Hjerneforsker om psykopati

[Madelenemie]

Hei!

Jeg leste om denne psykiateren for lenge siden, interessant at han står frem med sine psykopatiske trekk.

Det hyggelige for meg var å bli minnet om hvilken avstand det er mellom psykopati og Asperger.

Han nevner mye, både hvor manipulativ og ordsterk han er, godt likt og strategisk og , puh, da kjennes det likevel godt å bare ha Asperger , være naiv, fomlete med ord, og virke snodig, søt, underfundig og rar på andre. :-)

Jeg tror likevel ikke han har stor grad av psykopatiske trekk.

Min samvittighet skaper ofte slike blokkeringer for meg, jeg klarer ikke gå videre om jeg oppdager at jeg begår alvorlige lovbrudd, det kan være lovbrudd i mine prinsipper om de mellommenneskelige prinsipper, og derfor kan det å gå på rødt lys skape såpass store sjelekvaler at jeg har bedre av å vente, om så er alene , på at det blir grønt lys.

Jeg har forsøkt å gå på rødt lys, med lukkede øyne og det var bare fryktelig.

Bryte loven, men enda verre forårsake skade på mennesker, for små mennesker gjør det vi store gjør, og de har ikke samme hjerneorganisering til å bearbeide trafikale inntrykk på riktig måte.

[FGT]

syns ikke det er så enkelt

[slabbedask]

Hei!

Jeg leste om denne psykiateren for lenge siden, interessant at han står frem med sine psykopatiske trekk.

Det hyggelige for meg var å bli minnet om hvilken avstand det er mellom psykopati og Asperger.

 

Det er godt gjort at du får alle diskusjoner til å handle om Asperger 

[Kayia]

Jeg tror likevel ikke han har stor grad av psykopatiske trekk.

Jo det har han, men gjennom å være bevisst greier han i større grad enn mange med latente trekk å jobbe "mot" sin disposisjon.

 

Konsekvensen er at han ikke i stor grad utviser psykopatisk atferd.

 

Dette har NHD snakket mye om her inne, og det er dette han mener når han peker på at også folk med diagnoser har valg, og at man ikke er sin diagnose. Man kan lære seg å handle mot sin latente disposisjon, spesielt etter at man har erfart at det å "gi etter" skaper ubehageligheter og problemer for en selv og dem rundt seg.

[AnonymBruker]

Jo det har han, men gjennom å være bevisst greier han i større grad enn mange med latente trekk å jobbe "mot" sin disposisjon.

 

Konsekvensen er at han ikke i stor grad utviser psykopatisk atferd.

 

Dette har NHD snakket mye om her inne, og det er dette han mener når han peker på at også folk med diagnoser har valg, og at man ikke er sin diagnose. Man kan lære seg å handle mot sin latente disposisjon,

 

Interessant. Men hvordan skal en med Asperger lære seg å handle mot sin latente disposisjon?

Anonymous poster hash: 13861...3fe

[Kayia]

Interessant. Men hvordan skal en med Asperger lære seg å handle mot sin latente disposisjon?

Madelenemie er et godt eksempel på en som mange ganger har vist en imponerende evne til å lære seg å handle på tvers av sine instinkter.

 

Nylig startet Madelenemie en tråd der hun fortalte at hennes instinkt gikk ut på å løse datterens behov i en situasjon der datterens behov var å få en klem og trøst. Etter mange kloke råd fra brukere her inne skjønte hun at hun burde gjort det annerledes. Hun burde tenkt på datterens behov (for trøst og klem) framfor sitt behov (for å løse datterens problem), og jeg gjetter at hun skjønner at hun kan gi en klem dersom en tilsvarende situasjon skulle oppstå.

Endret 26. mai 2014 av Kayia

[AnonymBruker]

Madelenemie er et godt eksempel på en som mange ganger har vist en imponerende evne til å lære seg å handle på tvers av sine instinkter.

 

Nylig startet Madelenemie en tråd der hun fortalte at hennes instinkt gikk ut på å løse datterens behov i en situasjon der datterens behov var å få en klem og trøst. Etter mange kloke råd fra brukere her inne skjønte hun at hun burde gjort det annerledes. Hun burde tenkt på datterens behov (for trøst og klem) framfor sitt behov (for å løse datterens problem), og jeg gjetter at hun skjønner at hun kan gi en klem dersom en tilsvarende situasjon skulle oppstå.

 

Jeg tenker mer på situasjoner som å takle mange inntrykk og stress, uforutsette hendelser/endringer i planer, dårlige sosiale og kommunikative ferdigheter, språklige misforståelser, etc.

Anonymous poster hash: 13861...3fe

[Kayia]

Jeg tenker mer på situasjoner som å takle mange inntrykk og stress, uforutsette hendelser/endringer i planer, dårlige sosiale og kommunikative ferdigheter, språklige misforståelser, etc.

Det jeg beskrev er nettopp en situasjon som inneholder alle momentene du beskriver. For M var det uforutsett at datteren begynte å gråte, og M ble stresset av det. Hun prøvde å kommunisere, men "alt hun sa ble feil". Hele situasjonen med stress og mangelfull kommunikasjon ble utløst av at M trodde behovet var å løse datterens problem, men datterens behov var å bli sett og trøstet av sin mor. Om M har lært at hun ikke trenger å løse andres problem men skal være omsorgsperson for sine barn kan det gi henne nye handlingsalternativ som kanskje ikke stresser henne så mye neste gang. M vil sannsynligvis ikke kjenne på behovet for å klemme og trøste når barnet er lei seg, men hun kan altså lære seg å tenke at det er det som hjelper.

 

Men dette er selvfølgelig bare beskrivelse av en enkeltsituasjon. Det å lære seg å mestre slike situasjoner er langvarig og nitidig arbeid, fordi det innebærer å måtte registrere hvordan en reagerer, analysere hvorfor situasjonen ble som det ble og ikke minst - lære seg å løse det på en annen måte.

[AnonymBruker]

Med respekt å melde, nå overforenkler du.

Anonymous poster hash: 13861...3fe

[Kayia]

Med respekt å melde, nå overforenkler du.

Klart det blir forenklet når man skal si noe på to avsnitt på et forum i hyrten og styrten, men om du legger godviljen til skjønner du sikkert at jeg prøver å formidle at også asbergere kan lære å utvise en annen atferd enn det instinktene tilsier. Om du har fulgt M vet du like godt som meg at M har gått på årsvis hos en klok psykiater som gjennom dialog har gjort henne bevist på egen atferd samt gitt henne forslag til handlingsalternativ. Det er ingen tvil om at hun har lært. På få år har hun lært seg å slutte å holde for ørene i selskap, hun møter blikket når hun samtaler med folk etc, selv om instinktene fremdeles er å holde for ørene eller kikke ned.

[AnonymBruker]

Klart det blir forenklet når man skal si noe på to avsnitt på et forum i hyrten og styrten, men om du legger godviljen til skjønner du sikkert at jeg prøver å formidle at også asbergere kan lære å utvise en annen atferd enn det instinktene tilsier. Om du har fulgt M vet du like godt som meg at M har gått på årsvis hos en klok psykiater som gjennom dialog har gjort henne bevist på egen atferd samt gitt henne forslag til handlingsalternativ. Det er ingen tvil om at hun har lært. På få år har hun lært seg å slutte å holde for ørene i selskap, hun møter blikket når hun samtaler med folk etc, selv om instinktene fremdeles er å holde for ørene eller kikke ned.

 

En viss adferd ja, kanskje. Men ikke nok til å fungere normalt.

Anonymous poster hash: 13861...3fe

[Kayia]

En viss adferd ja, kanskje. Men ikke nok til å fungere normalt.

Det er nok ikke fornuftig å ha som mål å "fungere normalt" om man har asberger syndrom, men om målsettingen er å "fungere bedre sosialt" kan man nok lykkes.

Endret 26. mai 2014 av Kayia

[Gjest Gargamel]

 

En viss adferd ja, kanskje. Men ikke nok til å fungere normalt.

Anonymous poster hash: 13861...3fe

 

 

Hva så? Det handler om å gjøre det beste ut av utgangspunktet man har. Det kan alle gjøre. 

[FGT]

Ja, og denne tråden handler om en hjerneforsker ( James Fallon ) som ser ut for å ha klart seg bra,gjort det beste ut fra det utgangspunktet han hadde,  tatt i betraktning den hjerne han har. Han har vært gift i 40 år og har voksne barn og barnebarn. Dette sier ikke så rent lite. 

[AnonymBruker]

Hva så? Det handler om å gjøre det beste ut av utgangspunktet man har. Det kan alle gjøre. 

 

Hva om dette ikke er nok til å unngå å bli trygdesnylter?

Anonymous poster hash: 13861...3fe

[AnonymBruker]

Det er nok ikke fornuftig å ha som mål å "fungere normalt" om man har asberger syndrom, men om målsettingen er å "fungere bedre sosialt" kan man nok lykkes.

 

Hva er vitsen, når man aldri får jobb, aldri får stiftet familie og få barn, alltid blir stående utenfor fellesskapet? Man kunne likegodt dele ut blåsyretabletter til oss så slipper i det minste de velykkede å fø på oss.

Anonymous poster hash: 13861...3fe

[Gjest Gargamel]

Hva om dette ikke er nok til å unngå å bli trygdesnylter?

Anonymous poster hash: 13861...3fe

Fortsatt bør man gjøre det beste ut av det.

[Kayia]

Hva er vitsen, når man aldri får jobb, aldri får stiftet familie og få barn, alltid blir stående utenfor fellesskapet?

Om man opplever å stå utenfor fellesskapet men gjerne skulle vært en del av det kan man ha stor nytte av å forsøke å fungere bedre sosialt.

 

Med det sagt, jeg har stor forståelse for at dette er utfordrende og svært krevende og jeg forsøker ikke å si at det er lekende lett.

[FGT]

Hvis en mener at en ikke fungerer såkalt "normalt " så må en lære å se seg selv realistisk, og ikke tenke at målet er å bli som andre eller kunne fungere såkalt " normalt " Det gjelder å finner sine sider og gjøre det beste ut av det. Ingen er uansett perfekte

[Kayia]

Hvis en mener at en ikke fungerer såkalt "normalt " så må en lære å se seg selv realistisk, og ikke tenke at målet er å bli som andre eller kunne fungere såkalt " normalt " Det gjelder å finner sine sider og gjøre det beste ut av det. Ingen er uansett perfekte

Helt enig. Du formulerte det mye tydeligere enn meg, men det var dette jeg også prøvde å få fram.