Finne mening

[DoleMari]

Når alt er svart og fremtiden ser håpløs ut, fordi jeg sammenligner med med de rundt meg som har så mye, DA leser jeg om de som må gjennom alvorlige sykdommer og tøffe behandlinger! DA har jeg ingenting å klage over!

Det går an å finne en stryke i det. Jeg kan være glad jeg er frisk, iallfall!

[stjernestøv]

Når alt er svart og fremtiden ser håpløs ut, fordi jeg sammenligner med med de rundt meg som har så mye, DA leser jeg om de som må gjennom alvorlige sykdommer og tøffe behandlinger! DA har jeg ingenting å klage over!

Det går an å finne en stryke i det. Jeg kan være glad jeg er frisk, iallfall!

Ja det er jammen sant! Vi har mye å være takknemlig for Alltid noen som har det verre.

[DoleMari]

Ja det er jammen sant! Vi har mye å være takknemlig for Alltid noen som har det verre.

Jeg er helt der at jeg setter pris på veldig små ting. Sånn har jeg vel vært lenge. Da kan jeg finne små gleder i hverdagen. Samtidig orker jeg ikke overfladisk pjatt, kjeder meg, og er litt lei meg for at det ikke gir meg noe lenger, for da må jeg finne andre veier som gir mening.

[ISW]

Når alt er svart og fremtiden ser håpløs ut, fordi jeg sammenligner med med de rundt meg som har så mye, DA leser jeg om de som må gjennom alvorlige sykdommer og tøffe behandlinger! DA har jeg ingenting å klage over!

Det går an å finne en stryke i det. Jeg kan være glad jeg er frisk, iallfall!

Jeg synes dette er det klokeste jeg har lest på DOL i 2014.

Personlig mener jeg at Norge må ta et oppgjør med Live, Love & Laugh. Iblant må vi gjøre ubehagelige ting. Iblant er livet tungt. I bunn og grunn er dette normalfenomener.

[AnonymBruker]

Når alt er svart og fremtiden ser håpløs ut, fordi jeg sammenligner med med de rundt meg som har så mye, DA leser jeg om de som må gjennom alvorlige sykdommer og tøffe behandlinger! DA har jeg ingenting å klage over!

Det går an å finne en stryke i det. Jeg kan være glad jeg er frisk, iallfall!

Jeg skjønner ikke helt selv hva jeg klager over noen ganger. Jeg er ikke gruvearbeider i kina, jeg slipper å sy alle klærne på HM, og jeg kan sitte som uføretrygdet å spise biff hver dag. Burde ikke klage.

 

Men det er ensomhet som knekker meg da. Ensomhet er veldig vondt, uansett hvor godt man har det materielt. Så sitter å diskuterer inni mitt eget hode - har jeg grunn til å føle sorg og smerte?. Jeg blir ikke klok.  

Anonymous poster hash: ff7f9...5c7

[AnonymBruker]

 

Jeg skjønner ikke helt selv hva jeg klager over noen ganger. Jeg er ikke gruvearbeider i kina, jeg slipper å sy alle klærne på HM, og jeg kan sitte som uføretrygdet å spise biff hver dag. Burde ikke klage.

 

Men det er ensomhet som knekker meg da. Ensomhet er veldig vondt, uansett hvor godt man har det materielt. Så sitter å diskuterer inni mitt eget hode - har jeg grunn til å føle sorg og smerte?. Jeg blir ikke klok.  

Anonymous poster hash: ff7f9...5c7

 

Men er ikke ensomhet noe man kan ta et aktivt valg for ikke å være? Med mindre man er så syk at man ikke kommer seg ut av døra?

Anonymous poster hash: 4fd2f...b70

[AnonymBruker]

 

Men er ikke ensomhet noe man kan ta et aktivt valg for ikke å være? Med mindre man er så syk at man ikke kommer seg ut av døra?

Anonymous poster hash: 4fd2f...b70

 

Nei egentlig ikke. Jeg føler ikke at jeg blir akseptert fordi jeg er psykisk syk. Og nei, jeg vil ikke være sammen med folk som ikke har vasket seg og stinker, eller folk som prater i ett sett og ikke bryr seg katta om hvordan du har det. Det gidder jeg ikke. Og har møtt en del slikt folk i psykiatrien.

 

Men hadde satt pris på å bli invitert med på en fest med folk med normal sosial intelligens.

Anonymous poster hash: ff7f9...5c7

[XbellaX]

Hva gjør du for å bli invitert? Inviterer du andre?

[AnonymBruker]

 

Men er ikke ensomhet noe man kan ta et aktivt valg for ikke å være? 

 

Hvis man har en diagonse som gjør at man ikke fungerer særlig godt sammen med andre så er det ikke bare å ta et valg.,.

Anonymous poster hash: dfdc1...74f

[AnonymBruker]

Hva gjør du for å bli invitert? Inviterer du andre?

Godt spurt. Jeg inviterer ikke andre fordi jeg tenker at ingen liker meg. Sosial angst/unnvikende pf.

Anonymous poster hash: ff7f9...5c7

[DoleMari]

 

Jeg skjønner ikke helt selv hva jeg klager over noen ganger. Jeg er ikke gruvearbeider i kina, jeg slipper å sy alle klærne på HM, og jeg kan sitte som uføretrygdet å spise biff hver dag. Burde ikke klage.

 

Men det er ensomhet som knekker meg da. Ensomhet er veldig vondt, uansett hvor godt man har det materielt. Så sitter å diskuterer inni mitt eget hode - har jeg grunn til å føle sorg og smerte?. Jeg blir ikke klok.  

Anonymous poster hash: ff7f9...5c7

 

Enshomheten er vond. Den kjenner jeg mye på for tiden. Tenk om alle som følte seg ensomme kunne møtes og være sammen:) Kanskje en litt naiv tanke.

Selv om man ikke trenger så mange, er det godt å ha noen man alltid kan ringe til og å være sammen med. Jeg har nok selv valgt det også, fordi jeg trives godt alene. Men savnet er stort nå etter noen å kunne finne på ting sammen med, reise med m.m.

[DoleMari]

 

Godt spurt. Jeg inviterer ikke andre fordi jeg tenker at ingen liker meg. Sosial angst/unnvikende pf.

Anonymous poster hash: ff7f9...5

 

Enig. Tror det er mange som faller sammen når livet butter imot. Men mange har også familie som stiller opp. Er så lei av alle Facebook-statusene med bilder av ungene de elsker hver eneste dag. Tror jeg melder meg ut snart, føler meg bare enda dårligere da. Noen går gjennom livet uten store utfordringer, heldige er dem!

[AnonymBruker]

Enshomheten er vond. Den kjenner jeg mye på for tiden. Tenk om alle som følte seg ensomme kunne møtes og være sammen:) Kanskje en litt naiv tanke.

Selv om man ikke trenger så mange, er det godt å ha noen man alltid kan ringe til og å være sammen med. Jeg har nok selv valgt det også, fordi jeg trives godt alene. Men savnet er stort nå etter noen å kunne finne på ting sammen med, reise med m.m.

Jeg har tenkt samme tanken. Enn hvis vi alle ensomme hadde møttes. Men det hadde kanskje blitt en litt underlig situasjon. Men det hadde vært interessant :-). Tror nok jeg måtte hatt en viss promille i blodet for å gjennomføre noe sånt, fare for at det hadde blitt en fyllefest hehe :-).

Anonymous poster hash: ff7f9...5c7

[DoleMari]

 

Jeg har tenkt samme tanken. Enn hvis vi alle ensomme hadde møttes. Men det hadde kanskje blitt en litt underlig situasjon. Men det hadde vært interessant :-). Tror nok jeg måtte hatt en viss promille i blodet for å gjennomføre noe sånt, fare for at det hadde blitt en fyllefest hehe :-).

Anonymous poster hash: ff7f9...5c7

 

Hehehe... Eller alle hadde sittet i hver sitt hjørne

Tror det hadde blitt gøy jeg!

[Bella Dotte]

Nei egentlig ikke. Jeg føler ikke at jeg blir akseptert fordi jeg er psykisk syk. Og nei, jeg vil ikke være sammen med folk som ikke har vasket seg og stinker, eller folk som prater i ett sett og ikke bryr seg katta om hvordan du har det. Det gidder jeg ikke. Og har møtt en del slikt folk i psykiatrien.

 

Men hadde satt pris på å bli invitert med på en fest med folk med normal sosial intelligens.

Anonymous poster hash: ff7f9...5c7

 

Jeg skjønner at jeg har vært heldig med omgangskretsen min. Selv om mange av oss har diverse diagnoser, er det ingen som stinker eller prater hele tiden, og vi er oppmerksomme og tar vare på hverandre.

[missmas]

Jeg skjønner at jeg har vært heldig med omgangskretsen min. Selv om mange av oss har diverse diagnoser, er det ingen som stinker eller prater hele tiden, og vi er oppmerksomme og tar vare på hverandre.

Samme her

[AnonymBruker]

Samme her

 

Du bør være glad for at du har en omgangskrets. Noen av oss har ikke snakket med menneske (bortsett fra et hei til naboen) på årevis.

Anonymous poster hash: dfdc1...74f

[Bella Dotte]

Du bør være glad for at du har en omgangskrets. Noen av oss har ikke snakket med menneske (bortsett fra et hei til naboen) på årevis.

Anonymous poster hash: dfdc1...74f

 

Klart jeg er det, jeg hadde det sånn i årevis selv.

[DoleMari]

 

Du bør være glad for at du har en omgangskrets. Noen av oss har ikke snakket med menneske (bortsett fra et hei til naboen) på årevis.

Anonymous poster hash: dfdc1...74f

 

Jeg har full forståelse for at du savner kontakt med andre:)

Det er lett å si gjør ditt og datt. Men hvis du greier å motivere deg selv til å ta kontakt med andre, så finnes det sikkert møteplasser, evt. frivillig kan du jobbe med dyr. Der er det mange i samme situasjon, og man kan komme som man er. Det er givende å være sammen med dyr, hvis du er glad i dyr. Det kan være en start.

[XbellaX]

 

Godt spurt. Jeg inviterer ikke andre fordi jeg tenker at ingen liker meg. Sosial angst/unnvikende pf.

Anonymous poster hash: ff7f9...5c7

 

 

Hvordan angriper du diagnosene i terapi, hvordan jobber du med dette?