Pga av sykt barn går jeg rett inn på mitt kontor

[Madelenemie]

Dette innlegget gjorde vondt å lese. Jeg blir nesten selv på gråten av det. Jeg vet ikke hva som feiler barnet ditt, men leser gjennom linjene at du har et alvorlig sykt barn.

 

Som de andre sier skal du trøste, kose og vise omsorg. Være til stede. Ikke forsvinne uansett hvor slitsomt dette måtte være for deg. Det er ikke sikkert barnet ditt trenger å vite alle realitetene rundt sykdommen. Kanskje kan det være nødvendig med noen hvite løgner også for alt jeg vet.

 

Du er sikkert en god mor når det kommer til praktiske gjøremål, men ditt følelsesliv ( som er ulikt oss andre) gjør at du dessverre ikke fungerer godt i slike situasjoner.

 

Barnet ditt trengte trøst og du ga det stikk motsatte.Det er hjerteskjærende.

 

Du bør få veiledning av en eller annen.

Hei!

Ja her i mitt minus og bunnpunkt:-(

Jeg har derfor presset på og sagt at mitt barn har det best på sykehuset.

Det virker som sykehuset ikke forstår det, men jeg har vært tydelig.

Jeg har ikke sagt til Riksen at jeg har Asperger, men min datter har sagt at for de må jeg virke kald på en del ting jeg kan si, heldigvis mener hun jeg er kjærlig, men at jeg kan misforstås.

En venn sa jeg burde si i fra men jeg finner ikke noe passende anledning i mine utlegninger på møter der jeg finner noe naturlig rom, for å si, apropo jeg har Asperger.

Det henger ikke sammen med det andre jeg forbereder.

[Madelenemie]

Du skal overstyre asperger og dine egne følelser for en liten time og gjøre det du har lært og vet er normalt for mennesker uten asperger å gjøre i en slik situasjon, selv om det føles slitsomt og unaturlig for deg. Et barn som er sykt, lei seg, redd og kontaktsøkende trenger trøst. Du skal trøste, holde rundt, stryke over ryggen og være der for henne. Vi uten asperger pleier å legge bort egne følelser i en slik stund og kun fokusere på barnet. Vi som er foreldre skal være nødhavnen barna kan søke til når de har det vondt, og vi skal være de som aldri svikter uansett hva. Jeg er ganske sikker på at du egentlig vet dette. Nå må du bare gjøre det.

Hei!

Ja jeg har forstått det:-( jeg beklager at jeg ikke så sammenhengen.

Du vet jeg er blitt en klemmer, dvs etter at jeg ble informert om nødvendigheten av dette, jeg har dessverre ikke satt dette inn som noen del av min løsningsorientasjon, når andre lider. Jeg har jobbet i slummen i feks India, de gråt ikke der, de imponerte meg med sitt gode humør, og jeg gjorde praktisk arbeide som feks lage lister for poliovaksinasjon eller jeg underviste litt, i den grad man kan i enkel matematikk.

Det inngikk ikke klemme i sorg. Da min mann gråt en gang ble jeg like handlingslammet , men da tenkte jeg mer klart og fikk frem " så så ikke vær lei deg" det kom jeg på, mens jeg klappet han usikkert på foten. Det var godt ment, men jeg følte meg usikker på hva gjøre.

[mammanito]

Hei!

 

Mitt syke barn spurte da jeg kom hjem ca kl 21.30 om jeg kunne sitte litt på kjøkkenet, jeg smilte og sa selvsagt. Jeg satt ned og jeg ble rastløs, så sa jeg sårende ord ?? Egentlig sa jeg bare sånn som saken er, og en del repeterende om at , alle mennesker må ta seg sammen, tenke avledningsmanøvrer osv osv.

 

Da til slutt gråt barnet mitt, jeg ble forundret og sa jeg så vel burde gå.

Nei det skulle jeg ikke...men for hvert ord og mer jeg sa ble det verre og verre:-(

Til slutt sa jeg god natt og sees i morgen. Jeg så ingen logikk i å sitte der lenger.

 

I morgen drar jeg kl 06.30 for da slipper jeg mer av denne uforstanden.

Altså jeg kan akkurat nå ikke gjøre mer. Jeg sa til barnet mitt at godt snart blir det mandag og da er du på Riksen, hun spurte om jeg ønsket henne bort, og jeg svarte nei, men at den sure misfornøyde munnen gjorde at jeg trekker meg mer tilbake, og ikke har lyst til å være i fellesarealene.

 

Hun gråt og gråt, og gråter hun, hva i alle dager skal jeg gjøre???????

 

Jeg gikk og startet lese, og jeg leser, og leser, for akkurat nå har jeg ingen løsning,

 

Det sa jeg også før jeg gikk, "beklager jeg kan ikke løse dine problemer nå"

 

Men for hver ting jeg sa, ble det verre og verre og verre, og da klarer jeg ikke mer!

 

Jeg takler ikke akkurat dette her!

Det er jo verst for barnet mitt, men jeg takler så dårlig depressive mennesker, jeg har for mye å tenke på. om jeg ikke skal måtte sitte ovenfor et menneske som ikke ser logikk i nye planer startegier, løsninger m.m..

 

Alt jeg sier har svar: sur munn.

 

Jeg blir rastløs og urolig av sånt, og jeg holder meg unna hjemmet.

 

Heldigvis at lesesalen er åpent til kl 23.00

Man kan aldri gi en klem for mye

[Madelenemie]

Man kan aldri gi en klem for mye

Hei!

Nettopp, men fint å vite konkret at det er måten å møte fortvilte mennesker.

Barna liker jeg å klemme, jeg bare glemmer det, jeg er opptatt, men når eg tenker på dem, smiler jeg.

Og alle søvnløse netter, er ikke pga av mine fag, jeg leser og googler og finner planer, løsninger, fordi jeg vet at hun blir frik. Endelig i dag kom en lege hjem hit som sa og bekreftet dette i meg, an sa til barnet mitt" vi skal få deg frisk" og medisiner som ikke lindrer smerte.... Ordene ans, støtten og bestemtheten i den, ga barnet mitt en kjempefin dag.

Som han sa det an ta tid, men frisk! Det blir du:-)

Jeg er glad! Jeg har fått tak i de beste leger og eksperter på fagfelt, og nå ser min datter det også.

Ikke så lett må godta når mamma sier det, men når legen sier det, " vi skal få deg frisk" da når det lettere inn.

Jeg forlot lesesalen når jeg fikk hennes sms, satte meg ved kjøkkenbordet og fikk alle fakta, jeg var så glad, jeg så hun hadde nytt mot og at hun klarte tro det, ja at frisk blir hun,

[AnonymBruker]

Hei!

Nettopp, men fint å vite konkret at det er måten å møte fortvilte mennesker.

Barna liker jeg å klemme, jeg bare glemmer det, jeg er opptatt, men når eg tenker på dem, smiler jeg.

Og alle søvnløse netter, er ikke pga av mine fag, jeg leser og googler og finner planer, løsninger, fordi jeg vet at hun blir frik. Endelig i dag kom en lege hjem hit som sa og bekreftet dette i meg, an sa til barnet mitt" vi skal få deg frisk" og medisiner som ikke lindrer smerte.... Ordene ans, støtten og bestemtheten i den, ga barnet mitt en kjempefin dag.

Som han sa det an ta tid, men frisk! Det blir du:-)

Jeg er glad! Jeg har fått tak i de beste leger og eksperter på fagfelt, og nå ser min datter det også.

Ikke så lett må godta når mamma sier det, men når legen sier det, " vi skal få deg frisk" da når det lettere inn.

Jeg forlot lesesalen når jeg fikk hennes sms, satte meg ved kjøkkenbordet og fikk alle fakta, jeg var så glad, jeg så hun hadde nytt mot og at hun klarte tro det, ja at frisk blir hun,

En annen ting du kan gjøre etter at du har gitt trøst og omsorg når barnet ditt er så fortvilet og trenger å være sammen med mammaen sin, er å foreslå at dere kan gjøre noe sammen. Det kan være å bake, se en film eller spille et spill. Slik kan hun fortsette å være sammen med mammaen sin samtidig som det kan muntre henne opp. Når et barn er dypt fortvilet må du ikke bare gå din vei. Du må sitte der sammen med henne og trøste med ord og/eller handlinger.

Anonymous poster hash: 98909...8de

[Madelenemie]

En annen ting du kan gjøre etter at du har gitt trøst og omsorg når barnet ditt er så fortvilet og trenger å være sammen med mammaen sin, er å foreslå at dere kan gjøre noe sammen. Det kan være å bake, se en film eller spille et spill. Slik kan hun fortsette å være sammen med mammaen sin samtidig som det kan muntre henne opp. Når et barn er dypt fortvilet må du ikke bare gå din vei. Du må sitte der sammen med henne og trøste med ord og/eller handlinger. Anonymous poster hash: 98909...8de

Hei!

Takk:-)

Det var et godt tips, jeg er flink praktisk, dvs ordne opp og arbeide, og jeg liker definitivt å gjøre noe sammen med barna, mye mer enn å prate, særlig om følelser:-(

Jeg vil så gjerne ordne opp, gjøre andre glade, løse vansker for dem osv...

Om jeg feks kan gå på kino, eller noe hun vil så gjør jeg det.

Jeg syns dette var et godt tips, for jeg tenkte på, hva etter klemmen? Det må jo komme noe da, og når jeg ikke har løsninger? Nå vet jeg at vi kan gjøre noe hyggelig sammen noe hun vil like. :-)

En dag hun var lei seg og jeg ikke kunne hjelpe heller :-( snakket hun om en kjole... Og jeg spurte da, " vil du ha den?", og ja det ville hun, så kjøpte vi den og hun var gladere. Da ble jeg glad, og bare da kan jeg egentlig hvile og selv få sove. Jeg sover lite for tiden, har uro, skrekk og mange mareritt, leser og finner frem til ulike spesialitet, og heldigvis fant jeg en lege nå, som gjorde mitt barn glad. Så nå kan jeg sove litt bedre.