NHD: add eller bipolar?

[AnonymBruker]

Jeg er en godt voksen kvinne som fikk ADD-diagnose for 7 år siden. Har hatt konsentrasjonsproblemer og mange andre adhd-symptomer fra tidlige tenår. Eller, det har jeg ihvertfall trodd siden jeg fikk diagnose. Min psykolog flyttet, så jeg skulle få videre behandling hos dps. Jeg nevnte for psykiater som hadde første samtale at både tidligere og nåværende fastlege hadde nevnt bipolar som mulig diagnose, evt i tillegg til ADD. Jeg har også gjennom årene hatt tunge depresjoner. Selvmordsforsøk da jeg var 24. Ble skremt av psykolog på sykehuset, og gikk uten noe behandling fram til jeg ble 40. Ofte selvmordstanker, ofte problemer, psykiske, fysiske, økonomiske. I alle fall, kom til dps som sagt, og psykiater bestilte nevrologisk undersøkelse før videre behandling. MR viste høysignalforandringer i hvit masse. Større og flere enn alder skulle tilsi. EEG viste hyperkinetiske forstyrrelser, men jeg har aldri hatt et epileptisk anfall. Tok også en VER-test. Den viste at det var en betydelig forsinkelse på responstid fra øyet til hjernen. Nevrolog sa at hennes undersøkelse viste at alt var normalt. Det ble også gjort en spinalprøve. Den var normal. Dette var i fjor. Har nylig tatt ny MR. Ikke fått resultat enda. Jeg fikk ikke noe klart svar fra hverken nevrolog eller psykiater hva disse resultatene kunne bety. Ble tildelt psykiatrisk sykepleier som terapeut. Har gått hos henne i et år, selv om det ikke gir meg noe særlig. Hun kan ingenting om hverken adhd eller bipolaritet. Hun viderestiller mine spm til psykiater. Tror jeg ihvertfall. Har ikke fått svar noengang. Den siste tiden har jeg blitt verre, og føler meg ofte som om jeg blir gal. Satt nede ved sjøen en natt, og holdt nesten på å bare skli uti. Jeg er sliten etter mange år med prating, testing, medisinutprøving(masse!) og skifte av leger og terapeut. Jeg vil gjerne leve litt før det er for sent. De to siste gangene jeg var hos psyk pol, så følte jeg meg mye verre etterpå enn før timen. Hun er sikkert en grei dame egentlig, men jeg forstår ikke hvorfor jeg skal betale for å høre på henne snakke om seg selv for det meste. Jeg har blitt sendt gråtende ut fra kontoret hennes fordi hun ventet ny pasient. Ta kontakt med legevakt hvis det blir for ille var beskjeden. God helg. Jeg føler at de som sitter i resepsjonen bryr seg mer enn hun gjør. Jeg har ringt psyk pol mange ganger etter den timen for å få bytte behandler. Ingen ringte tilbake før det hadde gått over tre uker. Da var det psyk sykepleier som ringte. Ser du har ringt noen ganger ja, sa hun. Jeg orket ikke fortelle henne at jeg satt på venteværelset hos fastlegen hvor jeg hadde fått akuttime etter panikkangstanfall og selvmordstanker. Hun hadde et tilbud til meg: "kom på dps på møte med meg og teamleder. Så kan du få forklare hvorfor du vil bytte behandler" Er dette vanlig? Skal jeg sitte foran psykiatrisk sykepleier og fortelle henne hva jeg synes er feil med behandlingen hennes? Det føltes som en trussel for meg, ikke et tilbud. I tillegg vet hun at jeg har store vansker og vurderer å ta livet mitt, likevel er møtet satt til midten av juni. Jeg var helt satt ut, og sa jeg skulle tenke på det el noe sånt. Husker ikke helt. Begynte å grine med det samme jeg kom inn til fastlegen. Hun er helt fantastisk. Heldigvis. Satt der en time tror jeg. Hun gikk overtid. Jeg fikk resept på beroligende og beskjed om å ringe hvis jeg fikk tanker om selvmord igjen. Da skulle jeg få komme rett inn. Hennes mening er at jeg bør legges inn et sted for å få en skikkelig evaluering og for å komme bort fra stress med NAV, økonomiske problemer, isolasjonen jeg lever i osv. Skal dit igjen på tirsdag. Nå er jeg helt i villrede. Flere mener jeg bør kontakte pasientombudet ang psyk pol og manglende behandling/oppfølging. Men jeg vet ikke om jeg orker. Det er så mye for meg, jeg er helt ute. Synsproblemer, glemsom og sliten i tillegg. Brukte to timer på å støvsuge ett gulvteppe med alle pausene. Beklager at dette ble så langt, og enda har jeg ikke sagt halvparten. Hva skal jeg gjøre? Vær så snill, hjelp meg.

Anonymous poster hash: e78ad...f47

[AnonymBruker]

Kanskje du skulle prøve finne en privat behandler som har driftsavtale, slik at du bare betaler egenandel. Så du slipper frustrasjonen med dps. Kanskje fastlegen også kan henvise deg til en spesialist som kan gi deg en skikkelig utredning. Høres ut som om du kunne trenge det. Lykke til!

Anonymous poster hash: 1ccb7...72a

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Jeg beklager, men jeg greide ikke å finne tråden i innlegget. Jeg svarer derfor på spørsmålet i overskriften.

 

ADD begynner i barnealder og er til stede så godt som hele tiden. En har ikke lange perioder på måneder eller år hvor en ikke har ADD.

 

Bipolar lidelse er typisk episodisk. En er frisk i lange perioder avbrutt av sykdomsperioder på noen uker til flere måneder.

[AstrIA]

Jeg beklager, men jeg greide ikke å finne tråden i innlegget. Jeg svarer derfor på spørsmålet i overskriften.

 

ADD begynner i barnealder og er til stede så godt som hele tiden. En har ikke lange perioder på måneder eller år hvor en ikke har ADD.

 

Bipolar lidelse er typisk episodisk. En er frisk i lange perioder avbrutt av sykdomsperioder på noen uker til flere måneder.

Forstår godt at du ikke fant tråden. Det var et langt og forvirrende innlegg. Takk for svar, selv om jeg visste akkurat det fra før

[AstrIA]

Kanskje du skulle prøve finne en privat behandler som har driftsavtale, slik at du bare betaler egenandel. Så du slipper frustrasjonen med dps. Kanskje fastlegen også kan henvise deg til en spesialist som kan gi deg en skikkelig utredning. Høres ut som om du kunne trenge det. Lykke til!

Anonymous poster hash: 1ccb7...72a

Takk Finnes dessverre ikke private behandlere med avtale her hvor jeg bor. Fikk "sparken" fra psyk pol i dag. Dvs jeg kunne få fortsette hos psykiatrisk sykepleier som ikke har peiling og best liker å snakke om seg selv, eller så ble behandlingen avsluttet. Litt av et "valg" Tror ikke helt uprofesjonaliteten helt har sunket inn, er i sjokk fremdeles. Det går nok opp for meg i morgen når jeg ikke vet hva jeg skal gjøre. Er ikke akkurat kurert...

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Jeg har lest også ditt neste innlegg. Forstår litt mer nå.

 

Dette er trist og skremmende, og dessverre er du langt fra alene.

 

Det første du nå trenger er psykiatrisk diagnostikk. Hvis skikkelig diagnostikk kan bli gjort vha en innleggelse, synes jeg du skal ta imot det tilbudet. Da bør fastlegen understreke dette i henvisningen.

På den annen side har du sikkert lite igjen for en vanlig DPS-innleggelse med litt koseprat, vaffelsteking, en spasertur og strikking på kvelden.

 

Du vil høyst sannsynlig ha nytte av medisiner. Får du det i dag? I så fall bør du treffe en psykiater/erfaren asslege regelmessig og hyppig i starten.

 

Jeg minner om at det er fritt sykehusvalg også i psykiatrien. Kanskje kan et opphold på noen uker på en kompetent avdeling være en god investering i egen helse.

[AstrIA]

Jeg har lest også ditt neste innlegg. Forstår litt mer nå.

 

Dette er trist og skremmende, og dessverre er du langt fra alene.

 

Det første du nå trenger er psykiatrisk diagnostikk. Hvis skikkelig diagnostikk kan bli gjort vha en innleggelse, synes jeg du skal ta imot det tilbudet. Da bør fastlegen understreke dette i henvisningen.

På den annen side har du sikkert lite igjen for en vanlig DPS-innleggelse med litt koseprat, vaffelsteking, en spasertur og strikking på kvelden.

 

Du vil høyst sannsynlig ha nytte av medisiner. Får du det i dag? I så fall bør du treffe en psykiater/erfaren asslege regelmessig og hyppig i starten.

 

Jeg minner om at det er fritt sykehusvalg også i psykiatrien. Kanskje kan et opphold på noen uker på en kompetent avdeling være en god investering i egen helse.

Tusen takk for raskt og innsiktsfullt svar. Setter veldig stor pris på rådene dine. Og du har helt rett, jeg er forbi koseprat og vaffelsteking. Det er unnagjort på arb.rettet rehabilitering. Nå håper jeg på skikkelig svar, så jeg får prøve å leve litt igjen. HVIS det blir innleggelse. Det kan se ut som det er smart å gjøre.

 

Pr i dag tar jeg Elvanse ADD-medisin. Tar 50 mg Zoloft pr dag og Sobril ved behov(15 mg) Ikke veldig mye medisin mao. Jeg har fått Quetiapin for søvnvanskene mine, men jeg liker ikke å ta de. Synes sløvheten henger veldig lenge i.

 

For meg er det en viss trygghet i at jeg har en veldig kompetent og klok fastlege. Men jeg er litt redd for å "bruke henne opp." Har endel somatiske plager jeg sliter med i tillegg til psyken, så det blir noen legebesøk etterhvert. Blir vel ikke færre etter at psyk pol trakk seg, eller hva jeg skal kalle det.

 

Angående innleggelse; går det an å spørre deg om noen eksempler på kompetente avdelinger om jeg benytter fritt sykehusvalg? Og, nå er jeg storforlangende,men går det an å evt bli utredet både psykisk og somatisk ved et sånt opphold? Jeg har gjennomgått flere undersøkelser i løpet av årene, men det er ingen som har sammenfattet alt. Heller er det ingen som har tatt med i betraktningen at jeg hadde dbl-sidig lungebetennelse da jeg var 1 mnd gammel. ikke innlagt på sykehus, ikke fulgt opp i ettertid. Dette er noe det forskes mye på nå virker det som. Altså senvirkninger av sykdom hos spedbarn. Hadde vært interessant for å si det mildt, å snakke med noen som kan noe om dette.(nevrobiolog?) 

 

Takk igjen, jeg er kjempetakknemlig for at du finnes!