke så sikker på...

 

Personlig følte jeg at det lå noe annet bak min vektøkning enn kun økt apetitt. 

 

 

Det hadde jeg også.

Anonymous poster hash: 214dd...c19

[helseangst]

 

Det er jeg ikke så sikker på...

 

 

Det hadde jeg også.

Anonymous poster hash: 214dd...c19

 

Jeg har også følt på det samme. Jeg har prøvd å ta meg sammen i et par uker nå, men jeg klarer ikke å gå ned. Så nå skal jeg prøve meg uten eller eventuelt en annen type medikament. 

[AnonymBruker]

Jeg har også følt på det samme. Jeg har prøvd å ta meg sammen i et par uker nå, men jeg klarer ikke å gå ned. Så nå skal jeg prøve meg uten eller eventuelt en annen type medikament. 

 

Har ikke hatt noe problem å gå ned på Cipralex.

Anonymous poster hash: 214dd...c19

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Jeg leste en gang en artikkel som sa at Remeron hadde andre effekter enn bare økt apetitt. I korte trekk handlet det om redusert kortisolutskillelse som økte insulinutskillelsen (fettlagringshormonet) og at man derfor lettere lagrer fett. I tillegg til at blokkaden av alfa-2-reseptorer i seg selv økte insulinutskillelsen (og dermed fettlagringen).

 

Men jeg regner med at NHD er up to date og har rett

 

Personlig følte jeg at det lå noe annet bak min vektøkning enn kun økt apetitt. Men det var jo en subjektiv opplevelse.

Teoretisk er dette korrekt. Men i det praktiske liv må en vurdere hvor stor del av vektøkningen skyldes økt inntak av energi, og hvor stor del skyldes at en "nyttiggjør" seg energien bedre. Min erfaring er at de pasienter som klarer å holde inntaket konstant, de legger heller ikke på seg i en grad at de bryr seg om det.

 

Litt utenom tema: Jeg har ofte lurt på hvorfor påståtte bivirkninger "clustrer" seg. Det er nesten alltid de samme pasientene som mener de får alvorlige bivirkninger på "alle" medikamenter, og det er de samme som tåler "alle" medikamenter godt. Er dette bare nok en variant av "..ikke så viktig hvordan du har det, men hvordan du tar det"?

[Gjest]

Teoretisk er dette korrekt. Men i det praktiske liv må en vurdere hvor stor del av vektøkningen skyldes økt inntak av energi, og hvor stor del skyldes at en "nyttiggjør" seg energien bedre. Min erfaring er at de pasienter som klarer å holde inntaket konstant, de legger heller ikke på seg i en grad at de bryr seg om det.

 

Litt utenom tema: Jeg har ofte lurt på hvorfor påståtte bivirkninger "clustrer" seg. Det er nesten alltid de samme pasientene som mener de får alvorlige bivirkninger på "alle" medikamenter, og det er de samme som tåler "alle" medikamenter godt. Er dette bare nok en variant av "..ikke så viktig hvordan du har det, men hvordan du tar det"?

Målet må vel være best mulig virkning med minst mulig bivirkning.  Jeg gikk selv en periode på remeron.  Hadde veldig god effekt, men enorm stor matlyst.  Jeg godtok noen kilo opp.  Men når jeg bare tenkte på mat.  Ikke kunne sitte oppe en kveld for å nyte kvelden på grunn av et enormt matsug, så ble det en situasjon som gav meg veldig dårligere livskvalitet som igjen førte til at jeg begynte å bli deprimert.  Da så jeg ikke lenger hensikten med å fortsette, men heller prøve noe annet.

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

  Da så jeg ikke lenger hensikten med å fortsette, men heller prøve noe annet.

Enig!

[ISW]

Teoretisk er dette korrekt. Men i det praktiske liv må en vurdere hvor stor del av vektøkningen skyldes økt inntak av energi, og hvor stor del skyldes at en "nyttiggjør" seg energien bedre. Min erfaring er at de pasienter som klarer å holde inntaket konstant, de legger heller ikke på seg i en grad at de bryr seg om det.

 

Litt utenom tema: Jeg har ofte lurt på hvorfor påståtte bivirkninger "clustrer" seg. Det er nesten alltid de samme pasientene som mener de får alvorlige bivirkninger på "alle" medikamenter, og det er de samme som tåler "alle" medikamenter godt. Er dette bare nok en variant av "..ikke så viktig hvordan du har det, men hvordan du tar det"?

 

Jeg skjønner jo at Remeron ikke bryter fysikkens lover om at energi ikke kan oppstå eller forsvinne da Forstår at det til syvende og sist koker ned til at inntar du færre kalorier enn du bruker, da går du ned i vekt, og motsatt. Som jeg har nevnt før synes jeg lavkarbo er en god strategi for vektnedgang på Remeron - da er jo ikke insulin et tema uansett.

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Enig med deg. For personer med vektproblemer er seponering av snop og brus helt nødvendig.

[ISW]

Enig med deg. For personer med vektproblemer er seponering av snop og brus helt nødvendig.

 

Du vet at du har vært lege i noen tiår når du snakker om seponering av snop og brus

 

Men fra spøk til alvor: Et innspill jeg må komme med er at jeg synes helsevesenet bør jobbe litt mer preventivt når det gjelder vektøkning fra medikamenter. Det er individets ansvar, ja, men på samme måte som du rekvirerer jevnlige blodprøver hos de som tar Leponex og Lithium, så bør det kanskje tilbys jevnlig rådgivning mht vektkontroll ved bruk av Remeron, Zyprexa, Seroquel, osv, evt. av ernæringsfysiolog.

 

Nå opplever jeg at både meg selv og mange her på forumet, bråseponerer Remeron når det plutselig går opp for en selv eller legen at vekten har økt 15 kg. Eventuelt med Zyprexa at man bare aksepterer at vektøkning er et nødvendig onde.

 

Det er synd, for dette er vel gode medisiner som mange kan få god hjelp av. Men det vil vel betinge at man også får hjelp mot denne bivirkningen.

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Vi har som rutine/prosedyre at vi måler høyde og vekt (og dermed også BMI) på alle pasienter som starter med den type medisiner som du nevner.

 

Samtidig forteller vi om risikoen for vektøkning og at forebyggende tiltak virker best om de settes inn med en gang.

 

Mitt kliniske inntrykk er at langt færre pasienter får problemer etter kun disse enkle tiltakene.

[AnonymBruker]

Hva gjør man dersom man er avhengig av sjokolade da?

Anonymous poster hash: f8c8e...1a5

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Først kvitter en seg med vrangforestillingen/unnskyldningen om at en er avhengig. En synes det er utrolig godt og ønsker å tilfredsstille sin egen lyst.

 

Så aksepterer en at en har en egen vilje som er overordnet lysten.

[AnonymBruker]

Litt utenom tema: Jeg har ofte lurt på hvorfor påståtte bivirkninger "clustrer" seg. Det er nesten alltid de samme pasientene som mener de får alvorlige bivirkninger på "alle" medikamenter, og det er de samme som tåler "alle" medikamenter godt. Er dette bare nok en variant av "..ikke så viktig hvordan du har det, men hvordan du tar det"?

 

Kan det være at  de som faktisk alltid klager, får mer og sterkere bivirkninger og ubehag enn andre pga at de er rammet på en annen måte/hardere enn andre angstpasienter?

 

Selv sliter jeg med flere angstlidelser i tilleg til alvorlig depresjon. Jeg er selv tidvis hypokonder og nevrotisk, og tror mye av det henger sammen med at jeg har BP2 og det skal så lite til at jeg havner i kjelleren og kan bli der en stund, både i forhold til depresjoner og angst. Benzo noen ganger i uka har også gjort hele tilværelsen min bedre. Problemet er at det får jeg heller ikke utskrevet av legen, selv om jeg ikke har noen historie med overforbruk eller misbruk av noe slag.

 

Når det gjelder medisintoleranse tolerer jeg allikevel det meste av medisiner jeg har forsøkt, men mange har rett og slett ikke hjulpet særlig etter nøye utprøving, og noen har hatt så alvorlige bivirkninger at legen har seponert dem.

 

Ang. Remeron spesielt, var jeg veldig fornøyd med den i forhold til søvn, og falle til ro om kvelden. Men jeg la på meg en masse kg, noe som igjen gjorde at jeg fikk lite energi og overskudd over tid og gjorde meg mer følelsesmessig ustabil og deprimert. Klarte å ta av meg en masse kg igjen med en god del selvdisiplin ift matinntak og ignorering av kroppens evinnelige signaler om at jeg måtte spise hele tiden., Så det er jo slett ikke umulig. Men det mistet også sin virkning på søvn og ro på kvelden etterhvert.

 

Anonymous poster hash: 3634b...0d3

[Nycora]

For meg har det ikke noe å si om jeg er 10 kg tyngre enn nå på medisiner. Det var jeg da jeg brukte litium. Måtte slutte pga andre bivirkninger. Det samme har vært for alle medisiner jeg har brukt.

Bryker nå kun wellbutrin. Føles som jeg står på kanten av et stup og at fanden selv er etter meg. Dette medfører at jeg er i stor aktivitet og går ned i vekt. Hadde jeg kunnet velge, ville jeg gått på annen medisin uansett vektoppgang. Jeg vil heller være feit og lykkelig enn tynn og et løpende nervevrak :-(.

[missmas]

Jeg gikk opp 28 kg av zyprexa og seroquel. Jeg fikk ingen informasjon om at medikamentene fører til vektøkning og sykt høy matlyst, så jeg registrerte ikke at matlysten av unormal. Det var jo så mye som måtte til for å bli mett, så da spiste jeg så mye, og jeg hadde alltid vært tynn og tålt å leve på junk food og godteri. Var innlagt på DPS da jeg brukte zyprexa, og dagene gikk med på at en student som jobbet der spurte om vi skulle lage vafler. Jeg sa selvfølgelig ja, og este ut. Var så godt med vafler! Da vektøkningen begynte bli uakseptabel fikk jeg skifte til Zeldox, men den tålte jeg ikke, fikk angst og sinne, slå hånda i veggen i frustrasjon. Og zyprexa hadde funket så bra, at jeg byttet tilbake. La på meg enda mer, og fikk så seroquel. Men beskjed om at seroquel, den går man IKKE opp i vekt av. Vel, jeg fikk sånn søtsug at jeg begynte kaste opp maten flere ganger daglig. Da jeg sluttet på seroquel, sluttet jeg å kaste opp fordi jeg sluttet spise så mye, og jeg raste ned 20 kg uten problem takket være trening. Men da var jeg blitt vant til å ha former, så jeg begynte spise junk for å legge på meg igjen og få tilbake formene haha! Så satte litiumtørsten inn og jeg levde på coca cola og la på meg alt igjen. Men nå har jeg gått ned 3 kg ved å kutte coca cola og melk og gått over til å spise fisk. Så jeg håper jeg går ned enda mer =) Bruker abilify og det gir ikke den syke ulvehungeren jeg fikk på zyprexa og seroquel. Men jeg føler det er hakket vanskeligere å gå ned i vekt på den enn uten? Men jeg trener og spiser sunt og kutter cola og melk og mer kan jeg ikke gjøre. Vi får se om jeg ender opp slank igjen.