NHD: angående remeron. Igjen.

[missmas]

Huffda. Så kjedelig at du ikke liker medikamentene du går på. Hvorfor er de verre enn antidepressiva?

litium gjør meg sykt tørst og abilify gir meg angst, zyprexa ga meg fedme. seroquel ga me rastløse bein og så stor søthunger at jeg kastet opp tre ganger daglig. de kan gi diabetes og man må ta ekg. antidepressiva er bare piece of cake. alt fontex ga meg var litt kvalme i begynnelsen og gikk det over. bivirkningene på de andre medisinene går aldri over. jeg må leve med de. for jeg har ikke valget å ikke gå på de heller.

[AnonymBruker]

Ja, det virker som vi ha en ganske lik tankemåte. Jeg har en tendens til å gruble og overanalysere og generalisere. Nå nettopp leste jeg f.eks om en på nettet som hadde vært stiv i kroppen da han hadde psykose, noe som resulterer i at jeg blir livredd for at jeg har psykose for jeg har følt meg stiv i kroppen lenge.. Jeg skjønner jo med fornuften min at tankene mine er helt irrasjonelle, men jeg klarer ikke la være å gruble over det. Min helseangst går på psykiske lidelser, og psykose er et triggerord ifm min angst.

 

Så fantastisk at cipralex har funket så bra mot din angst. Kanskje jeg skal gi den en ny sjanse. Hvis det er en medisin som funker så vil kanskje angsten for birvirkninger og angsten for medisinen i seg selv også forsvinne etterhvert for meg også. Hvis det er sånn at bivirkneningene etterhvert vil gå over, så kan jeg kanskje klare å leve med det. Jeg har bare hatt et inntrykk av at bivirkninger kan være farlig. Det står jo ofte i pakningsvedlegget at man bør gi beskjed til lege eller apotek snarest hvis man opplever bivirkninger, men dette gjelder kanskje bare for de alvorlige? Uvirkelighetsfølelse og å føle meg rar er jeg også kjemperedd for, men det er kanskje også en ting som jeg vil kunne klare å venne meg til hvis medisinen faktisk fjernen angsten og grubleriene. Takk for utfyllende svar!

 

 

Jeg er en grubler og "bekymrer" uten sidestykke. Så om et SSRI hjelper meg og mange andre, er det jo stor sjanse for at et SSRU vil hjelpe deg også. Og når det begynner å virke, blir man ikke like fintfølende på bivirkninger og bekymrer seg ikke så mye over det. Dessuten: Det er vanlig som sagt at plagene dine blir større ved oppstart, de første 2-3 ukene iallefall, og da kan f.eks. sobril være en hjelp til å komme over kneika. Har tenkt selv at det ikke er rart mange gir opp SSRI etter for kort tid, fordi plagene kan bli verre i "innkjøringsfasen."

 

Skal ikke si at Cipralex er det SSRI du vil foretrekke, fordi folk er jo litt forskjellige til hvordan de reagerer på ulike virkestoff. Men for meg er Cipralex det beste jeg har forsøkt, og den vil jeg holde meg til.

 

SSRI tror jeg har en utmerket statistikk når det gjelder farlige bivirkninger. Husk at farlige bivirkninger knapt oppstår bare pga. denne medisinen alene. Det er ofte en sammenblanding av andre ting inni bildet som overdosering, blanding av medikamneter og andre stoffer, andre sykdommer etc. som gjør at det er rapportert noen alvorlige bivirkninger i det hele tatt. De er uansett pliktig til å oppgi det, men det står jo sjelden om disse tilleggsfaktorene som har ført til rapportering av disse farlige bivirkningene. Stått på SSRI i mange år selv, og alle prøver og sjekker hos legen har vært helt fine. Det er folk som har tatt flere hundre tabletter av SSRI, og intet alvorlig har skjedd med dem etterpå.

 

Må nok jobbe med tankene som noen sier over her, slik at du kommer over kneika mht medisin/bivirkningsskrekk, slik at du etterhvert får medisiner som hjelper deg. Lykke til!

Anonymous poster hash: dc98a...9c9

[YoplaitDouble]

Problemet mitt ar at jeg ukritisk leser på nettet. Jeg leste for eksempel for litt siden om en her inne på forumet som skrev at "hun ble helt gal av å stå på remeron" og at den var farlig for han/henne. Sånne ting blir jeg livredd av å lese, og da bestemte jeg meg for å kutte den ut på dagen. Da ble jeg redd for at de ekle angsttankene mine kom av at jeg gikk på remeron, og ble redd for at jeg var i ferd med å bli gal.. Jeg må rett og slett slutte med å søke på nettet, men det er så vanskelig, for jeg vil gjerne ha full kontroll.

Jeg kjenner meg godt igjen i det du beskriver. Jeg gjør akkurat det samme selv, som du senest så fra meg i en tråd for noen dager siden om en bivirkning. Internett er det som er aller farligst for oss med angst. Før jeg hadde prøvd SSRI hadde jeg drøyd det et halvt år fra jeg fikk resepten, til jeg prøvde. Jeg hadde jo sett alle disse advarslene om suicidale tanker i forbindelse med antidepressiva, og var ordentlig redd for at jeg skulle bli fullstendig gal eller ta livet mitt uten at jeg ønsket det. Denne bivirkningen opplevde jeg aldri, verken på Tolvon, Remeron, Aurorix, Cipralex, Zoloft, Fontex eller Efexor. Det nærmeste jeg har vært "fullstendig gal" er fra panikkanfall som ikke har vært relatert til antidepressiva, men ubehandlet angst over mange år. Det er faktisk ti ganger mer skummelt enn bivirkninger fra antidepressiva.

[helseangst]

 

Jeg er en grubler og "bekymrer" uten sidestykke. Så om et SSRI hjelper meg og mange andre, er det jo stor sjanse for at et SSRU vil hjelpe deg også. Og når det begynner å virke, blir man ikke like fintfølende på bivirkninger og bekymrer seg ikke så mye over det. Dessuten: Det er vanlig som sagt at plagene dine blir større ved oppstart, de første 2-3 ukene iallefall, og da kan f.eks. sobril være en hjelp til å komme over kneika. Har tenkt selv at det ikke er rart mange gir opp SSRI etter for kort tid, fordi plagene kan bli verre i "innkjøringsfasen."

 

Skal ikke si at Cipralex er det SSRI du vil foretrekke, fordi folk er jo litt forskjellige til hvordan de reagerer på ulike virkestoff. Men for meg er Cipralex det beste jeg har forsøkt, og den vil jeg holde meg til.

 

SSRI tror jeg har en utmerket statistikk når det gjelder farlige bivirkninger. Husk at farlige bivirkninger knapt oppstår bare pga. denne medisinen alene. Det er ofte en sammenblanding av andre ting inni bildet som overdosering, blanding av medikamneter og andre stoffer, andre sykdommer etc. som gjør at det er rapportert noen alvorlige bivirkninger i det hele tatt. De er uansett pliktig til å oppgi det, men det står jo sjelden om disse tilleggsfaktorene som har ført til rapportering av disse farlige bivirkningene. Stått på SSRI i mange år selv, og alle prøver og sjekker hos legen har vært helt fine. Det er folk som har tatt flere hundre tabletter av SSRI, og intet alvorlig har skjedd med dem etterpå.

 

Må nok jobbe med tankene som noen sier over her, slik at du kommer over kneika mht medisin/bivirkningsskrekk, slik at du etterhvert får medisiner som hjelper deg. Lykke til!

Anonymous poster hash: dc98a...9c9

 

Hmm, jeg får kanskje vurdere dette på nytt. Jeg gikk jo som sagt på cipralex i nesten tre uker. Den første uka syntes jeg at jeg merket en bedring. Men da jeg økte fra 5mg til 10mg opplevde jeg en intens uvirkelighetsfølelse og denne skremte meg såpass at den utløste et hav av katastrofetanker , og etter 19 dager holdt jeg ikke ut mer. Kanskje jeg ga opp for fort, eller kanskje 5 mg faktisk var nok for meg. Ganske irriterende igrunn, for jeg var ikke så skeptisk til cipralex i utgangspunktet, men etter uvirkelighetsfølelsen klarte jeg ikke å "stole" på medisinen lenger, da ble den plutselig en fiende. Skulle gjerne hatt litt hjelp med dette, men psykologen min tar ikke disse bekymringene på alvor føler jeg. Hun bare sier at jeg må ikke tenke sånn, og at det er tull, men det er jo problemet, jeg klarer ikke å slutte å tenke på det. Det har gått sånn passe greit når jeg har gått på remeron samtidig som jeg har tatt sobril én gang daglig, men da jeg kuttet ut sobrilen for snart to uker siden ble ting verre. Og det var jo som forventet igrunn..

[AnonymBruker]

Hmm, jeg får kanskje vurdere dette på nytt. Jeg gikk jo som sagt på cipralex i nesten tre uker. Den første uka syntes jeg at jeg merket en bedring. Men da jeg økte fra 5mg til 10mg opplevde jeg en intens uvirkelighetsfølelse og denne skremte meg såpass at den utløste et hav av katastrofetanker , og etter 19 dager holdt jeg ikke ut mer. Kanskje jeg ga opp for fort, eller kanskje 5 mg faktisk var nok for meg. Ganske irriterende igrunn, for jeg var ikke så skeptisk til cipralex i utgangspunktet, men etter uvirkelighetsfølelsen klarte jeg ikke å "stole" på medisinen lenger, da ble den plutselig en fiende. Skulle gjerne hatt litt hjelp med dette, men psykologen min tar ikke disse bekymringene på alvor føler jeg. Hun bare sier at jeg må ikke tenke sånn, og at det er tull, men det er jo problemet, jeg klarer ikke å slutte å tenke på det. Det har gått sånn passe greit når jeg har gått på remeron samtidig som jeg har tatt sobril én gang daglig, men da jeg kuttet ut sobrilen for snart to uker siden ble ting verre. Og det var jo som forventet igrunn..

 

Bare mine tanker: Jeg hadde stått på 5 mg en god stund, og sett an om jeg hadde behov for å øke dosen til 10 mg etter en stund. Om jeg hadde økt til 10 mg, ville jeg bestemt meg for å stå på 10 mg minst en måned eller to uansett økte bivirkninger. Så hadde jeg tatt en endelig helhetsvurdering og beslutning på om jeg ville stått endelig og fast ved 5 mg eller 10 mg.

 

Ikke les for mye om medisiner på nettet, det gjør deg bare sykere, tro meg - har erfaring med det. Det finnes også så mange andre spennende ting en kan gjøre, også på nettet.   Lykke til igjen!

Anonymous poster hash: dc98a...9c9

[helseangst]

Jeg kjenner meg godt igjen i det du beskriver. Jeg gjør akkurat det samme selv, som du senest så fra meg i en tråd for noen dager siden om en bivirkning. Internett er det som er aller farligst for oss med angst. Før jeg hadde prøvd SSRI hadde jeg drøyd det et halvt år fra jeg fikk resepten, til jeg prøvde. Jeg hadde jo sett alle disse advarslene om suicidale tanker i forbindelse med antidepressiva, og var ordentlig redd for at jeg skulle bli fullstendig gal eller ta livet mitt uten at jeg ønsket det. Denne bivirkningen opplevde jeg aldri, verken på Tolvon, Remeron, Aurorix, Cipralex, Zoloft, Fontex eller Efexor. Det nærmeste jeg har vært "fullstendig gal" er fra panikkanfall som ikke har vært relatert til antidepressiva, men ubehandlet angst over mange år. Det er faktisk ti ganger mer skummelt enn bivirkninger fra antidepressiva.

Ja, det begynner å demre for meg nå. Panikkangsten har kommet sterkt tilbake de siste dagene etter at jeg kuttet ut remeron. Aner ikke om det har noe med fravær av remeron å gjøre, eller tanken på at jeg ikke har noen "hjelp" lenger som jeg skrev lenger opp. Jeg prøver å trøste meg med at angst aldri er farlig og at det å "miste kontrollen" kun er en illusjon, men det hjelper ikke spesielt mye. Det gjør det ikke noe bedre at første gang jeg opplevde panikkangst fikk jeg dette etter at jeg prøvde marihuana for første (og siste) gang, og nå forbinder jeg panikkangsten med den forferdelige opplevelsen, og hodet mitt skriker livsfare. Dette er nesten tolv år siden, og jeg har vært tilnærmet angstfri i mange år i mellomtiden, men angsten blusset opp igjen sommeren 2013, og jeg synes det er så vanskelig å jobbe med den, for katastrofetankene strømmer på når denne uvirkelighetsfølelsen jeg får i forbindelse med angstanfall kommer. Jeg prøver å skjære igjennom med fornuften at jeg aldri vil oppleve det samme igjen, for jeg kommer aldri til å prøve dop igjen, men det er som om angsten vinner hver gang. Pga dette er jeg også veldig redd for ting som påvirker hjernen min.. Jeg har fortsatt ikke tilgitt meg selv for at jeg gjorde noe så dumt for alle disse årene siden. Og jeg er livredd for at det er noe som vil forfølge meg resten av livet. Jeg får skylde på at jeg var ung og dum.

[helseangst]

litium gjør meg sykt tørst og abilify gir meg angst, zyprexa ga meg fedme. seroquel ga me rastløse bein og så stor søthunger at jeg kastet opp tre ganger daglig. de kan gi diabetes og man må ta ekg. antidepressiva er bare piece of cake. alt fontex ga meg var litt kvalme i begynnelsen og gikk det over. bivirkningene på de andre medisinene går aldri over. jeg må leve med de. for jeg har ikke valget å ikke gå på de heller.

Det var trist å høre. Da ser jeg jo at mine bekymringer blir bagateller i forhold. Håper at du har det godt tross alt, og at du lærer deg å leve med disse tingene.

[helseangst]

 

Bare mine tanker: Jeg hadde stått på 5 mg en god stund, og sett an om jeg hadde behov for å øke dosen til 10 mg etter en stund. Om jeg hadde økt til 10 mg, ville jeg bestemt meg for å stå på 10 mg minst en måned eller to uansett økte bivirkninger. Så hadde jeg tatt en endelig helhetsvurdering og beslutning på om jeg ville stått endelig og fast ved 5 mg eller 10 mg.

 

Ikke les for mye om medisiner på nettet, det gjør deg bare sykere, tro meg - har erfaring med det. Det finnes også så mange andre spennende ting en kan gjøre, også på nettet.   Lykke til igjen!

Anonymous poster hash: dc98a...9c9

 

Tusen takk, og takk for gode råd. Jeg vet det godt selv, og hver gang jeg begynner å google så sier jeg til meg selv at det er en dårlig idé. Men det har blitt en av mange tryggingsstrategier. Og det funker jo absolutt mot sin hensikt.. Lykke til til deg også