Utilgivelig?

[AnonymBruker]

Finnes det handlinger eller tanker som er utilgivelige? Er det noen mennesker som ikke har rett på en ny sjanse? Jeg er veldig trist for de av mine nærmeste som jeg har såret, og opplever at jeg har fått mange sjanser av alle som kommer i kontakt med meg. Jeg vet bare ikke om det finnes noen måter å gjøre opp for meg.

Anonymous poster hash: 1425f...473

[DexterMorgan]

Det eneste du kan gjøre, er å være snill og grei, resten av livet ditt, så godt det lar seg gjøre. Om de du har såret vil tilgi deg eller ikke det variere veldig fra person til person er ikke noe fasitsvar der. Og ja alle tanker som du ikke utagerer på er tilgivelige

[Gjest Annve]

 

Finnes det handlinger eller tanker som er utilgivelige? Er det noen mennesker som ikke har rett på en ny sjanse? Jeg er veldig trist for de av mine nærmeste som jeg har såret, og opplever at jeg har fått mange sjanser av alle som kommer i kontakt med meg. Jeg vet bare ikke om det finnes noen måter å gjøre opp for meg.

Anonymous poster hash: 1425f...473

 

Tanker er det lov til å ha, selv om de inneholder destruktive ord og tenkte handlinger. Det er ikke tankene som fører til noe utilgivelig, det er hvordan du agerer på disse tankene.

[Kayia]

Finnes det handlinger eller tanker som er utilgivelige? Er det noen mennesker som ikke har rett på en ny sjanse? Jeg er veldig trist for de av mine nærmeste som jeg har såret, og opplever at jeg har fått mange sjanser av alle som kommer i kontakt med meg. Jeg vet bare ikke om det finnes noen måter å gjøre opp for meg.

Tigivelse er ikke noe man kan kreve eller forvente, men noe man får. Om du har gjort noen urett kan du håpe på tilgivelse etter at du har bedt om unnskyldning 

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Tanker er fri. Det er det du sier og gjør som kan krenke andre.

 

Tilgivelse er noe du kan få om du over lang tid ved din adferd har vist at du har endret deg, og når du over tid har hatt en slik adferd at du har bygd opp tilliten igjen. Det kreves mye mer enn bare å be om unnskyldning.

[Kayia]

Må legge til at jeg er helt enig med psykiateren, både be om unnskyldning OG endre atferd og vise at endringen er stabil over tid (= til å stole på for dem rundt deg).

Endret 2. juni 2014 av Kayia

[AnonymBruker]

Jeg skjønner at man ikke kan kreve tilgivelse, men burde man forsvinne fra livet til dem man har såret. Bør man alltid trekke seg unna? Jeg prøver å være bedre mot andre, men skuffer dem og påfører dem smerte. Jeg tenker at hvis tilgivelse ikke er mulig ville det vel være bedre å holde seg unna kanskje.

Anonymous poster hash: 1425f...473

[frosken]

 

Jeg skjønner at man ikke kan kreve tilgivelse, men burde man forsvinne fra livet til dem man har såret. Bør man alltid trekke seg unna? Jeg prøver å være bedre mot andre, men skuffer dem og påfører dem smerte. Jeg tenker at hvis tilgivelse ikke er mulig ville det vel være bedre å holde seg unna kanskje.

Anonymous poster hash: 1425f...473

 

Er du sikker på at du skuffer dem og påfører dem smerte i den grad du selv ser ut til å tenke at du gjør?

[AnonymBruker]

Jeg vet at jeg har såret en del mennesker med det jeg har gjort, og jeg vet ikke hvordan jeg skal forandre oppførselen min, eller om det er bedre at de slipper å ha noe med meg å gjøre. De fortjener å ha bedre mennesker rundt seg, og jeg vet ikke hvordan jeg skal bli det eller om det ville hatt noen betydning etter alt jeg har gjort. 

Anonymous poster hash: 1425f...473

[Gjest]

 

Jeg vet at jeg har såret en del mennesker med det jeg har gjort, og jeg vet ikke hvordan jeg skal forandre oppførselen min, eller om det er bedre at de slipper å ha noe med meg å gjøre. De fortjener å ha bedre mennesker rundt seg, og jeg vet ikke hvordan jeg skal bli det eller om det ville hatt noen betydning etter alt jeg har gjort. 

Anonymous poster hash: 1425f...473

 

Jeg kjenner deg ikke og vet ikke hva du har gjort.  Men ingen mennesker er feilfrie.  De fleste har nok skuffet og såret andre.  Noen har kanskje gjort det uten å være klar over det selv.  Når jeg leser innleggene dine så tenker jeg på en som skulle be alle om unnskyldning for ting som var blitt gjort opp i gjennom tidene.  Det som var blitt gjort var ingenting som jeg ville reagert over.  

 

Hvis du har skuffet og såret noen slik at de har det vondt  i dag på grunn av det, eller fremdeles tenker på det,  kan det kanskje være greit å snakke med de.  Men ellers tror jeg det er best å gå videre og gjøre det du kan for å unngå å gjøre det igjen. 

[påskelilje]

Er veldig enig med NHD - det kreves mye mer enn bare en unnskyldning. Kanskje er det best å trekke seg unna for en tid, og så forsiktig bygge opp tilliten litt etter litt, og vise den andre at du virkelig er lei deg for det du har gjort, at du har endret adferd og at du ønsker et godt forhold til den andre.

 

Noen ting vil nok aldri bli tilgitt og noen forhold vil nok aldri bli bra igjen. Forholdet er avhengig både av den som har såret/krenket/gjort noe vondt og den som har blitt påført smerte.

[FGT]

 

Finnes det handlinger eller tanker som er utilgivelige? Er det noen mennesker som ikke har rett på en ny sjanse? Jeg er veldig trist for de av mine nærmeste som jeg har såret, og opplever at jeg har fått mange sjanser av alle som kommer i kontakt med meg. Jeg vet bare ikke om det finnes noen måter å gjøre opp for meg.

Anonymous poster hash: 1425f...473

 

Du har sikkert innrømmet for den at du er lei for det du har påført dem. Hvis de ikke har lidd noe økonomisk tap eller noe slikt, så må du nødvendigvis ikke gjøre opp for deg. Dette er jo mye enklere og ordne opp , hvis du har penger da selvfølgelig. Men hvis du har såret dine nærmeste, så må du arbeide for å få et godt forhold til dem igjen. 

[Madelenemie]

Hei!

 

Nei ingen handlinger eller tanker er utilgivelige, alt kan tilgis, på den måten at man får gå videre uten å føle seg tynget.

 

Noen ganger tilgis man gjennom andre enn de man har såret, dvs at andre som er mer objektive enn de man har krenket ser på saken, diskuterer saken med en og ser og vurderer videre.

For meg som katolikk får jeg lagt mye bort og bak meg, fordi noen slik kan si når jeg bekjenner at "dine synder er deg tilgitt", alltid er det ikke så enkelt heller, man kan få bot man må gjøre, og boten er kanskje nettopp å være ekstra grei, hjelpsom, mot den man har såret.

 

Noen ting mennesker kan gjøre mot hverandre er så forferdelige at man ikke så enkelt kan regne med de involverte sin  tilgivelse, men derfor trenger vi noen utenforstående.

 

Men viktig er det at det er en helhjertet omvendelse, bort fra sin dårlige oppførsel, til og mot noe bedre.

 

Selv hadde jeg tilgitt mine overgripere om de hadde bedt om tilgivelse og angret, det vil de aldri gjøre, men jeg ville satt pris på det, likevel har jeg lagt fortidens krenkelser langt og helt bak meg, men det måtte andre utenforstående til, for å hjelpe meg til å håndtere det, at jeg aldri vil få en unnskyldning.

 

Jeg tror du skal huske på det også at mange og kanskje de fleste vil bli glad for noens innrømmelse om de er blitt krenket, å tilgi kan være godt for begge parter i vonde saker, men det er jo du, hvis du har krenket noen som må ta det første steget, håper du klarer det.