Påvirkes evne til å få barn av cipralex

[frosken]

Ingen andre enn meg selv - ! Frosken: hvor skoen trykker vedr helsevesen: kort sagt diagnostiske vurderinger , påstår jeg er paranoid pers forstyrret , kjenner meg ikke igjen i dette synptombildet. Min paranoia kan jeg godt erkjenne, men den er avgrenset til min siste periode i jobb og mitt møte m helsevesen i etterkant av dette- jeg opplever den ikke som en fastlåst del av personligheten.Kjente ikke meg selv igjen og var redd jeg skulle miste kontrollen... Ble så lett såret , trakk meg unna og trolig mistenksom( fordi jeg gikk og forventet det verste hele tiden)... Psykolog vil ikke gi eksempler på paranoide uttalelser - men kan påstå til meg at jeg har paranoid beredskap. Henger dette på greip? Er og paranoid ift helsevesen tror de vil sykeliggjøre meg mer enn nødv... Min opplevelse dette men de gjør lite for å forklare , argumentere for hvorfor de vil se meg innenfor en slik diagnostisk ramme. Blir fortvilet av dette.Nav mener for øvrig at yteevnen er på plass og de forventer full rulle m arbeidssøking i tida fremovet.. burde kanskje sendt dem en hilsen og takket for tilliten!Nhd: mitt utg punkt for sp mål var hvorvidt medikament påvirker slik at dette kunne vurderes . Får ta dette med lege Evt om det blir aktuelt ... fikk ikke motstand av vedk ved forrige korsvei , da jeg fikk tabletter spurte jeg også om dette da jeg drømmer om fler barn.. mulig vedk ser annerledes på yteevnen , vedk har møtt meg i ti år ( sporadisk og ikke minst etter st jeg har fått barna mine).

Er det påstanden om at du har en personlighetsforstyrrelse du er uenig i?  Du sier jo selv at du kan være paranoid, og da stemmer vel det bra med at psykologen snakker om paranoid beredskap?

 

Hvilken diagnostisk ramme anser du selv for å være mest dekkende for hvordan du har det?

[Gjest]

Leser at for å bli karakterisert som pers forstyrret må ett visst mønster ha vedvart over tid og en må skåre på et visst antall av diagnose kriteriene både spesifikt og generelt . Jeg er ikke lege så jeg kan ikke fortelle deg hva den paranoide beredskapen springer ut i fra for slags diagnose, dessverre-men jeg knyttet den nok mest til SOS angst og depresjonen min og tenker at den konteksten og livssituasjonen jeg var i når " krisen " rammet " kan forklare noe om mitt reaksjonsmønster.

[Madelenemie]

Er omtrent slik:

 

PSyk og ikke i stand til å ta vare på barnet: Ikke akseptabelt å få barn

PSyk og i stand til å ta vare på barnet: akseptabelt å få barn

PFrisk og ikke i stand til å ta vare på barnet: Ikke akseptabelt å få barn

PFrisk og i stand til å ta vare på barnet: optimalt å få barn, kjør på å lag helst flere enn 2 barn vi trenger det i Norge!

Hei!

Tror ikke jeg har skrevet det før til deg, men du har mange gode betraktninger og svar.

Både eksakte, presise og ærlige.

Likte denne og deilig med gode poenger!

[frosken]

Leser at for å bli karakterisert som pers forstyrret må ett visst mønster ha vedvart over tid og en må skåre på et visst antall av diagnose kriteriene både spesifikt og generelt . Jeg er ikke lege så jeg kan ikke fortelle deg hva den paranoide beredskapen springer ut i fra for slags diagnose, dessverre-men jeg knyttet den nok mest til SOS angst og depresjonen min og tenker at den konteksten og livssituasjonen jeg var i når " krisen " rammet " kan forklare noe om mitt reaksjonsmønster.

Det høres ut som om noe "skurrer" i kontakten mellom deg og psykologen? Hvis så er tilfelle, så vil jeg oppfordre deg både til å prøve å ta det opp med psykologen på nytt - men kanskje også å drøfte det med en utenforstående, som f.eks. fastlegen din. Noen ganger er det pasienten det er noe "feil" med når behandlingsrelasjonen ikke fungerer, men det _kan_ også være psykologen som ikke fungerer i forhold til deg. Hvis det siste er tilfellet, så kan det være et poeng å vurdere behandlerbytte.

[DexterMorgan]

Hei!

Tror ikke jeg har skrevet det før til deg, men du har mange gode betraktninger og svar.

Både eksakte, presise og ærlige.

Likte denne og deilig med gode poenger!

takk 

[Madelenemie]

takk 

Hei!

Bare hyggelig:-)

Jeg så før dexter :-) tror jeg skal se i kveld ble ikke ferdig med serien, for meg blir serier i lengden for omfattende, dvs jeg har mye å gjøre og det går foran.

Feks nå har jeg fått Oslos største utendørs fuglebur, hvis det er korrekt? Noen sa det... Vet ikke jeg, men jeg skal finne ulike fugletyper, når har jeg hønsetyper og vaktler, nå trenger jeg noe som flyr og synger fint:-)

Utenfor buret har jeg villfugl, blåmeiskjærester som har fått barn:-)

[Madelenemie]

takk 

Hei!

Håper de er psyk eller pfrisk og istand til å ta vare på barna , kan bli mange flere enn to :-D

[Gjest]

Frosken: Dessverre skurrer det, om hun kunne konkretisert og fortalt meg mer hva som lå til grunn for de vurderinger som antydes hadde jeg ikke følt meg så objektgjort. Er sikkert ikke noe enkelt kasus i den forstand at jeg kjenner så ubehag i terapi settingen, dette har ikke forhindret meg fra å være ganske så ærlig m hvordan jeg har hatt det- og har opplevd situasjonen . Min første osykolog som henviste meg til utredning sa jeg var så vaktsom og mistenksom , dette var relatert til jobb( da var jeg enda i jobb) har ikke vært psykisk syk i det for stand at det har satt meg ut av spill tidl, fikk derfor sjokk av ny psykologs vurderinger ( jeg nektet å la meg teste for pers forstyrrelse..., tok sndre tester) Hun viser liten vilje til å forklare hva som er grunnlaget for hennes synspunkt , hadde ønsket litt mer direkte tale, men har jo også sagt st jeg er redd.. Synes hun ikke er varm, derav lite pers kjemi. Monotont å høre på henne og hun er ung. Fastlege sa han ikke hadde opplevd meg slikk tidl, så sender han henv til dps hvor han skriver at jeg " er" nærtakende krenkbar mistenksom ( blir lei meg og vet ikke hva jeh skal tro:( men får prøve å prate om det. Nhd påpeker selvhenføring og at jeg trenger mer og annen medisin, ingen som har sagt dette av de jeg har truffet. Leser om selvhenføring og blir litt truffet:(

[Madelenemie]

)

[frosken]

Frosken: Dessverre skurrer det, om hun kunne konkretisert og fortalt meg mer hva som lå til grunn for de vurderinger som antydes hadde jeg ikke følt meg så objektgjort. Er sikkert ikke noe enkelt kasus i den forstand at jeg kjenner så ubehag i terapi settingen, dette har ikke forhindret meg fra å være ganske så ærlig m hvordan jeg har hatt det- og har opplevd situasjonen . Min første osykolog som henviste meg til utredning sa jeg var så vaktsom og mistenksom , dette var relatert til jobb( da var jeg enda i jobb) har ikke vært psykisk syk i det for stand at det har satt meg ut av spill tidl, fikk derfor sjokk av ny psykologs vurderinger ( jeg nektet å la meg teste for pers forstyrrelse..., tok sndre tester) Hun viser liten vilje til å forklare hva som er grunnlaget for hennes synspunkt , hadde ønsket litt mer direkte tale, men har jo også sagt st jeg er redd.. Synes hun ikke er varm, derav lite pers kjemi. Monotont å høre på henne og hun er ung. Fastlege sa han ikke hadde opplevd meg slikk tidl, så sender han henv til dps hvor han skriver at jeg " er" nærtakende krenkbar mistenksom ( blir lei meg og vet ikke hva jeh skal tro:( men får prøve å prate om det. Nhd påpeker selvhenføring og at jeg trenger mer og annen medisin, ingen som har sagt dette av de jeg har truffet. Leser om selvhenføring og blir litt truffet:(

Hvis psykologen din jobber på dps, så kan du skrive et brev til avdelingsoverlegen hvor du forklarer hvordan du opplever dette, og be om at de vurderer om terapeutbytte vil kunne være hensiktsmessig.

[Gjest]

Det ville i så fall vært smart. Ingen bør få barn mens de trenger psykofarmaka som behandling for aktiv sykdom.

Hvis jeg forstår deg rett, så mener du det hadde vært smart at fertiliteten var nedsatt ved bruk av SSRI.  Jeg har tidligere forstått at mange bør bruke SSRI resten av livet hvis de har hatt flere depresjoner.  Det betyr at de må bruke det også når sykdommen ikke er aktiv.  Da ser ikke jeg lenger at det ville vært smart med slik effekt.  

 

Det er også mange graderinger på aktiv sykdom. Jeg var glad jeg hadde mannen min når jeg var mer alvorlig deprimert og lå i sengen og gråt resten av dagen etter at jeg var kommet hjem fra jobb. Men ved lettere depresjoner har jeg ikke hatt noe problem med morsrollen.  Jeg tror mesteparten gjør mye for at det ikke skal gå ut over barna når de er syke. 

 

Jeg er enig i at alvorlig psykisk syke kanskje ikke bør få barn når de er i aktiv sykdom.  Men det er vel ikke bare de feilfrie som skal få barn. De som klarer å gjøre alt det rette og beste for barna alltid  Da tror jeg ikke det blir noen barn.  

 

Jeg er noen ganger så lei at vi skal måtte være så fullkomne i denne verden.  Selv om ingen mennesker egentlig er feilfrie. Å gjøre så godt vi kan, må noen ganger være godt nok.  

[AnonymBruker]

Jeg var glad jeg hadde mannen min når jeg var mer alvorlig deprimert og lå i sengen og gråt resten av dagen etter at jeg var kommet hjem fra jobb. 

 

Min mor fikk lungebetennelse og lå begravd under dyna en ukes tid når jeg var rundt ti år (mens pappa var frisk). Jeg har vel en følelse av det ikke er det som er årsaken til at jeg er som jeg er

Anonymous poster hash: 8c5c9...400

[Gjest]

Frosken : kunne kanskje gjort det , har sagt til vedkommende at jeg er usikker på om vi er " riktig" for hverandre. At jeg ikke har noe i mot henne ( men er uenig) og hadde ønsket å snakke med noen andre. Sendt en e post til en eldre psykolog m driftstilskudd men der var det visst ik kapasitet,Tidl fått tilbud om å snakke m lege på dos, torde ik det i første omgang, nå kjenner jeg meg litt desperat og lurer på om jeg må driste meg til å gjøre det:(