Avlyser jobbintervju ..tror jeg..

[Gjest]

Kjenner jeg ikke vil klare det; kjenner en indre motstand og et selvhat.. Akkurat som jeg ikke vil.. Kroppen vil ikke og tårene er ikke langt unna, orker ikke utlevere dette for noen- redd de vil se det , selv om jeg vil forsøke å skjule det.. Men har ikke krefter til det, orket ikke prøve og forventer å bli sortert vekk:(( vondt i hele kroppen og det stråler i rygg, nakke - redd for å undersøkes av lege- vedk fikk ikke " lov" av meg til det .. er visst blitt helt rar ... Og rådløs rundt egen situasjon -, opplever noen små Glimt av glede men så synker jeg ned i tristhet og tAnkekjør igjen:(( håper jeg klarer å beholde livsgnist .. Vanskelig å snakke m andre, følelsen av at de ikke forstår.. Hva depper du for liksom..Ah:((((

[Solemnity]

Jobbintervju kan noen gang være som et tannlegebesøk. Man går ikke til tannlegen fordi man har så innmari lyst, men fordi det er en fordel for deg i framtiden om du gjør det.

 

Om du vil forsterke sirkelen hvor du avlyser fordi du føler deg mislykket og mislykkes fordi du avlyser, så gjør du det. Hvis du vil ta et steg videre, så møter du opp og takler det der i fra. Ingenting faktisk farlig vil skje.

[DexterMorgan]

Men, blir du ikke uansett sortert vekk hvis du ikke møter opp da?

 

Synes du skal gå uten å ha noen ambisjoner om noe som helst, bare svar helt ærlig på ting de spør om, får du ikke jobben så vil det uansett bli lettere for deg å dra på neste intervju

[Gjest]

Bør gå.. Men stiller slike krav til meg selv at jeg vet jeg vil bli knust om det ikke går så bra.. Kanskje bedre ha kontroll på sorteringa selv- strider dog mot min fornuft dette. Den vil og vet at jeg har en del å bidra med..men og at jeg er uforutsigbar og ikke har helt kontroll på egne ferdigheter idet jeg lammes av irasjonelle tankespinnerier.. Men jeg er bare så defansiv og har nærsagt nok m å stå på to for øyeblikket. Har alltid bitt tenna sammen før, nå har jeg bare lyst til å gjemme meg:((

[laban]

Man har fint lite å tape på å gå på jobbintervju - det er en seier bare å få komme på intervju, det er helt normalt at man blir "sortert vekk" (alle de innkalte kan faktisk ikke få jobben) og det er uansett en nyttig erfaring. Det finnes folk som søker jobber de er kvalifisert for, men egentlig ikke interessert i, bare for å trene på å bli intervjuet, slik at de er mer erfarne og rolige når det virkelig gjelder.

Som Solemnity skriver - du har valget mellom å forsterke en negativ spiral eller å starte en mer positiv, enten du får jobben eller ikke.

Tenk på at for de andre involverte, er du "en i rekka". De har helt sikkert sett noen være nervøse i intervjusituasjonen tidligere, det er helt normalt.

[ISW]

Nå må du slutte å overtenke så mye.

 

Ta utfordringen og gå på jobbintervjuet. Selvfølgelig klarer du det, dette er bare katastrofetenking

[AnonymBruker]

Nå må du slutte å overtenke så mye.

 

 

Det var rette fisen som feis!

Anonymous poster hash: 293d0...141

[Gjest]

Ekstremt ambivalent på dette. Det verste som kan skje er ikke å ikke få jobben men å ikke ha kontroll på meg selv i intervju situasjon.. Mine nærmeste blir opprørte at jeg ikke vil kaste meg ut i det.. Så går nok i det minste for dem skyld.. Men klarer ikke styre meg selv til å tenke rasjonelt , vet det ikke er " farlig", vet det er sjans for ikke å få jobben, tenker at det sikkert er " sunt" å presse meg litt og utfordre depressivitet og defensive tankebaner, men det destruktive i meg - som vil drive meg selv enda mer ned i undergrunn gjørme g økonomisk ruin har så sterk makt over tankene.. Dessverre..

[ISW]

 

Det var rette fisen som feis!

Anonymous poster hash: 293d0...141

 

 

Jeg? Overtenke?

[Gjest Gargamel]

Kjenner jeg ikke vil klare det; kjenner en indre motstand og et selvhat.. Akkurat som jeg ikke vil.. Kroppen vil ikke og tårene er ikke langt unna, orker ikke utlevere dette for noen- redd de vil se det , selv om jeg vil forsøke å skjule det.. Men har ikke krefter til det, orket ikke prøve og forventer å bli sortert vekk:(( vondt i hele kroppen og det stråler i rygg, nakke - redd for å undersøkes av lege- vedk fikk ikke " lov" av meg til det .. er visst blitt helt rar ... Og rådløs rundt egen situasjon -, opplever noen små Glimt av glede men så synker jeg ned i tristhet og tAnkekjør igjen:(( håper jeg klarer å beholde livsgnist .. Vanskelig å snakke m andre, følelsen av at de ikke forstår.. Hva depper du for liksom..Ah:((((

 

Når er intervjuet?

[Gjest]

Om mindre en ett døgn..

[Gjest Gargamel]

Da er det snart overstått! Ikke ta det så seriøst. Tenk at livet er et slags spill. Sikkert et elendig råd, men det kom i alle fall rett fra toppen av hodet mitt.

[Gjest]

Takk og takk for alle konstruktive innspill! For egen selvrespekt, mine verdier og ikke minst familien min hopper jeg nå i det!!!!! Blod - svette & tårer i kampen for tilværelsen hører vel med - det får briste eller bære- det er min innstilling nå...

[Gjest Gargamel]

Det var flott å høre!

:-D

[AnonymBruker]

Jeg? Overtenke?

 

Glad du tok det pent!

Anonymous poster hash: 293d0...141

[slabbedask]

Om mindre en ett døgn..

 

Hvordan gikk det da?

[Gjest]

Eh- tror jeg var i overkant ærlig... Sa jeg hadde gått til psykolog ( ikke diagnose og slikt)Spørs om jeg blir fortrengt til fordel for mere hardhuda representanter av menneskeheten.. Klarte å stålsette meg til å gjøre en ok figur.. Mht å gjøre greie for verdier fagkompetanse & erfaringer.Lyst på jobben så burde kanskje skrøna! ? Men det hadde jeg ik samvittighet til.. kanskje like bra..

[DexterMorgan]

Eh- tror jeg var i overkant ærlig... Sa jeg hadde gått til psykolog ( ikke diagnose og slikt)Spørs om jeg blir fortrengt til fordel for mere hardhuda representanter av menneskeheten.. Klarte å stålsette meg til å gjøre en ok figur.. Mht å gjøre greie for verdier fagkompetanse & erfaringer.Lyst på jobben så burde kanskje skrøna! ? Men det hadde jeg ik samvittighet til.. kanskje like bra..

 

hææ? Høres ut som det gikk bedre enn du fryktet spørr du meg. Også har du gjort deg noen lærdommer som vil bli nyttige neste gang du skal på intervju dersom du ikke scorer på første forsøk. 

[Gjest]

Eh / alt er relstivt : knakk ikke sammen, mistet ikke munn og mæle, begynte ikke å gråte... Men slitsomt å bruke tid på å på en redelig måte fortelle om den siste tiden hvor jeg har vært sykemeldt et år.tenker kanskje de strøk meg fra blokka-( særlig når trolig er mange andre dyktige kandidater inni bildet..,

[Gjest Gargamel]

Eh- tror jeg var i overkant ærlig... Sa jeg hadde gått til psykolog ( ikke diagnose og slikt)Spørs om jeg blir fortrengt til fordel for mere hardhuda representanter av menneskeheten.. Klarte å stålsette meg til å gjøre en ok figur.. Mht å gjøre greie for verdier fagkompetanse & erfaringer.Lyst på jobben så burde kanskje skrøna! ? Men det hadde jeg ik samvittighet til.. kanskje like bra..

 

Det høres ut som om det gikk veldig bra. Bra du holdt deg for god til å skrøne på jobbintervju.