Hvem bør betale?

[frosken]

Jeg går ut fra at hun har en del mer enn en uføretrygdet. Det å tenke seg inn i hvordan det er med dårligere råd enn en selv har er det ikke alle som klarer. De glemmer hvordan det er.

Tja... jeg tror at om jeg var den med dårligst råd, så ville jeg foretrekke at venner i en slik situasjon tok initiativ til noe de hadde lyst til og så ville jeg selv ta ansvar for å si ja eller nei til forslaget. Jeg ville mislike om andre tok for gitt at jeg ikke hadde råd til middag på en fin restaurant uten at jeg selv hadde sagt det.

 

I en situasjon som den trådstarter beskriver, så ville jeg kanskje ha sagt at jeg gjerne ville være med på middag men at jeg da ikke i tillegg hadde penger til gave.

[Gjest]

Tja... jeg tror at om jeg var den med dårligst råd, så ville jeg foretrekke at venner i en slik situasjon tok initiativ til noe de hadde lyst til og så ville jeg selv ta ansvar for å si ja eller nei til forslaget. Jeg ville mislike om andre tok for gitt at jeg ikke hadde råd til middag på en fin restaurant uten at jeg selv hadde sagt det.

 

I en situasjon som den trådstarter beskriver, så ville jeg kanskje ha sagt at jeg gjerne ville være med på middag men at jeg da ikke i tillegg hadde penger til gave.

Vi er vel alle forskjellige.  Jeg ville nok ha foretrukket at hun tok hensyn til min situasjon hvis det bare var jeg og en venninne som skulle ut.  Skulle hun bedt en hel gjeng stiller det seg annerledes.  Men da ville jeg takket nei hvis jeg ikke hadde økonomi til det.

 

Du skriver hva hun har lyst til.  Men jeg tror hun kan få en vel så stor glede med å gå ut med venninnen på en rimelig restaurant.  Det viktigst med å gå ut i lag må jo være samholdet.

Endret 21. mai 2014 av eller

[AnonymBruker]

Men jeg er oppriktig nysgjerrig på hvordan man bør ordlegge seg hvis man inviterer på middag, og spanderer, kontra når man bare spør om man skal gå ut og spise sammen.

 

Noe sånt som: "Har du lyst til å spise middag med meg på restaurant x på fredag? Jeg spanderer!"

Anonymous poster hash: bda7e...5fc

[Bella Dotte]

Noe sånt som: "Har du lyst til å spise middag med meg på restaurant x på fredag? Jeg spanderer!"

Anonymous poster hash: bda7e...5fc

 

Aha!  Ja, det burde være tydelig nok! 

[ISW]

Jeg ville sett på det som frekt å invitere noen på middag og forvente at de betaler, spesielt hele måltidet.

Jeg synes hun bør betale, men du burde nok tilby deg å dele.

[Madelenemie]

 

Har ei venninne som fyller år. (Rundt år.) Hun spurte meg om jeg ville være med henne på restaurant å spise på dagen hennes. Altså hun inviterer.

 

Hvem bør betale? Hun, jeg eller dele på regninga?

 

Ikke si at jeg er kjip siden jeg ikke sier umiddelbart at jeg skal spandere for jeg har dårlig råd...

 

Ville bare høre deres mening.. :-)

Anonymous poster hash: e9630...b47

Anonymous poster hash: e9630...b47

 

Hei!

 

Det er enkelt, dette er et spørsmål om du vil bli med ut å spise, det er ingen invitasjon.

 

Vi har ved noen anledninger invitert mennesker formelt til å spise med oss på et utested, det er da opplagt at vi betaler alt, men vi har så invitert formelt, og fastsatt dag og tid.,

 

Du har fått et spørsmål, og da er det sånn at du takker ja om du har lyst og betaler for deg,. og sier nei, om det av ulike grunner ikke passer deg.

 

Jeg liker at man uansett spist og drukket deler en regning på antall mennesker, ikke at man sitter gjerrig og regner på akkurat hva man selv inntok. Evt kan èn "betale" dra kort, og de andre gi tilbake. Jeg har gjort dette flere ganger, bedt min venn betale for å gjøre det enklere for kelneren, så tar jeg ut og betaler tilbake, eller omvendt.

[laban]

Du har fått et spørsmål, og da er det sånn at du takker ja om du har lyst og betaler for deg,. og sier nei, om det av ulike grunner ikke passer deg.

 

Jeg liker at man uansett spist og drukket deler en regning på antall mennesker, ikke at man sitter gjerrig og regner på akkurat hva man selv inntok.

Da kan det jo bli vanskelig å si jatakk for en som har dårlig råd, selv om h*n egentlig kunne blitt med, bestilt noe rimelig og betalt bare for seg? Så det prinsippet kan man ikke alltid gjennomføre. Spesielt hvis noen har drukket alkohol (som er svindyrt på restaurant) og andre ikke, er det ikke "gjerrig" å la være å betale for dette, når man selv har drukket noe med normal pris.

Hvis man spiser og drikker omtrent det samme og ingen har dårlig råd, er jeg enig i at det kan gå greit å dele likt. Men det forutsetter at man vet at ingen føler seg presset til å bli med på det.

Endret 22. mai 2014 av laban

[Gjest Xtra]

 

Jeg liker at man uansett spist og drukket deler en regning på antall mennesker, ikke at man sitter gjerrig og regner på akkurat hva man selv inntok. Evt kan èn "betale" dra kort, og de andre gi tilbake. Jeg har gjort dette flere ganger, bedt min venn betale for å gjøre det enklere for kelneren, så tar jeg ut og betaler tilbake, eller omvendt.

 

Om man har omtrent like god råd og er innstilt på dette, er vel løsningen grei. Ellers ikke. Glemmer ikke de få gangene jeg gikk i denne fella da jeg var yngre og hadde strammere økonomi; var på fin restaurant, og mens de andre koste seg med mange retter og viner, bestilte jeg kun en hovedrett og et glass vin eller to. Da blir man litt lang i maska når de andre sier at vi for enkelthets skyld deler regningen likt.

 

Når jeg er ute med venner nå deler vi omtrent bestandig likt. Hender vi gjør unntak om enkelte omtrent ikke har bestilt noen ting.

[Bella Dotte]

Det er enkelt, dette er et spørsmål om du vil bli med ut å spise, det er ingen invitasjon.

 

Vi har ved noen anledninger invitert mennesker formelt til å spise med oss på et utested, det er da opplagt at vi betaler alt, men vi har så invitert formelt, og fastsatt dag og tid.,

 

OK, men skriver dere da "Dette er en invitasjon." Hvordan fortsetter det? Jeg har visst aldri fått en slik, skjønner jeg 

 

 

Du har fått et spørsmål, og da er det sånn at du takker ja om du har lyst og betaler for deg,. og sier nei, om det av ulike grunner ikke passer deg.

 

Jeg liker at man uansett spist og drukket deler en regning på antall mennesker, ikke at man sitter gjerrig og regner på akkurat hva man selv inntok. Evt kan èn "betale" dra kort, og de andre gi tilbake. Jeg har gjort dette flere ganger, bedt min venn betale for å gjøre det enklere for kelneren, så tar jeg ut og betaler tilbake, eller omvendt.

 

 

 

Jeg synes det er naturlig og mest rettferdig at alle betaler for seg selv, om det ikke er et par eller en familie - det har blitt mer vanlig på utesteder at betjeningen antar at alle betaler for seg selv, og de gjør det lettvint, vanligvis er det lett å legge sammen hva man har spist/drukket. 

 

Men på 17. mai ble det litt kinkig, for vi var først seks personer som delte på tre forskjellige pizzaer, så kom det en til og spiste med oss, og han kjøpte vel et par øl. Noen av oss drakk brus, andre bare vann. Så kom det en til som muligens bare tok ett pizzastykke. Etterpå bestilte vi to kanner med kaffe som fem av oss delte, og ca halvparten av oss bestilte desserter, av forskjellig type og pris. HVORDAN I HULESTE ER DET MENINGEN AT MAN SKAL KUNNE DELE DETTE RETTFERDIG? Vi delte hele regningen på åtte, og ga han som hadde spist minst, litt penger hver. 

[Kayia]

Men jeg er oppriktig nysgjerrig på hvordan man bør ordlegge seg hvis man inviterer på middag, og spanderer, kontra når man bare spør om man skal gå ut og spise sammen.

"Jeg blir førti neste xxxdag, og har kjempelyst til å spandere på deg middag for å feire litt. Har du mulighet til å bli med på XX xxxdag i xx-tiden?"

 

vs.

 

"Jeg blir førti neste xxxdag, og kunne tenkt meg å gå ut og spise. Det er ganske dyrt på XX men kunne du likevel tenke deg å slå følge? Vi kan evt spise et annet sted? Er du forresten ledig"

[Kayia]

Hei!

 

Det er enkelt, dette er et spørsmål om du vil bli med ut å spise, det er ingen invitasjon.

 

Vi har ved noen anledninger invitert mennesker formelt til å spise med oss på et utested, det er da opplagt at vi betaler alt, men vi har så invitert formelt, og fastsatt dag og tid.,

 

Du har fått et spørsmål, og da er det sånn at du takker ja om du har lyst og betaler for deg,. og sier nei, om det av ulike grunner ikke passer deg.

 

Jeg liker at man uansett spist og drukket deler en regning på antall mennesker, ikke at man sitter gjerrig og regner på akkurat hva man selv inntok. Evt kan èn "betale" dra kort, og de andre gi tilbake. Jeg har gjort dette flere ganger, bedt min venn betale for å gjøre det enklere for kelneren, så tar jeg ut og betaler tilbake, eller omvendt.

Enig i alt du sier her

[Kayia]

Om man har omtrent like god råd og er innstilt på dette, er vel løsningen grei. Ellers ikke. Glemmer ikke de få gangene jeg gikk i denne fella da jeg var yngre og hadde strammere økonomi; var på fin restaurant, og mens de andre koste seg med mange retter og viner, bestilte jeg kun en hovedrett og et glass vin eller to. Da blir man litt lang i maska når de andre sier at vi for enkelthets skyld deler regningen likt.

 

Når jeg er ute med venner nå deler vi omtrent bestandig likt. Hender vi gjør unntak om enkelte omtrent ikke har bestilt noen ting.

Enig i det forsåvidt, svarte litt for kjapt på Madelenemies innlegg fordi jeg er enig i prisippet splitte sånn circum-sarum-og-ellers-etter-fornuft, og det innebærer i praksis å ta hensyn til at noen drikker masse mens andre knapt spiser eller drikker + antall medlemmer i en familie..

[Bella Dotte]

"Jeg blir førti neste xxxdag, og har kjempelyst til å spandere på deg middag for å feire litt. Har du mulighet til å bli med på XX xxxdag i xx-tiden?"

 

vs.

 

"Jeg blir førti neste xxxdag, og kunne tenkt meg å gå ut og spise. Det er ganske dyrt på XX men kunne du likevel tenke deg å slå følge? Vi kan evt spise et annet sted? Er du forresten ledig"

 

Tuuusen takk! 

[Gjest]

Hei!

 

Det er enkelt, dette er et spørsmål om du vil bli med ut å spise, det er ingen invitasjon.

 

Vi har ved noen anledninger invitert mennesker formelt til å spise med oss på et utested, det er da opplagt at vi betaler alt, men vi har så invitert formelt, og fastsatt dag og tid.,

 

Du har fått et spørsmål, og da er det sånn at du takker ja om du har lyst og betaler for deg,. og sier nei, om det av ulike grunner ikke passer deg.

 

Jeg liker at man uansett spist og drukket deler en regning på antall mennesker, ikke at man sitter gjerrig og regner på akkurat hva man selv inntok. Evt kan èn "betale" dra kort, og de andre gi tilbake. Jeg har gjort dette flere ganger, bedt min venn betale for å gjøre det enklere for kelneren, så tar jeg ut og betaler tilbake, eller omvendt.

Jeg synes ingenting om å dele regningen.  Hvis alle spiser ca likt er det ikke nødvendig å regne på ører og kroner, men hvis en har dårlig råd og kjøper billigste middag og drikker vann til mens de andre spanderer på seg en dyr middag og alkohol så kan ikke jeg se fornuften i at en skal dele likt.  Heldigvis er det vanlig å betale hver for seg de gangene jeg er ute med andre og spiser.  

 

Jeg reagerer på den trenden når en går ut og spiser.  Jeg er redd det er mange med dårlig råd som enten bruker mer til slike ting enn de har økonomi til, eller at de må trekke seg bort fra vennesamlinger på restaurant.  

 

En ting jeg lurer på.  Er det nesten avleggs å samle vennegjengen rundt stuebordet med en kopp kaffe og hjemmebakt?

Endret 22. mai 2014 av eller

[Gjest Gargamel]

 

En ting jeg lurer på.  Er det nesten avleggs å samle vennegjengen rundt stuebordet med en kopp kaffe og hjemmebakt?

 

Nei. Å bake selv eller lage annen mat fra bunnen av er tvert om veldig trendy. Grunnen til at folk heller går ut er at de har for lite tid og for mye penger.

[Gjest]

Nei. Å bake selv eller lage annen mat fra bunnen av er tvert om veldig trendy. Grunnen til at folk heller går ut er at de har for lite tid og for mye penger.

Jeg tenkte helst på det og samles i hjemmene istedenfor å bruke mye penger på en restaurant.  Jeg har fått inntrykk at ihvertfall i oslo er det blitt mer uvanlig.  Som du skriver så har folk for mye penger.  Men det er også mange som bruker mer penger enn  de har til slike ting. Og jeg er redd det også er en del som føler seg presset til å bruke mer enn de har. Hvis ikke så vil de føle seg utenfor.

[Gjest Gargamel]

Jeg tenkte helst på det og samles i hjemmene istedenfor å bruke mye penger på en restaurant.  Jeg har fått inntrykk at ihvertfall i oslo er det blitt mer uvanlig.  Som du skriver så har folk for mye penger.  Men det er også mange som bruker mer penger enn  de har til slike ting. Og jeg er redd det også er en del som føler seg presset til å bruke mer enn de har. Hvis ikke så vil de føle seg utenfor.

 

Det har helt klart blitt mer uvanlig å be folk hjem til seg. Jeg mente bare at det i alle fall ikke har blitt "feil" å invitere venner hjem på kaffe og hjemmebakt. Jeg synes i alle fall sånt er superhyggelig.

[AnonymBruker]

I min vennekrets blir det invitert hjem (sånn ca. på omgang) 80-90% av gangene. (Bor i byområde, men ikke Oslo, og de fleste har romslige hus å invitere til, der det ikke er naboer som krever at det skal være helt stille klokken 23:00) Av og til har noen lyst til å gå ut å spise, kanskje drikke/nyte noen gode drinker etterpå, og da blir det gjerne spurt om andre vil slenge seg med. 

 

Det jeg stusser litt over er trenden med å ta med medbrakt når man blir invitert hjem (annet enn en flaske vin til vertskapet e.l.). Inviterer vi på middag, planlegger vi og kjøper inn passelige mengder vin/øl som passer til måltidet, og sørger for å ha litt for enhver smak til etterpå også, men i nesten 98% av gangene har folk med seg eget, og insisterer på å drikke det istedenfor. Jeg tror ikke det er utelukkende fordi vi har dårlig smak, for jeg ser det når jeg blir invitert til andre også, at alle tilstede har med sitt eget (og jeg tar selvsagt med mitt eget jeg også, for ikke å stå der og late som jeg har planlagt å drikke vann den kvelden).

Anonymous poster hash: bda7e...5fc

[ekte nick]

Jeg tror jeg ville ringt og slått av en prat. Så ville jeg i forbifarten sagt noe sånt som: "Jeg gleder meg til å gå ut og spise med deg, for å feire deg! Skulle ønske jeg kunne hatt råd til å spandere på deg, men jeg er dessverre nokså blakk for tiden. Men du skal få noe annet spennende av meg isteden!"

 

(eller noe sånt. Regner med at du har med en liten gave, siden hun har bursdag?)

[Karamellis]

I de tilfellene hvor man er flere som er ute og feirer ei venninne, synes jeg bursdagsbarnet kan slippe å betale. Da blir det heller ikke så mye på hver. Er man bare to, betaler hver for seg.

 

Jeg synes ts kan bli med på den restauranten bursdagsbarnet ønsker, men heller velge noe rimelig fra menyen. Hvis venninnen gjerne vil gå på et spesielt sted i anledning bursdagen, er det en hyggelig gest å bli med. Gave i tillegg trenger ikke være så mye, hva med f.eks en blomsterbukett og et hyggelig kort?