Påvirkes evne til å få barn av cipralex

[Gjest]

Men nå vil jeg helst slette hele tråden- redd for å bli identifisert- !!! Vær så snill adm

[Gjest]

!!!!!!

[Gjest Admin Doktoronline]

Men nå vil jeg helst slette hele tråden- redd for å bli identifisert- !!! Vær så snill adm

 

Jeg har lest gjennom tråden, valgte å slette en kommentar, men for øvrig kan jeg ikke se det som står her er egnet til å kunne identifisere deg.

[Gjest]

Tror ikke det et bra for meg med dette forumet - blir enda reddere og mer oppskaket av å drøfte ting het:(

[Gjest]

Takk!!

[stjernestøv]

Virket som alle et sinte på meg:( kjemper for livet men det virker som andre bare synes jeg er et fælt ,pestbefengt menneske .. (( når jeg gråter får jeg bare høre at jeg er så krenkbar .. Av psykologen, en mager trøst:(((. Jeg holder meg levende siden barna mine er så glad i meg... Kanskje hadde de dog hatt det bedre uten denne mamma en m sviktende og skiftende psykisk helse..,og arbeidslivet ... Er det verdt å satse?? Blir sikkert kildesortert likevel;(((( noen tanker fra et menneske som føler seg i ruin..,

Jeg tror folk noen ganger er sinte fordi de er redde, kanskje de ser at du klarer lite og de er glad i deg? Sikkert skremmende å se på når noen er så dårlig, og de ikke kan gjøre noe med det.

 

Ei i BV sa at psykologen jeg hadde ikke behandlet folk som folk, de var gjendstander på et samleband så jeg ble vel også kildesortert. Men barna er verdt å leve for, husk alltid det. Bli med dem på ferden mot å bli gode voksne folk, og de vil sette stor pris på at du var med dem. Det gjør mine, vi kan se tilbake på mange gode stunder og le selv om jeg har slitt psykisk. Det var utfordringer med barna også, men nå tenker vi på det gode vi har hatt sammen

[Gjest]

Ingen i fam bryr seg- vi lever i en viss harmoni selv om jeg ikke orker å delta:( min opplevelse er at helsevesenet stemplet m negativt og protesterer jeg er det bare bekreftelse på sykeligheten.. ( ingen sagt dette, men føler det og lest andre " tilfeller" som har hatt det slik. Min psykolog nekter å gi meg ordentlig belegg for sine påstander, frustrerende.. det er utenfor heimen redsler dukker opp helt fra det store intet og spiser opp konsentrasjon og yteevne:(

[stjernestøv]

Ingen i fam bryr seg- vi lever i en viss harmoni selv om jeg ikke orker å delta:( min opplevelse er at helsevesenet stemplet m negativt og protesterer jeg er det bare bekreftelse på sykeligheten.. ( ingen sagt dette, men føler det og lest andre " tilfeller" som har hatt det slik. Min psykolog nekter å gi meg ordentlig belegg for sine påstander, frustrerende.. det er utenfor heimen redsler dukker opp helt fra det store intet og spiser opp konsentrasjon og yteevne:(

Det er isåfall bra du klarer det hjemme da

 

Bryr ikke familien seg?

 

Det er vondt, mine foreldre holdt seg helt unna da jeg var på mitt verste. Lurer  på hvorfor folk gjør sånt?

 

Men i ettertid har min mor begynt å spør "hvordan går det"?. Så det er bra

Endret 1. juni 2014 av stjernestøv

[Gjest]

De sier det " går nok over" og nå må jeg slutte å tenke så fælt- heve m over ditt og datt osv. Skifte fokus - nødt til å bidra økonomisk om ikke synker skuta...,Mannen min tålmodigheten selv , gir meg kroppskontakt og litt omsorg og oppmerksomhet men tror ikke han forstår meg. Jeh Beklager for barna mine hver dag / gang når mamma " ikke orker" , " er trøtt" el bare melder seg ut- sier at jeg elsker dem og at mamma ikke er helt i form. De brer over meg og henter noe kalt å drikke .. De vil snakke m meg men det er akkurat som jeg ikke " orker dem"- grusom følelse (( tårer. Før cipralex ble jeg stress sint av kaos, tålte ingen ting- ( les periode før: etter sykm )Måtte bruke mye tid på unnskyldning og noen ganger lå vi i en haug og gråt hele gjengen... Jeg klarte alltid å rydde opp på et vid-- for å skåne fam fra dette startet jeg på tabletter..forteller dem st mamma snakker m psykolog for å bli bedre og at det aldri er deres skyld:(

[stjernestøv]

De sier det " går nok over" og nå må jeg slutte å tenke så fælt- heve m over ditt og datt osv. Skifte fokus - nødt til å bidra økonomisk om ikke synker skuta...,Mannen min tålmodigheten selv , gir meg kroppskontakt og litt omsorg og oppmerksomhet men tror ikke han forstår meg. Jeh Beklager for barna mine hver dag / gang når mamma " ikke orker" , " er trøtt" el bare melder seg ut- sier at jeg elsker dem og at mamma ikke er helt i form. De brer over meg og henter noe kalt å drikke .. De vil snakke m meg men det er akkurat som jeg ikke " orker dem"- grusom følelse (( tårer. Før cipralex ble jeg stress sint av kaos, tålte ingen ting- ( les periode før: etter sykm )Måtte bruke mye tid på unnskyldning og noen ganger lå vi i en haug og gråt hele gjengen... Jeg klarte alltid å rydde opp på et vid-- for å skåne fam fra dette startet jeg på tabletter..forteller dem st mamma snakker m psykolog for å bli bedre og at det aldri er deres skyld:(

Det er en grusom følelse å ikke å klare å ta seg av barna, men veldig viktig som du skriver at de får vite at det ikke er deres skyld. Kjenner til den med å "ta seg sammen", det er ikke lett når du er syk.

[frosken]

Ingen i fam bryr seg- vi lever i en viss harmoni selv om jeg ikke orker å delta:( min opplevelse er at helsevesenet stemplet m negativt og protesterer jeg er det bare bekreftelse på sykeligheten.. ( ingen sagt dette, men føler det og lest andre " tilfeller" som har hatt det slik. Min psykolog nekter å gi meg ordentlig belegg for sine påstander, frustrerende.. det er utenfor heimen redsler dukker opp helt fra det store intet og spiser opp konsentrasjon og yteevne:(

Det er litt vanskelig å få tak i hva det er du synes ikke fungerer i din kontakt med helsevesenet.  Hva er det din psykolog nekter å begrunne? På hvilken måte bruker helsevesenet dine uttalelser som bekreftelse på sykelighet?

[ISW]

Jeg ble litt bekymret for svaret til NHD her.

Synes det er ille hvis jeg ikke skulle kunne ha barn, på grunn av min diagnose. Jeg føler meg ansvarlig nok for det.

[slabbedask]

Jeg ble litt bekymret for svaret til NHD her.

Synes det er ille hvis jeg ikke skulle kunne ha barn, på grunn av min diagnose. Jeg føler meg ansvarlig nok for det.

 

Han skrev at barn ikke skal brukes som "lykkepille". Og, "bør ikke bli gravide/bli foreldre mens sykdommen er aktiv. En må først få kontroll på sykdommen.". Hvis du er i full jobb har du vel kontroll på sykdommen?

[ISW]

Han skrev at barn ikke skal brukes som "lykkepille". Og, "bør ikke bli gravide/bli foreldre mens sykdommen er aktiv. En må først få kontroll på sykdommen.". Hvis du er i full jobb har du vel kontroll på sykdommen?

Da angsten min var som verst ønsket jeg meg barn som en garanti for at jeg aldri ville skade meg selv. Men jeg er ikke der nå. Skjønner bedre nå at jeg ikke er til fare for meg selv :-)

Men jobbe har jeg jo alltid gjort.

[DexterMorgan]

Er omtrent slik:

 

PSyk og ikke i stand til å ta vare på barnet: Ikke akseptabelt å få barn

PSyk og i stand til å ta vare på barnet: akseptabelt å få barn

PFrisk og ikke i stand til å ta vare på barnet: Ikke akseptabelt å få barn

PFrisk og i stand til å ta vare på barnet: optimalt å få barn, kjør på å lag helst flere enn 2 barn vi trenger det i Norge!

[slabbedask]

Er omtrent slik:

 

PSyk og ikke i stand til å ta vare på barnet: Ikke akseptabelt å få barn

PSyk og i stand til å ta vare på barnet: akseptabelt å få barn

PFrisk og ikke i stand til å ta vare på barnet: Ikke akseptabelt å få barn

PFrisk og i stand til å ta vare på barnet: optimalt å få barn, kjør på å lag helst flere enn 2 barn vi trenger det i Norge!

 

Den tror jeg vi kan skrive under på.

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Det bør også være en sammenheng mellom ens yteevne og hvor mange barn en får.

[tonie]

Kanskje jeg også burde vurdert min eksistensrett? Er ikke sikkert jeg har så mye mer å tilføre menneskeheten...

Det er da ingen som har antydet slike ting. Du har bare blitt rådet til å droppe tanken på flere barn slik situasjonen er nå.

[Gjest]

Ingen andre enn meg selv - ! Frosken: hvor skoen trykker vedr helsevesen: kort sagt diagnostiske vurderinger , påstår jeg er paranoid pers forstyrret , kjenner meg ikke igjen i dette synptombildet. Min paranoia kan jeg godt erkjenne, men den er avgrenset til min siste periode i jobb og mitt møte m helsevesen i etterkant av dette- jeg opplever den ikke som en fastlåst del av personligheten.Kjente ikke meg selv igjen og var redd jeg skulle miste kontrollen... Ble så lett såret , trakk meg unna og trolig mistenksom( fordi jeg gikk og forventet det verste hele tiden)... Psykolog vil ikke gi eksempler på paranoide uttalelser - men kan påstå til meg at jeg har paranoid beredskap. Henger dette på greip? Er og paranoid ift helsevesen tror de vil sykeliggjøre meg mer enn nødv... Min opplevelse dette men de gjør lite for å forklare , argumentere for hvorfor de vil se meg innenfor en slik diagnostisk ramme. Blir fortvilet av dette.Nav mener for øvrig at yteevnen er på plass og de forventer full rulle m arbeidssøking i tida fremovet.. burde kanskje sendt dem en hilsen og takket for tilliten!Nhd: mitt utg punkt for sp mål var hvorvidt medikament påvirker slik at dette kunne vurderes . Får ta dette med lege Evt om det blir aktuelt ... fikk ikke motstand av vedk ved forrige korsvei , da jeg fikk tabletter spurte jeg også om dette da jeg drømmer om fler barn.. mulig vedk ser annerledes på yteevnen , vedk har møtt meg i ti år ( sporadisk og ikke minst etter st jeg har fått barna mine).

[frosken]

Er omtrent slik:

 

PSyk og ikke i stand til å ta vare på barnet: Ikke akseptabelt å få barn

PSyk og i stand til å ta vare på barnet: akseptabelt å få barn

PFrisk og ikke i stand til å ta vare på barnet: Ikke akseptabelt å få barn

PFrisk og i stand til å ta vare på barnet: optimalt å få barn, kjør på å lag helst flere enn 2 barn vi trenger det i Norge!

 

Problemet er at det ikke er så lett å skille mellom disse gruppene, og det finnes også mange flytende overganger.

 

Det at vi vet at psykisk lidelse av moderat alvorlighetsgrad hos foreldre (kanskje særlig mor) vil kunne påvirke et barns utvikling i stor grad, gjør det vanskeligere å ha en klar oppfatning av hva som er "godt nok" når det gjelder psykisk helse hos foreldre. F.eks. vil depresjon kunne ha stor betydning for tidlig utvikling hos et barn. Samtidig er det jo slik at alle vet om mange som er enda dårligere egnet til å være foreldre enn en mor med depresjon (og i tillegg er det mange udiagnostiserte), men når man gjør slike vurderinger i forkant av en evt. graviditet har man kanskje et ekstra ansvar?

 

Jeg synes ikke deltakelse i yrkeslivet er et avgjørende kriterium når det gjelder egnethet som foreldre, derimot synes jeg evnen til å ha gode og stabile relasjoner til andre kanskje er noe av det viktigste.