Mistenksom?!

[Gjest]

Er visst litt ( mye?)mistenksom av meg ( jasså) - men tror nå jeg må innrømme et faktisk forhold som muligens kan bekrefte dette.Mistenker at dr online har gitt dps nick navnet mitt / e post adr synliggjør mitt navn tror jeg(alternativ 1) el at jeg gjennom utlevering på dette forum er blitt identifisert ( alternativ 2) av behandler.Det var såååå påfallende at vedkommende begynte å drøfte en spesifikk " ting " jeh kun har tatt opp her.. Hjelp tenkte jeg - men gir f også... Kommet dit - bryr meg ikke så veldig.Hm hvor realistisk er så dette- at dette er sant? Burde vel ikke gå rundt å innbille m dette og det er jo midt frie valg m innlegg ... Og de m nick men hvor anonym kan en bli. Små detaljer i hva jeg deler kan muligens gjøre at noen kan legge sammen to og to- selv om jeg forsøker å være litt generell nettopp m tanke på dette.Men verden er jo ikke så stor ?Vet jeg egentlig et et sandkorn i universet så tenker det skulle litt til ( særlig siste alternativ)Flere som kjenner seg igjen? Og m on tro om det er sunt å legge igjen drypp fra sin forpinte sjel her - er jo et offentlig forum.. Dog så godt å dele umiddelbare tanker synes jeg, uten å sensurere seg selv for mye..særlig om man får litt konstruktiv respons som jeg opplever at jeg til tider får her.. Men tenker og det går an å bli overfiksert på egen psykisk helse.. Tanker rundt denne tar alt for mye (!!!) av min tid - analyserer og grubler, tolket hva som blir sagt og hvordan jeh blir møtt.. Noen ganger forsøker jeg å finne ut hva dom ligger til grunn for de spørsmål jeg blir stilt- hvorfor blir jeg spurt om akkurat dette.Hva tyder dette på og hva kan jeg Evt dra ut sv det ift mine problemer.Men dessverre også- prøvet de å kategorisere meg, diagnostisk plassere meg... ? Tror dette i blant kan gå på bekostning av min mottakelighet og evne til å svare..Kjenner meg truet. Ble så oppskaket når det antydes at jeg kan være (paranoid )pers forstyrret.. Synes ikke dette henger på greip, er ikke fiendtlig innstilt mot verden( dog litt brent barn og således skeptisk - har noen sensitive antennerLegger skylden på meg selv ift egen lidelse, og om tankene blir fordreid i " rigide" vendinger, jeg vet at verden ikke er ond og jeg tror ikke at det er jeg som har rett og at alle andre vil meg vondt.. I alle fall tror jeg ikke dette med min fornuft men angsten gjør meg jo lettskremt og sårbar. Synes det er etisk betenkelig å antyde at jeg er pers forstyrret når mitt verdensbilde har / er farget av depressivt tanke innh:(( blir jo rett og slett enda mer lei meg og tenker at ok piggene er ute - men tenker dette er beskyttelsesbehov og ik paranoiditet .. Hvem vet? To sider av samme sak? Lar det ikke gå utover andre at jeg er " redd" (

[Gjest]

Nå kjente jeg meg litt " teit"... Hvorfor har jeg sånn deletrang? Kunne sikkert pusla med noe annet enn å skrive om ditt og datt her. Og føler meg ubehagelig selvopptatt - grøsd

[XbellaX]

Nå kjente jeg meg litt " teit"... Hvorfor har jeg sånn deletrang? Kunne sikkert pusla med noe annet enn å skrive om ditt og datt her. Og føler meg ubehagelig selvopptatt - grøsd

 

Det er helt naturlig å bli (ekstremt) selvopptatt dersom man har strevd over tid. Jeg vil råde deg til å gi det friske i deg mer næring, fremfor å rulle rundt i sykdom. Forsøk å gi deg selv tid til å gruble, tolke, analysere, men innen et visst tidsrom, f.eks 20 min. Når de 20 min er over gjør du noe annet, gå en tur, leser en bok, løser kryssord, lager mat, hva som helst. 

Bruk en skrivebok og skriv ned dine bekymringer, og bruk gjerne denne boken i terapi såvel som mellom timene.

 

Det er helt riktig at dette er et offentlig forum, alt du skriver vil bli stående. Pass derfor på anonymiteten din. Jeg kan ikke se du har skrevet noe avslørende til nå, og jeg synes du skal fortsette å bruke forumet dersom du føler du får noe igjen for det. 

[Gjest]

Takk for gode råd jeg burde følge. Er redd for å på et merkelig vis begynne å dyrke mine nevrotiske tilbøyeligheter, tar så stor plass at de dessverre går utover konsentrasjonen og orket til å sysle med så mye annet. Helt meningsløst egentlig men tror det er uttrykk for at jeg ikke skjønner meg på meg selv , kjenner meg uforutsigbar og det er så frustrerende. Akkurat som jeg ikke kan stole på hvem jeg er , varierer med setting og det kjennes ikke greit for forskjellene blir veldig store. Tvinger meg til å trene og klarer det- hver dag!! Bør tvinge meg til andre ting og så jeg kan komme over i andre fokus og tankebaner- jepp!

[Gjest]

Nå kjente jeg meg litt " teit"... Hvorfor har jeg sånn deletrang? Kunne sikkert pusla med noe annet enn å skrive om ditt og datt her. Og føler meg ubehagelig selvopptatt - grøsd

Du er ihvertfall ikke alene om å ha disse tankene.  Kjenner meg igjen i mange av de.

 

Følg rådet til XbellaX. Jeg tenker spesielt det hun skrev om å gi det friske i deg næring, fremfor å rulle rundt i sykdom. Etter lang tids sykdom har vi nok lett for å sitte fast i elendigheten. Og da kommer vi ingen vei.

[Gjest]

Godt å høre , eller. delt problem et 1/2 problem.. Å gi det friske i deg næring var godt sagt synes jeg, vet ikke om jeg har vært syk i lang tid - liker ikke tenke på meg selv som " syk". Men vært sykemeldt - 1 år så har vel det da... --/ mange kan føle mistro men ikke alle som blir sykemeldt for det - ( fikk jeg høre)så er vel noe som ikke stemmer da:(selv om detikke synes utenpå.. Det er kjipt på et vis fordi jeg kjenner meg mistrodd av enkelte i omgivelsene .. Hun der sykemeldt liksom- tenker de heller tror jeg kan være arbeidsky og det er en grusom tanke . Lurer noen ganger på om folk ser igjennom meg - tror jeg ikke er god på å skjule hvordan jeg har det. Selv om det er en kontinuerlig kamp, lurer på om denne indre kampen tar for mye av kreftene som egentlig bør brukes på noe annet.. Kanskje derfor så anspent?Vil så gjerne kunne se verden i øynene og vite at jeg bidrar .. Forvalte ressurser jeg har og " suge margen ut av livet"-( !!! Friske tanker )) i stedet for at alt stopper opp fordi jeg ( mest av alt )er min egen verste fiende:( og forventer at ting skal gå ille selv om det ikke foreligger objektive grunner for det... Årsakene trolig konstruert først og fremst i eget hode, i retning av katastrofetanker nå på natten er tankejaget som verst- skummelt å leve. Bør nok " dopes" litt for å tåle verden og meg selv og egen uforutsigbarhet ( kanskje også for å dempe ned tanker som ikke gir energi og sultenhet på livet og alt det gode det kan bringe med seg plass& rom.. Ja enig - får lett tunnel syn av å slite:(