Jeg er ikke lenger syk, men hva er det?

[Gjest]

Depresjonen og de veldige svingningene forsvant med lithium.  Uro og selvskadingstrang var også lenge borte, men hvorfor kommer de stadig igjen? Jeg merket at det ikke var helt bra når jeg kjørte på jobb i dag.  Presset i brystet og selvskadingstranger blir sterkere å sterkere utover dagen.  Til slutt leter jeg i vesker og andre plasser på jobb etter noe å skade meg med.  Samtidig er jeg vanlig og snakker med kollega. Gjør jobben jeg skal gjøre.  Ingenting vises utenpå.  Jeg føler dette er galskap.  Jeg spiller min rolle ovenfor de andre, men de ville blitt sjokkert hvis de hadde visst hva som skjedde på innsiden. På slutten av dagen slapp det taket og jeg var meg selv igjen. Jeg har det godt nå igjen.

 

Jeg skadet meg heller ikke denne gang.  Men for meg er det heller ikke den store forskjellen om jeg klarer eller ikke klarer å la være.  Det er hvordan jeg føler meg som er viktigst.  Den uroen, presset og selvskadingstrangen kan vel ikke være normal, eller ??

 

Mye av disse symtomene finnes ved EUPF.  Men på grunn av at dette var problemer jeg fikk i godt voksen alder, samtidig som de var helt borte i et halvt år etter at jeg begynte med lithium, ser jeg det som lite sannsynlig at det har noe med det å gjøre.  Så hva er det som skjer med meg?

[stjernestøv]

Depresjonen og de veldige svingningene forsvant med lithium.  Uro og selvskadingstrang var også lenge borte, men hvorfor kommer de stadig igjen? Jeg merket at det ikke var helt bra når jeg kjørte på jobb i dag.  Presset i brystet og selvskadingstranger blir sterkere å sterkere utover dagen.  Til slutt leter jeg i vesker og andre plasser på jobb etter noe å skade meg med.  Samtidig er jeg vanlig og snakker med kollega. Gjør jobben jeg skal gjøre.  Ingenting vises utenpå.  Jeg føler dette er galskap.  Jeg spiller min rolle ovenfor de andre, men de ville blitt sjokkert hvis de hadde visst hva som skjedde på innsiden. På slutten av dagen slapp det taket og jeg var meg selv igjen. Jeg har det godt nå igjen.

 

Jeg skadet meg heller ikke denne gang.  Men for meg er det heller ikke den store forskjellen om jeg klarer eller ikke klarer å la være.  Det er hvordan jeg føler meg som er viktigst.  Den uroen, presset og selvskadingstrangen kan vel ikke være normal, eller ??

 

Mye av disse symtomene finnes ved EUPF.  Men på grunn av at dette var problemer jeg fikk i godt voksen alder, samtidig som de var helt borte i et halvt år etter at jeg begynte med lithium, ser jeg det som lite sannsynlig at det har noe med det å gjøre.  Så hva er det som skjer med meg?

Det er veldig lett å bli dradd tilbake til game kjente mønstre, du må hver dag lage nye tankebilder og tankemønstre. Holde ditt fokus på noe annet, ikke la deg rive med av gamle følelser og forestilliger.

[Gjest]

Det er veldig lett å bli dradd tilbake til game kjente mønstre, du må hver dag lage nye tankebilder og tankemønstre. Holde ditt fokus på noe annet, ikke la deg rive med av gamle følelser og forestilliger.

Det er nok lett å bli dratt tilbake til gamle mønstre, men følelsene kommer før tankene.  Jeg forstår ikke dette. Jeg får det bare ikke til.  Tanker, følelser og reaksjoner bare kommer.  Jeg har vært på dol i mange år og lest hva jeg bør gjøre, men jeg får det bare ikke til å fungere. BP er det begrenset hvor mye du kan påvirke, kanskje det er slik med dette også.

[stjernestøv]

Det er nok lett å bli dratt tilbake til gamle mønstre, men følelsene kommer før tankene.  Jeg forstår ikke dette. Jeg får det bare ikke til.  Tanker, følelser og reaksjoner bare kommer.  Jeg har vært på dol i mange år og lest hva jeg bør gjøre, men jeg får det bare ikke til å fungere. BP er det begrenset hvor mye du kan påvirke, kanskje det er slik med dette også.

Ja det bare kommer det er sant, det er vår oppgave å stoppe det...velge å ikke la det innfiltrere våre sinn og følelser. Flytte fokus over på noe annet, men hvem sa det var lett? En må konstandt jobbe med det.

[Gjest]

Ja det bare kommer det er sant, det er vår oppgave å stoppe det...velge å ikke la det innfiltrere våre sinn og følelser. Flytte fokus over på noe annet, men hvem sa det var lett? En må konstandt jobbe med det.

Når jeg ikke har klart det på alle disse årene så tror jeg ikke det funker for meg.  Det at jeg fort tenker på selvskading er nok innlært etter mange år, men det er grunnen til slike tanker som er det største problemet for meg, og den tror jeg ikke jeg kan gjøre så mye med.  Det har vist seg at lithium har hatt litt effekt på den, men ikke nok nå lenger.