NHD -Får jeg hjelp på rett sted nå?

[PandaAmanda]

Dette blir en fortsettelse av denne tråden: http://forum.doktoronline.no/index.php?/topic/398518-omsider/

 

Jeg trodde jeg var henvist til en spesialist på spiseforstyrrelser, men i dag kom innkalling til samtale hos en psykiatrisk sykepleier ved Allmenn poliklinikk i posten.

 

Er dette riktig? Hvorfor psykiatrisk sykepleier? Og hvorfor ved Allmenn poliklinikk et helt annet sted i kommunen enn der jeg fikk beskjed om at spesialistene befinner seg?

 

Timen jeg har fått er forøvrig i slutten av august.

Nå fikk jeg ved forrige kontroll i begynnelsen av mai beskjed om at jeg blir innlagt om jeg går mer ned i vekt og at jeg måtte gå med på spesialisthjelp. Men jeg må vente nesten 3 måneder før jeg kan få den hjelpen. Hvordan tenker de at jeg skal klare det alene?

 

I tillegg fikk jeg nylig vite at hun jeg har gått til samtaler hos ukentlig i over ett år, som var med til siste vektkontroll, pushet for å få henvist meg til spesialist og skulle være med meg dit går ut i permisjon 1. juni og er ikke tilbake før i september.

 

De betingelsene som lå der da jeg ble henvist er ikke der lenger og jeg har vanskelig for å se lyset i denne tunnelen akkurat nå.

 

Jeg føler meg lurt. Jeg vil ikke dette. Jeg har ikke den støtten rundt meg som jeg hadde og for meg ser det ikke ut til at jeg skal til noen spesialist.

 

Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre.

 

 

[AnonymBruker]

Spiseforstyrrelser skal i utgangspunktet først forsøkes behandlet ved ditt lokale dps, før du evt. viderehenvises til neste nivå i kompetansekjeden.

Anonymous poster hash: 1ccf3...393

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Utviklingen i norsk psykiatri har det dessverre vært bred politisk enighet og liten debatt om.

Mens det i somatikken stadig argumenteres med sentralisering til de største sykehus for å bedre kvaliteten, har en i psykiatrien satset på desentralisering til DPS og mindre spesialisering. Fagmiljøene blir for små, det er alt for få spesialister (psykiatere og psykologspesialister), og de få som finnes blir tvunget inn i en rolle som halvgode generalister. Psykiatrien er et så stort fag at de få psykiatere som virkelig er gode på hele fagfeltet kan telles på en hånd på nasjonalt nivå.

Skal en virkelig bli god, må en superspesialisere seg på deler av det psykiatriske fagfelt.

 

Pasienter med spiseforstyrrelser er et godt eksempel på pasienter som lider under dette. En skal starte nederst i behandlingshierarkiet, og der skal en være vel og lenge til behandler har mislykkes lenge nok (og vel så det). SÅ blir en kanskje flyttet et hakk opp til en litt mer kompetent person på samme DPS. Og slik går nu årene inntil en i beste fall kommer til en skikkelig spesialist etter mange års nytteløs (feil)behandling.

 

Jeg beklager at jeg er krass, men slik ser jeg og mine beste kolleger på nasjonalt nivå utviklingen i norsk psykiatri.

[AnonymBruker]

Jeg beklager at jeg er krass, men slik ser jeg og mine beste kolleger på nasjonalt nivå utviklingen i norsk psykiatri.

 

Prøver dere å få gjort noe med dette?

Anonymous poster hash: eaeb8...a3f

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Ja, det kan jeg love deg, men for tiden er vi som arbeider i sykehusavdelinger ikke særlig populære. Nå er det DPS og ACT-team som gjelder. Det er viktig å være nær pasienten der han/hun bor. Psykiatrisk kompetanse er underordnet. Det gjør ikke noe om de ikke kan noe bare de kommer hjem til deg.

[frosken]

Ja, det kan jeg love deg, men for tiden er vi som arbeider i sykehusavdelinger ikke særlig populære. Nå er det DPS og ACT-team som gjelder. Det er viktig å være nær pasienten der han/hun bor. Psykiatrisk kompetanse er underordnet. Det gjør ikke noe om de ikke kan noe bare de kommer hjem til deg.

Høres ut som en situasjon hvor det treffende uttrykket "Veien til helvete er brolagt med velmenende idioter" kan være treffende... Litt i klasse med myndighetenes enorme tiltro til individuelle planer.

[PandaAmanda]

Det var jo ikke særlig oppløftende. Hva gjør man best da?

 

Min første innskytelse var å ringe og avbestille denne timen og jeg fikk jo ikke noe mindre lyst til det nå. Jeg syns ikke det henger i hop å få en trussel om tvangsinnleggelse hengende over seg og samtidig får beskjed om at man ikke får hjelp før om 3 måneder, og da hos en sykepleier. Nå forhåndsdømmer jeg sikkert veldig urettferdig, men jeg føler meg ikke tatt på alvor.

Hvorfor skal jeg ta meg selv på alvor da.

 

Går jeg ned i vekt blir jeg lagt inn, men jeg får ikke spesialisthjelp. Tomme trusler, tenker jeg da.

[frosken]

Det var jo ikke særlig oppløftende. Hva gjør man best da?

 

Min første innskytelse var å ringe og avbestille denne timen og jeg fikk jo ikke noe mindre lyst til det nå. Jeg syns ikke det henger i hop å få en trussel om tvangsinnleggelse hengende over seg og samtidig får beskjed om at man ikke får hjelp før om 3 måneder, og da hos en sykepleier. Nå forhåndsdømmer jeg sikkert veldig urettferdig, men jeg føler meg ikke tatt på alvor.

Hvorfor skal jeg ta meg selv på alvor da.

 

Går jeg ned i vekt blir jeg lagt inn, men jeg får ikke spesialisthjelp. Tomme trusler, tenker jeg da.

Du kan ikke vite på forhånd om sykepleieren har kompetanse på sf eller ikke. Du kan evt. skrive et brev til DPS og uttrykke din bekymring/fortvilelse, men det blir litt paradoksalt for meg at du først har kviet deg lenge for å motta hjelp i spesialisthelsetjenesten og at du så umiddelbart vil avvise det tilbudet du får.

[stjernestøv]

Ja, det kan jeg love deg, men for tiden er vi som arbeider i sykehusavdelinger ikke særlig populære. Nå er det DPS og ACT-team som gjelder. Det er viktig å være nær pasienten der han/hun bor. Psykiatrisk kompetanse er underordnet. Det gjør ikke noe om de ikke kan noe bare de kommer hjem til deg.

Virker som hvem som helst kan få jobb på dps, bare å hente dem inn fra gaten så sitter de der som et spørsmålstegn. Burde være lover for slikt, at hvis man skal jobbe i psykiatrien må man ha kompetanse. Man kan jo ikke hente kirurger inn fra gaten, så hvorfor skal psykiatrien være noe verre? Det er en gåte for meg.

[frosken]

Virker som hvem som helst kan få jobb på dps, bare å hente dem inn fra gaten så sitter de der som et spørsmålstegn. Burde være lover for slikt, at hvis man skal jobbe i psykiatrien må man ha kompetanse. Man kan jo ikke hente kirurger inn fra gaten, så hvorfor skal psykiatrien være noe verre? Det er en gåte for meg.

Man henter ikke behandlere "fra gaten" i psykiatrien, men det varierer hvor mye tilleggsutdannelse det helsepersonellet som jobber der har utover grunnutdannelsen sin.

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Jeg kan love deg at det er en gåte for meg også.

[PandaAmanda]

Du kan ikke vite på forhånd om sykepleieren har kompetanse på sf eller ikke. Du kan evt. skrive et brev til DPS og uttrykke din bekymring/fortvilelse, men det blir litt paradoksalt for meg at du først har kviet deg lenge for å motta hjelp i spesialisthelsetjenesten og at du så umiddelbart vil avvise det tilbudet du får.

 

Av og til lurer jeg på om du glemmer at folk har følelser som er med på å påvirke ens valg og dømmekraft.

 

Ja, jeg har kviet meg SÅ lenge for å motta hjelp.

Jeg klarte ikke å motta den før jeg følte den var påtvunget gjennom trusler. Jeg måtte ha med meg behandler som kunne snakke på mine vegne og jeg har aldri noen gang følt meg så ressurssvak! Men samtidig følte jeg meg tatt på alvor.

 

I tidligere innlegg her på DOL har NHD flere ganger presisert at jeg må be om henvisning til en _spesialist på spiseforstyrrelser_.

Da jeg hadde med behandleren min til vektkontroll og jeg gikk med på mer hjelp presiserte hun for fastlegen min flere ganger at henvisningen skulle sendes til en _spesialist på spiseforstyrrelser_.

Og så får jeg innkalling til en sykepleier. Da blir jeg i tvil og føler meg motløs. Syns du det er rart?

[frosken]

Av og til lurer jeg på om du glemmer at folk har følelser som er med på å påvirke ens valg og dømmekraft.

 

Ja, jeg har kviet meg SÅ lenge for å motta hjelp.

Jeg klarte ikke å motta den før jeg følte den var påtvunget gjennom trusler. Jeg måtte ha med meg behandler som kunne snakke på mine vegne og jeg har aldri noen gang følt meg så ressurssvak! Men samtidig følte jeg meg tatt på alvor.

 

I tidligere innlegg her på DOL har NHD flere ganger presisert at jeg må be om henvisning til en _spesialist på spiseforstyrrelser_.

Da jeg hadde med behandleren min til vektkontroll og jeg gikk med på mer hjelp presiserte hun for fastlegen min flere ganger at henvisningen skulle sendes til en _spesialist på spiseforstyrrelser_.

Og så får jeg innkalling til en sykepleier. Da blir jeg i tvil og føler meg motløs. Syns du det er rart?

Nei, jeg skjønner at du gjerne skulle ha fått time hos en spesialist på sf. Dessverre er det slik de fleste steder i landet at de fleste med sf skal behandles på DPS, og at behandling på DPS skal være forsøkt før man får en av de få plassene som finnes hos de som har spesialisert seg på sf.  I en slik situasjon gjør du bedre i å samarbeide med DPS og fastlegen, evt. sende et brev og uttrykke bekymring til DPS, i stedet for å velge avbestilling av timen.

[AnonymBruker]

Høres ut som en situasjon hvor det treffende uttrykket "Veien til helvete er brolagt med velmenende idioter" kan være treffende... Litt i klasse med myndighetenes enorme tiltro til individuelle planer.

 

Det virker på meg som om vi i Norge generelt er litt for glade i generalister, på de fleste områder dessverre. Forhåpentligvis en dette en tendens som er på vei til å snu. De fleste ser nok at lokal forankring ikke er svaret på alle problemer

Anonymous poster hash: 41021...69b

[PandaAmanda]

Og det er forøvrig helt riktig det NHD sier over... Stedet der jeg fikk vite at spesialistene holder til og dit jeg trodde jeg skulle er på sentralsykehuset. Sykepleieren jeg har fått time hos er ved mitt lokale DPS.

 

Jeg tolker det dithen at min situasjon ikke er så alvorlig at jeg trenger spesialkompetanse. Da henger ikke truslene om innleggelse på grep.

Endret 27. mai 2014 av PandaAmanda

[PandaAmanda]

Nei, jeg skjønner at du gjerne skulle ha fått time hos en spesialist på sf. Dessverre er det slik de fleste steder i landet at de fleste med sf skal behandles på DPS, og at behandling på DPS skal være forsøkt før man får en av de få plassene som finnes hos de som har spesialisert seg på sf.  I en slik situasjon gjør du bedre i å samarbeide med DPS og fastlegen, evt. sende et brev og uttrykke bekymring til DPS, i stedet for å velge avbestilling av timen.

 

Vet du - hadde jeg fått den informasjonen da jeg tidligere har søkt svar på hvordan jeg skal skaffe meg hjelp å hadde dette faktisk vært helt greit å akseptere. Men det å få hjelp fra en spesialist har vært så vektlagt og sentralt at jeg nå tviler på min egen motivasjon.

 

Det at min faste behandler nå går ut i permisjon til helga hjelper ikke veldig akkurat nå. Jeg føler meg alene og rådløs. Det burde jeg sikkert ikke føle, men jeg har aldri ment at jeg var særlig god på å føle riktig uansett.

 

Jeg må legge til at jeg ikke visste noe om denne permisjonen da jeg takket ja til hjelp - i den tro at hun ville komme til å være der i den prosessen.

Hun valgte selvfølgelig å ikke si noe før etterpå fordi hun visste at jeg da aldri ville gått med på å bli henvist videre, men jeg føler meg likevel lurt.

 

Jeg er klar over at dette er slikt som kan oppstå i enhver jobb og at man må ta høyde for det. Hva jeg nå enn måtte føle om det spiller veldig liten rolle og jeg må bare finne ut av hvordan jeg vil angripe tiden fremover på en mest mulig konstruktiv måte.

Men jeg opplever akkurat nå at jeg er litt forlatt i en håpløs posisjon.

Endret 27. mai 2014 av PandaAmanda

[stjernestøv]

Man henter ikke behandlere "fra gaten" i psykiatrien, men det varierer hvor mye tilleggsutdannelse det helsepersonellet som jobber der har utover grunnutdannelsen sin.

Hm, da jeg var på dps døgnposten jobbet det da unge jenter og gutter der, spurte hun ene hva hun hadde jobbet med før. Hun jobbet på rema og fikk tilbud om å være sommervikar, ingen av sommervikarene hadde utdannelse. Hun var 23 år. Og han ene gutten holdt på med utdannelse og jobbet på døgnposten for å tjene penger. Så jo de tar inn folk fra gaten som ikke kan noe om psykiatri.

 

Og på dps er det mest sykepleiere, og det lyser ut av dem at de ikke kan noe om diagnoser eller mennesker. De skulle blitt på pleiehjemmene  hos de eldre, mulig de gjorde en bedre jobb der men psykiatri kan de ikke. Sendte e.post til sjefs psykologen, det var et velment råd om at han burde kurse sine ansatte for i psykiatrien trengs kunnskap. Men han tar nok ikke meg alvorlig.

[XbellaX]

Dette blir en fortsettelse av denne tråden: http://forum.doktoronline.no/index.php?/topic/398518-omsider/

 

Jeg trodde jeg var henvist til en spesialist på spiseforstyrrelser, men i dag kom innkalling til samtale hos en psykiatrisk sykepleier ved Allmenn poliklinikk i posten.

 

Er dette riktig? Hvorfor psykiatrisk sykepleier? Og hvorfor ved Allmenn poliklinikk et helt annet sted i kommunen enn der jeg fikk beskjed om at spesialistene befinner seg?

 

Timen jeg har fått er forøvrig i slutten av august.

Nå fikk jeg ved forrige kontroll i begynnelsen av mai beskjed om at jeg blir innlagt om jeg går mer ned i vekt og at jeg måtte gå med på spesialisthjelp. Men jeg må vente nesten 3 måneder før jeg kan få den hjelpen. Hvordan tenker de at jeg skal klare det alene?

 

I tillegg fikk jeg nylig vite at hun jeg har gått til samtaler hos ukentlig i over ett år, som var med til siste vektkontroll, pushet for å få henvist meg til spesialist og skulle være med meg dit går ut i permisjon 1. juni og er ikke tilbake før i september.

 

De betingelsene som lå der da jeg ble henvist er ikke der lenger og jeg har vanskelig for å se lyset i denne tunnelen akkurat nå.

 

Jeg føler meg lurt. Jeg vil ikke dette. Jeg har ikke den støtten rundt meg som jeg hadde og for meg ser det ikke ut til at jeg skal til noen spesialist.

 

Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre.

 

For meg hadde dette ikke vært godt nok, du har itillegg en så lang og sammensatt historie at det er meningsløst du skal oppleve dette.

Har du undersøkt hva som finnes på hjemstedet av behandlere som driver privat (med avtale)? 

[PandaAmanda]

For meg hadde dette ikke vært godt nok, du har itillegg en så lang og sammensatt historie at det er meningsløst du skal oppleve dette.

Har du undersøkt hva som finnes på hjemstedet av behandlere som driver privat (med avtale)? 

 

Jeg har fått tips om en psykologspesialist som driver privat i tillegg til at han jobber litt ved et annet DPS i kommunen, men han har enda lengre ventelister. Det kan jo selvfølgelig hende at det er verdt å sette seg på lista uansett. Han har spesialisert seg på - og jobbet med - sf i mange år.

 

Jeg får ny veileder på senteret og hun er helt sikkert super hun, men jeg har så store problemer med tillit og trygghet at det ikke er så enkelt for meg å la henne gå rett inn etter hun jeg har hatt frem til nå. Det er flott og veldig raust at hun ønsker å følge meg videre, men jeg har mistet den tryggheten jeg fant i at den forrige veilederen skulle være med på siden når jeg skal i gang med å behandle sf'en.

[XbellaX]

Sett deg på listen til spesialisten, legg gjerne ved et brev hvor du beskriver din situasjon, itillegg til en uttalelse fra primærlege (evt også din veileder på senteret, dette kan hjelpe på opprykk i køen, men ikke forvent noe). 

Tragisk at permisjonen til veilederen kommer nå, men langt bedre at det skjer i en lengre ferieperiode enn midt i året. 

Deretter ville jeg sendt DPS et brev og uttrykt min fortvilelse, legg ved noe fra din primærlege/veileder, slik at de forstår alvoret i situasjonen.

Jeg ville sett ann situasjonen med privatpraktiserende (tid(anledning/pris) før jeg ga et endelig svar ang DPS.