NHD: angående remeron. Igjen.

[helseangst]

Hei igjen. Beklager at jeg maser om dette. Jeg spurte for litt siden om jeg kunne bråslutte på 15mg remeron (jeg har stått på den i ca 6 mnd), og du sa ja. Men i pakningsvadlegget står det :

 

"Du skal ikke slutte plutselig med Remeron selv om depresjonen er opphevet. Hvis du plutselig slutter med Remeron kan du føle deg uvel, svimmel, opphisset eller engstelig og få hodepine. Disse symptomene kan unngås ved å slutte gradvis. Legen din vil fortelle deg hvordan du gradvis reduserer dosen."

 

Og da blir jeg selvsagt usikker. Jeg har tatt 7.5mg i tre dager, men jeg vil aller helst bare slutte med èn gang, for jeg liker ikke å stå på den. Er du helt sikker på at det er ufarlig for meg å bare bråslutte? Da skjønner jeg ikke hvorfor det står sånn i pakningsvedlegget. Mvh forvirret.

[ISW]

15 mg er minstedose på Remeron. "Egentlig" går det jo ikke an å dele denne opp i mindre biter.

 

Forsiktig nedtrapping er å gå fra 45 til 30 til 15 mg. 

 

Dessuten er Remeron ganske "snill" når det gjelder nedtrapping. SSRI og Efexor pleier å være langt verre.

 

Stol på det legen forteller deg Jeg er helt sikker på at NHD har lest dette pakningsvedlegget og han gir deg jo råd om å slutte med en gang likevel.

[helseangst]

15 mg er minstedose på Remeron. "Egentlig" går det jo ikke an å dele denne opp i mindre biter.

Forsiktig nedtrapping er å gå fra 45 til 30 til 15 mg.

Dessuten er Remeron ganske "snill" når det gjelder nedtrapping. SSRI og Efexor pleier å være langt verre.

Stol på det legen forteller deg Jeg er helt sikker på at NHD har lest dette pakningsvedlegget og han gir deg jo råd om å slutte med en gang likevel.

Ok, det hørtes jo lurt ut takk

[villakulla]

hei

jeg har gått på 30 mg,og sluttet rett av for 5 dager siden, har ikke merket noe som helst,har bare sluppet denne ulvehungeren og svimmelheten så du kan nok trygt slutte av du og gudd luck!

[helseangst]

hei

jeg har gått på 30 mg,og sluttet rett av for 5 dager siden, har ikke merket noe som helst,har bare sluppet denne ulvehungeren og svimmelheten så du kan nok trygt slutte av du og gudd luck!

takk for svar. Da skal jeg kutte idag..

[helseangst]

hei

jeg har gått på 30 mg,og sluttet rett av for 5 dager siden, har ikke merket noe som helst,har bare sluppet denne ulvehungeren og svimmelheten så du kan nok trygt slutte av du og gudd luck!

Hei igjen. Har du merket noe mer atter at du kuttet remeron nå når det har gått litt lenger tid? Jeg kuttet ut på torsdag, og angsten min har bare steget og steget. Aner ikke om det har noe med medisinen å gjøre i det hele tatt, eller om det bare er tanken på at jeg nå ikke har noen "hjelp" lenger. Utrolig selvmotsigende igrunn, for jeg følte jo ikke at remeronen hadde noen særlig effekt. Men nå begynner jeg å lure om den faktisk hadde det. Jeg får kanskje se det an i et par uker, det er forhåpentligvis bare psykisk.

[AnonymBruker]

Hei igjen. Har du merket noe mer atter at du kuttet remeron nå når det har gått litt lenger tid? Jeg kuttet ut på torsdag, og angsten min har bare steget og steget. Aner ikke om det har noe med medisinen å gjøre i det hele tatt, eller om det bare er tanken på at jeg nå ikke har noen "hjelp" lenger. Utrolig selvmotsigende igrunn, for jeg følte jo ikke at remeronen hadde noen særlig effekt. Men nå begynner jeg å lure om den faktisk hadde det. Jeg får kanskje se det an i et par uker, det er forhåpentligvis bare psykisk.

 

Sannsynligvis bare anti-placebo.

Anonymous poster hash: 3bbb5...ea5

[helseangst]

 

Sannsynligvis bare anti-placebo.

Anonymous poster hash: 3bbb5...ea5

 

Åh, det har jeg ikke hørt om før. Men det kan jo høres litt sannsynlig ut. Bare synes at det er så rart når jeg ikke følte at jeg hadde noen effekt av remeronen, og jeg egentlig bare gikk rundt og bekymret meg for at jeg gikk på en midisin som "påvirket" hjernen min. Jeg har alltid hatt fobi for sånne type medisiner, og det tok meg nesten et halvt år å tørre å prøve den..

[AnonymBruker]

Åh, det har jeg ikke hørt om før. Men det kan jo høres litt sannsynlig ut. Bare synes at det er så rart når jeg ikke følte at jeg hadde noen effekt av remeronen, og jeg egentlig bare gikk rundt og bekymret meg for at jeg gikk på en midisin som "påvirket" hjernen min. Jeg har alltid hatt fobi for sånne type medisiner, og det tok meg nesten et halvt år å tørre å prøve den..

 

Bare gi det noen dager eller et par uker. Det går helt sikkert over vil jeg tro. Det gjorde det for meg. Om ikke, er det jo bare å begynne på den igjen eller forsøke en annen medisin etterhvert.

Anonymous poster hash: dc98a...9c9

[helseangst]

 

Bare gi det noen dager eller et par uker. Det går helt sikkert over vil jeg tro. Det gjorde det for meg. Om ikke, er det jo bare å begynne på den igjen eller forsøke en annen medisin etterhvert.

Anonymous poster hash: dc98a...9c9

 

Takk for gode råd

[AnonymBruker]

Hei igjen. Beklager at jeg maser om dette. Jeg spurte for litt siden om jeg kunne bråslutte på 15mg remeron (jeg har stått på den i ca 6 mnd), og du sa ja. Men i pakningsvadlegget står det :

 

"Du skal ikke slutte plutselig med Remeron selv om depresjonen er opphevet. Hvis du plutselig slutter med Remeron kan du føle deg uvel, svimmel, opphisset eller engstelig og få hodepine. Disse symptomene kan unngås ved å slutte gradvis. Legen din vil fortelle deg hvordan du gradvis reduserer dosen."

 

Og da blir jeg selvsagt usikker. Jeg har tatt 7.5mg i tre dager, men jeg vil aller helst bare slutte med èn gang, for jeg liker ikke å stå på den. Er du helt sikker på at det er ufarlig for meg å bare bråslutte? Da skjønner jeg ikke hvorfor det står sånn i pakningsvedlegget. Mvh forvirret.

 

Hva tar du medisn for, og evt bruker du noen andre medisiner?

Anonymous poster hash: dc98a...9c9

[helseangst]

 

Hva tar du medisn for, og evt bruker du noen andre medisiner?

Anonymous poster hash: dc98a...9c9

 

Jeg tar medisiner mot helseangst, ocd og panikkangst. Jeg står ikke på noen andre medisiner. Jeg tok sobril i en periode, men var livredd for å bli avhengig, så de har jeg kuttet ut. Jeg har fått anbefalt zoloft, men kvier meg veldig for å begynne på noe nytt igjen. Jeg er kjemperedd for medisiner som påvirker hjernen, som jeg nevnte ovenfor, så jeg vil helst klare meg uten. Jeg går til psykolog som driver med kognitiv terapi, så jeg håper at jeg kan klare å ha effekt av det. Ellers får jeg tvinge meg til å prøve en ny type medisin i tillegg.

[AnonymBruker]

Jeg tar medisiner mot helseangst, ocd og panikkangst. Jeg står ikke på noen andre medisiner. Jeg tok sobril i en periode, men var livredd for å bli avhengig, så de har jeg kuttet ut. Jeg har fått anbefalt zoloft, men kvier meg veldig for å begynne på noe nytt igjen. Jeg er kjemperedd for medisiner som påvirker hjernen, som jeg nevnte ovenfor, så jeg vil helst klare meg uten. Jeg går til psykolog som driver med kognitiv terapi, så jeg håper at jeg kan klare å ha effekt av det. Ellers får jeg tvinge meg til å prøve en ny type medisin i tillegg.

 

Medisinene må jo påvirke hjernen, om de skal ha noen effekt. Det er jo i hjernen problemene dine sitter. Med disse lidelsene ville jeg nok tatt et SSRI. Du nevnte Zoloft. Cipralex har god effekt på meg på ocd og panikkangst. Remeron har jeg også tatt, men den hjelp først og fremst på søvn, angst for ikke å få sove/grubling på kved og litt på depresjon. Trodde ikke jeg skulle klare meg uten, men det går helt fint på Cipralex. Litt vanskeligere å sovne av og til, men Remeron gav meg en del bivirkninger som stadig og ekstrem sult og tørste, betydelig vektøkning, ustabilt blodsukker. Klarte å gå ned en del kg på dem, men sult og tørste ble jeg aldri helt kvitt. Redd for diabetes, så jeg sluttet. Slet litt med å tilpasse meg at jeg hadde sluttet på dem, men det gikk bedre og bedre, og nå savner jeg dem ikke. Cipralex holder for meg.

Anonymous poster hash: dc98a...9c9

[helseangst]

 

Medisinene må jo påvirke hjernen, om de skal ha noen effekt. Det er jo i hjernen problemene dine sitter. Med disse lidelsene ville jeg nok tatt et SSRI. Du nevnte Zoloft. Cipralex har god effekt på meg på ocd og panikkangst. Remeron har jeg også tatt, men den hjelp først og fremst på søvn, angst for ikke å få sove/grubling på kved og litt på depresjon. Trodde ikke jeg skulle klare meg uten, men det går helt fint på Cipralex. Litt vanskeligere å sovne av og til, men Remeron gav meg en del bivirkninger som stadig og ekstrem sult og tørste, betydelig vektøkning, ustabilt blodsukker. Klarte å gå ned en del kg på dem, men sult og tørste ble jeg aldri helt kvitt. Redd for diabetes, så jeg sluttet. Slet litt med å tilpasse meg at jeg hadde sluttet på dem, men det gikk bedre og bedre, og nå savner jeg dem ikke. Cipralex holder for meg.

Anonymous poster hash: dc98a...9c9

 

Ja, du har helt rett. Men jeg er så redd for at de skal endre personligheten min eller gjøre meg til en annen enn den jeg er. Jeg vet det høres skikkelig tåpelig ut. Men jeg har hatt en uheldig opplevelse med et rusmiddel en gang, og etter dette fikk jeg skikkelig angst for å føle meg påvirket eller ruset også har det utviklet seg til en fobi mot medisiner som påvirker hjernen. Det passer skikkelig dårlige, for jeg tror absolutt at jeg hadde hatt god nytte av riktige medisiner, men det er noe i meg som stritter imot. Jeg hadde stått på remeron nå i seks måneder, men jeg klarte ikke å slå meg til ro med det. Jeg trodde jeg kom til å venne meg til det etterhvert, men det har ikke skjedd. Men men, det kan jo endre seg, det kan hende at jeg må gi medisiner en ny sjanse. Har du merket noe til bivirkninger på cipralex? Føler du deg rar eller annerledes? Jeg prøvde cipralex i nesten tre uker, men jeg fikk øket angst og uvirkelighetsfølelse, og dette skremte meg veldig..

[AnonymBruker]

Forstår at du er engstelig for dette. Jeg er selv ganske nevrotisk uten medisiner, og føler og kjenner på alt mulig. Redd for ubehag og bivirkninger, og det å føle meg annerledes.

Tror det hører sammen med angst og depresjon, og en grublende og analysrende personlighet hjelper jo heller ikke på problemet.

 

Etter noen uker på Cipralex opplevde jeg dette: Depresjon er så og si borte. Angst så og si borte. Mye mindre grubling, analysering, OCD er nesten ikke tilstede.

 

Min angst for bivirkninger, gikk mer og mer vekk etterhvert som medisinen begynte å virke. Og de få bivirkningene jeg opplever er absolutt til å leve med, opplevde dem mest i de første uker av oppstart av Cipralex - da kan man fakstiskk føle seg verre med mer angst, grubling, depresjon etc. Om angst blir for sterk, kan en få f.eks. Sobril de første 2-3 ukene når du starter med SSRI, så blir ikke plagene så store. Men alt dette ubehaget er borte. Bivirkninger jeg merker er litt tretthet/døsighet noen ganger (hjelper med kaffe) og litt nedsatt sexlyst/evne, men etter min erfaring med andre SSRI-preparater, er det noe som kan avta jo lengre en bruker medisien. Nå er det jo sikkert litt annerledes seksuelle, bivirkninger for menn enn kvinner, men ville bare fortelle hva jeg opplever med denne mediisinen.

 

Og når du nevner det, føler jeg meg også litt "rar" og har litt uvirkelighetsfølelse, litt rastløs, men vil mye heller ha det enn depresjon, angst og evinnelig grubling! Ellers fungerer faktisk hjernen min mye bedre nå på de fleste områder. Men en må nok huske på at hjernen må bli litt vant til denne medisien også. Kan dessuten godt hende at denne bivirkningen vil avta når en har stått på medisinen en stund. Min erfaring er at mange bivirkninger vil avta betraktelig eller helt, om man er tålmodig nok.

 

Anonymous poster hash: dc98a...9c9

[helseangst]

 

Forstår at du er engstelig for dette. Jeg er selv ganske nevrotisk uten medisiner, og føler og kjenner på alt mulig. Redd for ubehag og bivirkninger, og det å føle meg annerledes.

Tror det hører sammen med angst og depresjon, og en grublende og analysrende personlighet hjelper jo heller ikke på problemet.

 

Etter noen uker på Cipralex opplevde jeg dette: Depresjon er så og si borte. Angst så og si borte. Mye mindre grubling, analysering, OCD er nesten ikke tilstede.

 

Min angst for bivirkninger, gikk mer og mer vekk etterhvert som medisinen begynte å virke. Og de få bivirkningene jeg opplever er absolutt til å leve med, opplevde dem mest i de første uker av oppstart av Cipralex - da kan man fakstiskk føle seg verre med mer angst, grubling, depresjon etc. Om angst blir for sterk, kan en få f.eks. Sobril de første 2-3 ukene når du starter med SSRI, så blir ikke plagene så store. Men alt dette ubehaget er borte. Bivirkninger jeg merker er litt tretthet/døsighet noen ganger (hjelper med kaffe) og litt nedsatt sexlyst/evne, men etter min erfaring med andre SSRI-preparater, er det noe som kan avta jo lengre en bruker medisien. Nå er det jo sikkert litt annerledes seksuelle, bivirkninger for menn enn kvinner, men ville bare fortelle hva jeg opplever med denne mediisinen.

 

Og når du nevner det, føler jeg meg også litt "rar" og har litt uvirkelighetsfølelse, litt rastløs, men vil mye heller ha det enn depresjon, angst og evinnelig grubling! Ellers fungerer faktisk hjernen min mye bedre nå på de fleste områder. Men en må nok huske på at hjernen må bli litt vant til denne medisien også. Kan dessuten godt hende at denne bivirkningen vil avta når en har stått på medisinen en stund. Min erfaring er at mange bivirkninger vil avta betraktelig eller helt, om man er tålmodig nok.

 

Anonymous poster hash: dc98a...9c9

 

Ja, det virker som vi ha en ganske lik tankemåte. Jeg har en tendens til å gruble og overanalysere og generalisere. Nå nettopp leste jeg f.eks om en på nettet som hadde vært stiv i kroppen da han hadde psykose, noe som resulterer i at jeg blir livredd for at jeg har psykose for jeg har følt meg stiv i kroppen lenge.. Jeg skjønner jo med fornuften min at tankene mine er helt irrasjonelle, men jeg klarer ikke la være å gruble over det. Min helseangst går på psykiske lidelser, og psykose er et triggerord ifm min angst.

 

Så fantastisk at cipralex har funket så bra mot din angst. Kanskje jeg skal gi den en ny sjanse. Hvis det er en medisin som funker så vil kanskje angsten for birvirkninger og angsten for medisinen i seg selv også forsvinne etterhvert for meg også. Hvis det er sånn at bivirkneningene etterhvert vil gå over, så kan jeg kanskje klare å leve med det. Jeg har bare hatt et inntrykk av at bivirkninger kan være farlig. Det står jo ofte i pakningsvedlegget at man bør gi beskjed til lege eller apotek snarest hvis man opplever bivirkninger, men dette gjelder kanskje bare for de alvorlige? Uvirkelighetsfølelse og å føle meg rar er jeg også kjemperedd for, men det er kanskje også en ting som jeg vil kunne klare å venne meg til hvis medisinen faktisk fjernen angsten og grubleriene. Takk for utfyllende svar!

[missmas]

Antidepressiva er ikke noe å være redd for. Jeg går på stemningsstabiliserende og antipsykotika og skulle byttet for alt i verden å kunne gått på antidepressiva istedet.

[helseangst]

Antidepressiva er ikke noe å være redd for. Jeg går på stemningsstabiliserende og antipsykotika og skulle byttet for alt i verden å kunne gått på antidepressiva istedet.

Huffda. Så kjedelig at du ikke liker medikamentene du går på. Hvorfor er de verre enn antidepressiva?

[YoplaitDouble]

Huffda. Så kjedelig at du ikke liker medikamentene du går på. Hvorfor er de verre enn antidepressiva?

Jeg har vært av og på mye forskjellig antidepressiva som ikke har fungert, fordi jeg har slitt med lave serumkonsentrasjoner. Men jeg lover deg, det er garantert verdt noen uker med litt gufs i starten. Du må bare tenke at uansett hva du opplever, så er det ikke farlig. Du dør ikke av bivirkningene. Du må forsøke å skape deg et avstandsforhold til bivirkningene, og ikke la dem ta overhånd og fyre opp angsten mer enn nødvendig. Tenke at det du opplever er bare midlertidig, og har ingen rot i virkeligheten. Det er bare kroppen som tilpasser seg medisinen, for at du snart skal få en betydelig bedre tilværelse 

[helseangst]

Jeg har vært av og på mye forskjellig antidepressiva som ikke har fungert, fordi jeg har slitt med lave serumkonsentrasjoner. Men jeg lover deg, det er garantert verdt noen uker med litt gufs i starten. Du må bare tenke at uansett hva du opplever, så er det ikke farlig. Du dør ikke av bivirkningene. Du må forsøke å skape deg et avstandsforhold til bivirkningene, og ikke la dem ta overhånd og fyre opp angsten mer enn nødvendig. Tenke at det du opplever er bare midlertidig, og har ingen rot i virkeligheten. Det er bare kroppen som tilpasser seg medisinen, for at du snart skal få en betydelig bedre tilværelse 

Problemet mitt ar at jeg ukritisk leser på nettet. Jeg leste for eksempel for litt siden om en her inne på forumet som skrev at "hun ble helt gal av å stå på remeron" og at den var farlig for han/henne. Sånne ting blir jeg livredd av å lese, og da bestemte jeg meg for å kutte den ut på dagen. Da ble jeg redd for at de ekle angsttankene mine kom av at jeg gikk på remeron, og ble redd for at jeg var i ferd med å bli gal.. Jeg må rett og slett slutte med å søke på nettet, men det er så vanskelig, for jeg vil gjerne ha full kontroll.