Ønsker hjelp men tør ikke

[Gjest Anonym bruker]

Jeg har alltid ansett meg som psykisk sterk , men det ser ikke ut til å gjelde lenger. Jeg har for såvidt insett at jeg er deprimert, men jeg er redd for å be om hjelp. Min største frykt er at noen skal se meg gråte. Jeg har ikke grått på mange

år og nå gråter jeg så snart jeg er for meg selv. Jeg er redd for å bli sett ned på, svak å sytete. Ikke vet jeg hva jeg skal si heller. Hvordan møter leger/ psykologer pasienter som begynner å gråte ?

[frosken]

Hvordan møter leger/ psykologer pasienter som begynner å gråte ?

 

De forholder seg passive (tilbyr evt. Kleenex). Både leger og psykologer er vant til å se folk gråte, det er ikke noe oppsiktsvekkende at en pasient gråter.

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Helt enig med frosken.

 

Hun gråt lett og ofte. Har aldri hørt at noen har sett på henne som svak og sytete:

 

http://no.wikipedia.org/wiki/Gro_Harlem_Brundtland

[iAnonym]

Jeg er redd for å bli sett ned på, svak å sytete.

 

Om du føler noe sterkt tenker du vel at andre føler det samme... naturlig nok. Men jeg tror ikke flesteparten på dette området føler det samme som deg. Antar at det bare er deg selv du er så tøff mot... hvorfor bare deg? Fortjener du det?

[DoleMari]

Jeg gråter hver gang jeg er hos psykologen jeg... føler jo at jeg gråter litt mye, men hun møter meg alltid med forståelse og trygghet om at det lov å gråte der. Og så føler jeg meg mye bedre etterpå!

[AnonymBruker]

Om du føler noe sterkt tenker du vel at andre føler det samme... naturlig nok. Men jeg tror ikke flesteparten på dette området føler det samme som deg. Antar at det bare er deg selv du er så tøff mot... hvorfor bare deg? Fortjener du det?

Du har rett, jeg forventer ikke det av andre. Jeg er bare redd for å bli avvist med at jeg må ta meg sammen og ikke overdrive.

Anonymous poster hash: 0a303...183

[AnonymBruker]

Så klarte jeg å bestille time hos psykolog allikevel.

Kan ikke huske sist jeg har vært så redd for å slå et tlf nr. Jeg klarte knapt å snakke, så jeg gjorde sikkert ikke så veldig godt inntrykk akkurat. Men nå er det gjort og jeg jeg er litt lettet og stolt for at jeg klarte det.

Jeg gruer meg, for jeg har ingen anelse om hva jeg skal si.

Anonymous poster hash: 0a303...183

[AnonymBruker]

Jeg har alltid ansett meg som psykisk sterk , men det ser ikke ut til å gjelde lenger. Jeg har for såvidt insett at jeg er deprimert, men jeg er redd for å be om hjelp. Min største frykt er at noen skal se meg gråte. Jeg har ikke grått på mange

år og nå gråter jeg så snart jeg er for meg selv. Jeg er redd for å bli sett ned på, svak å sytete. Ikke vet jeg hva jeg skal si heller. Hvordan møter leger/ psykologer pasienter som begynner å gråte ?

De tar frem en pakke kleenex og så samtaler man om det problematiske. 

Anonymous poster hash: e10d4...c8b

[XbellaX]

Så klarte jeg å bestille time hos psykolog allikevel.

Kan ikke huske sist jeg har vært så redd for å slå et tlf nr. Jeg klarte knapt å snakke, så jeg gjorde sikkert ikke så veldig godt inntrykk akkurat. Men nå er det gjort og jeg jeg er litt lettet og stolt for at jeg klarte det.

Jeg gruer meg, for jeg har ingen anelse om hva jeg skal si.

Anonymous poster hash: 0a303...183

 

Du skal ta tak i det som er vanskelig. Forsøk å forbered deg godt. Ha gjerne en notatbok som du kan skrive ned tanker, bekymringer, hva enn det er som gjør at livet ditt er vanskelig akkurat nå. Ta denne boken med i timene, og bruk den flittig mellom timene. 

[DoleMari]

Du skal ta tak i det som er vanskelig. Forsøk å forbered deg godt. Ha gjerne en notatbok som du kan skrive ned tanker, bekymringer, hva enn det er som gjør at livet ditt er vanskelig akkurat nå. Ta denne boken med i timene, og bruk den flittig mellom timene. 

Ja, det er lurt. Jeg har alltid med meg en notatblokk og penn, for plutselig har jeg en tanke som kan plage meg veldig- skriver den da ned og da kommer det gjerne flere ting også..

 

Dessuten er det ingen "eksamen" du skal til. Kanskje du trenger å jobbe med å ikke være så flink hele tiden?

[AnonymBruker]

Takk for gode råd fra dere.

Anonymous poster hash: 0a303...183

[AnonymBruker]

Det kommer også an på hva en gråter for. Min erfaring er at prester og sjelesørgere er de mest aksepterende personene å betro seg til.

Anonymous poster hash: 3a7e8...249