NHD -Får jeg hjelp på rett sted nå?

[frosken]

Vet du - hadde jeg fått den informasjonen da jeg tidligere har søkt svar på hvordan jeg skal skaffe meg hjelp å hadde dette faktisk vært helt greit å akseptere. Men det å få hjelp fra en spesialist har vært så vektlagt og sentralt at jeg nå tviler på min egen motivasjon.

 

Det at min faste behandler nå går ut i permisjon til helga hjelper ikke veldig akkurat nå. Jeg føler meg alene og rådløs. Det burde jeg sikkert ikke føle, men jeg har aldri ment at jeg var særlig god på å føle riktig uansett.

 

Jeg må legge til at jeg ikke visste noe om denne permisjonen da jeg takket ja til hjelp - i den tro at hun ville komme til å være der i den prosessen.

Hun valgte selvfølgelig å ikke si noe før etterpå fordi hun visste at jeg da aldri ville gått med på å bli henvist videre, men jeg føler meg likevel lurt.

 

Jeg er klar over at dette er slikt som kan oppstå i enhver jobb og at man må ta høyde for det. Hva jeg nå enn måtte føle om det spiller veldig liten rolle og jeg må bare finne ut av hvordan jeg vil angripe tiden fremover på en mest mulig konstruktiv måte.

Men jeg opplever akkurat nå at jeg er litt forlatt i en håpløs posisjon.

Jeg synes det er synd at du ikke har blitt informert om permisjonen til din veileder umiddelbart etter at den var planlagt.

 

Når det gjelder dette med dps, så er det jo ikke sikkert at sykepleieren du har fått time hos ikke har kompetanse på sf.  Jeg synes du skal skrive til dps og beskrive din frustrasjon. Kanskje vil det føre til at dps omprioriterer eller evt. begrunner hvorfor du har fått nettopp denne sykepleieren som behandler.

[PandaAmanda]

Jeg har kontaktet både fastlege og veileder i dag.

Etter en lang samtale med veileder ringte jeg fastlegekontoret og ba om at fastlegen skulle ringe meg opp når han hadde anledning. Veileder og jeg ble enige om at han skulle ringe til henne dersom det ble for vanskelig for meg å forklare problemet, noe det ble - så han fikk nummeret hennes fra meg da han ringte.

 

Hun ga meg også sitt mobilnummer og ba meg sende henne en melding eller ringe etter at fastlegen hadde tatt kontakt, men jeg fikk meg ikke til å kontakte henne privat... føler meg veldig til bry og ikke minst krevende.

 

Nå sitter jeg her med et helvetes kaos og føler at jeg har alt for lite kontroll. Jeg vet ikke om de to fikk snakket sammen, og hva som evt ble sagt for jeg føler ikke jeg har noen rett til å bruke av hennes tid utenom arbeidstid selv om hun sier at jeg kan det. Skulle ønske jeg aldri fikk det nummeret.

 

Jeg kjenner dette kaoset godt nok til at jeg vet at det kommer til å komme flere og flere overbevisninger om at noe er galt og katastrofetankene kommer til å vokse seg enorme.

Jeg er jo fullstendig håpløs på dette her. Fatter ikke at det er mulig å sette seg selv i slike situasjoner gang etter gang.

[XbellaX]

I dag har du gjort noe konstruktivt, bra.

Sett deg ned, og pust med magen.

På et eller annet vis skal dette ordne seg.

 

Jeg synes du skal ringe din veileder fredag morgen, dersom hun har gitt deg den beskjeden skal du stole på at hun er fullt i stand til å ta vare på seg selv.

 

 

Jeg skjønner ikke hva du mener med: 

Jeg er jo fullstendig håpløs på dette her. Fatter ikke at det er mulig å sette seg selv i slike situasjoner gang etter gang. Kan du forklare?

[PandaAmanda]

I dag har du gjort noe konstruktivt, bra.

Sett deg ned, og pust med magen.

På et eller annet vis skal dette ordne seg.

 

Jeg synes du skal ringe din veileder fredag morgen, dersom hun har gitt deg den beskjeden skal du stole på at hun er fullt i stand til å ta vare på seg selv.

 

 

Jeg skjønner ikke hva du mener med: 

Jeg er jo fullstendig håpløs på dette her. Fatter ikke at det er mulig å sette seg selv i slike situasjoner gang etter gang. Kan du forklare?

 

Jeg har siste samtale med henne fredag formiddag, så jeg skal nok holde ut...

 

Det jeg mener er at jeg setter meg selv i situasjoner der jeg gir fra meg en kontroll som jeg ikke klarer å innhente igjen selv om jeg blir tilbudt muligheter for å gjøre det, fordi jeg føler at jeg tar alt for mye plass. Så jeg trekker meg tilbake og sitter igjen med et indre helvete i stedet. Om igjen og om igjen.

Endret 28. mai 2014 av PandaAmanda

[frosken]

Jeg har kontaktet både fastlege og veileder i dag.

Etter en lang samtale med veileder ringte jeg fastlegekontoret og ba om at fastlegen skulle ringe meg opp når han hadde anledning. Veileder og jeg ble enige om at han skulle ringe til henne dersom det ble for vanskelig for meg å forklare problemet, noe det ble - så han fikk nummeret hennes fra meg da han ringte.

 

Hun ga meg også sitt mobilnummer og ba meg sende henne en melding eller ringe etter at fastlegen hadde tatt kontakt, men jeg fikk meg ikke til å kontakte henne privat... føler meg veldig til bry og ikke minst krevende.

 

Nå sitter jeg her med et helvetes kaos og føler at jeg har alt for lite kontroll. Jeg vet ikke om de to fikk snakket sammen, og hva som evt ble sagt for jeg føler ikke jeg har noen rett til å bruke av hennes tid utenom arbeidstid selv om hun sier at jeg kan det. Skulle ønske jeg aldri fikk det nummeret.

 

Jeg kjenner dette kaoset godt nok til at jeg vet at det kommer til å komme flere og flere overbevisninger om at noe er galt og katastrofetankene kommer til å vokse seg enorme.

Jeg er jo fullstendig håpløs på dette her. Fatter ikke at det er mulig å sette seg selv i slike situasjoner gang etter gang.

Bra at du har forsøkt å få kommunisert til fastlegen din frustrasjon og fortvilelse. 

 

Jeg synes din veileder må kunne forventes å sette de grenser hun finner hensiktsmessig, så det er ikke ditt problem om hun har brukt tid utenom arbeidstiden på å løse dette.

 

Du kan ikke få i både pose og sekk. Hvis du ikke vil at veileder og fastlege skal snakke sammen uten at du vet hva som blir sagt, så må du selv kommunisere det du ønsker å få sagt til fastlegen. Du kan ikke både ha all kontroll selv og samtidig oppleve at andre ordner ting for deg. 

[PandaAmanda]

Bra at du har forsøkt å få kommunisert til fastlegen din frustrasjon og fortvilelse. 

 

Jeg synes din veileder må kunne forventes å sette de grenser hun finner hensiktsmessig, så det er ikke ditt problem om hun har brukt tid utenom arbeidstiden på å løse dette.

 

Du kan ikke få i både pose og sekk. Hvis du ikke vil at veileder og fastlege skal snakke sammen uten at du vet hva som blir sagt, så må du selv kommunisere det du ønsker å få sagt til fastlegen. Du kan ikke både ha all kontroll selv og samtidig oppleve at andre ordner ting for deg. 

 

Du misforstår.

 

Min veileder kjenner meg godt nok til å vite at jeg føler jeg mister kontrollen av en ting som dette. Det var derfor hun ga meg mulighet til å ringe henne i etterkant.

 

Jeg opplever forøvrig ikke at andre "ordner ting for meg". Det sitter langt inne å takke ja til en slik støtte når den blir tilbudt meg, men når jeg leser dine tilbakemeldinger forsterker det egentlig bare de tankene jeg allerede har om meg selv. Jeg føler meg svak, utilstrekkelig og ikke bra nok. Dette burde jeg ha fikset på egenhånd og om jeg skal ha noen andre til å ordne opp for meg så får jeg ikke klage i etterkant.

[PandaAmanda]

"Du vil komme til å klare å fikse ting som dette på egenhånd, men underveis kan det hende du trenger noen krykker", sier min veileder til meg.

Det gir meg håp. Håp om at jeg skal klare å få skrudd tanker, følelser og handlinger sammen på en litt mer fornuftig måte enn det er i dag og at jeg skal slippe å føle meg 7 år gammel når jeg opplever en situasjon der jeg er sårbar. Det gir meg litt mer tro på meg selv.

 

Tilbakemeldingene i denne tråden gjør at jeg mister meg selv... i alle fall troen på meg selv. Jeg faller tilbake til de gamle sporene, som jeg nå prøver å lære at er feil.

 

Da tenker jeg at det beste er å sette strek. Jeg takker for konkrete råd og informasjon jeg har fått i denne tråden. Ut over det opplever jeg ikke tilbakemeldingene som oppbyggende og da er det sannsynligvis et tegn på at jeg søker noe på feil sted