En "venn" vil ta livet sitt.

[Madelenemie]

Hei!

 

En venn ble pga av egentlig at jeg startet snakke om mitt medlemskap i dignitas "åpen" om at hun vurderer å ta sitt liv.

 

Hun har vurdert det lenge, og hennes grunner er gode og gjennomtenkte.

 

Til sist angret hun på at hun hadde sagt det hun sa, jeg merket det, irritasjonen og adskillelsen som på et tidspunkt skjedde, da andre ble sjokkerte og ønsket å få henne fra tanken. Hun viftet dem bort med hånden med en irritasjon og sikkerhet som jeg gjenkjente. Da ble jeg stille og alvorlig, jeg er alvorlig ennå.

 

Jeg sa ikke så mye, men jeg sa, jeg velger et standpunkt om at alle mennesker bør få ha sin rett på en verdig død.

 

For meg et det prinsipper, det handler også om dyp kjærlighet ( som jeg ikke evner å vise annet enn som prinsippfasthet)og respekt, det samme omtrent som når jeg tar det tunge steget å si at jeg er for utskriving av heroin til rusmisbrukere, det handler om en rasjonell tankerekke fri for illusjoner og drømmer, med et ønske om at alle med mennesker skal ha det så godt som de kan.

 

Nå i dag kom jeg på at ordene de andre sier, ordene jeg blir i tvil om, ordene som jeg er fortvilt over, de som kanskje kan hindre henne fra å ta sitt liv, jeg sier dem ikke, jeg bare kjenner, og ser henne, og er fortvilt.

 

Når hun dør, vil jeg savne henne, hennes liv vil være i mitt som en smerte, men hennes daglige smerte bærer ikke jeg, og i min fortvilelse kan jeg ikke hjelpe.

 

I min avmakt sier jeg ikke "nei ta ikke ditt liv", for jeg har ikke noe å gi henne som gir henne styrken eller orket til å holde ut.

 

Jeg vil savne henne, det vet hun ikke, hennes død blir min livslange sorg.

 

Jeg tror de som sier "ikke ta ditt liv" glemmer henne fortere enn jeg.

 

Jeg vil ikke så lett komme videre og gå videre, for vi er på et ukjent vis for nære, jeg er gift og har mange grunner for å leve, hun er alene, fortvilt, men ikke med de samme forpliktelser.

 

Skulle ønske hun visste hvor mye jeg vet og kjenner til hennes fortvilelse.

 

 

[ISW]

Jeg synes at i de trådene du har skrevet om dette tema, at du romantiserer døden en hel del.

 

Vi kan faktisk ikke vite hva som skjer etter døden, og særlig ikke i de tilfellene hvor noen tar sitt eget liv (diverse religiøse skrifter sidestiller jo dette med drap).

 

Det vi derimot vet, er at i livet har vi selv alle muligheter til å gjøre ting bedre. Det er slett ikke sikkert, og egentlig veldig usikkert, om vi har disse mulighetene i døden.

 

Synes du det er en "verdig død" at noen tar sitt eget liv? Jeg ser på dette som det ultimate svik ovenfor familie, foreldre, venner, partner, og ikke minst ovenfor seg selv.

 

Synes du skal oppfordre din venn til å oppsøke hjelp snarest.

[stjernestøv]

Det er ikke lett når noen sier de vil ta livet sitt, ikke lett å vite hvordan man skal takle det. Jeg har minnet folk på at de har mye å leve for, men de ser jo det ikke sånn. Jeg vet ikke hva som er rett å si, men det er iallefall tydelig at du bryr deg om vennen din. Kanskje du kan si noe av det du har skrevet her?

 

Jeg synes du har en fin måte å si ting på.

[stjernestøv]

Jeg synes at i de trådene du har skrevet om dette tema, at du romantiserer døden en hel del.

 

Vi kan faktisk ikke vite hva som skjer etter døden, og særlig ikke i de tilfellene hvor noen tar sitt eget liv (diverse religiøse skrifter sidestiller jo dette med drap).

 

Det vi derimot vet, er at i livet har vi selv alle muligheter til å gjøre ting bedre. Det er slett ikke sikkert, og egentlig veldig usikkert, om vi har disse mulighetene i døden.

 

Synes du det er en "verdig død" at noen tar sitt eget liv? Jeg ser på dette som det ultimate svik ovenfor familie, foreldre, venner, partner, og ikke minst ovenfor seg selv.

 

Synes du skal oppfordre din venn til å oppsøke hjelp snarest.

Det er maaaange som tror på liv etter "døden", eller liv etter livet. Det er mange som tar selvmord sakte med å forgifte kroppen sin, er det bedre/mer akseptabelt enn en kjapp affære...er det meningen det skal ta lengst mulig tid?

 

Jeg ville ikke anbefalt selvmord, tror ikke man slipper unna av den grunn men må fortsette å jobbe med seg selv. Vi er etter livet den samme som vi er i livet....trur eg.

 

Enig at de som vil ta selvmord bør søke hjelp.

[ISW]

Det er maaaange som tror på liv etter "døden", eller liv etter livet. Det er mange som tar selvmord sakte med å forgifte kroppen sin, er det bedre/mer akseptabelt enn en kjapp affære...er det meningen det skal ta lengst mulig tid?

 

Jeg ville ikke anbefalt selvmord, tror ikke man slipper unna av den grunn men må fortsette å jobbe med seg selv. Vi er etter livet den samme som vi er i livet....trur eg.

 

Enig at de som vil ta selvmord bør søke hjelp.

 

Ja, jeg tror at dersom det finnes et liv etter døden (jeg er litt ambivalent rundt om jeg tror det eller ikke) - så vil vi bære med oss problemene vi hadde i det nåværende livet. Man har således ikke noe å vinne på å ta sitt eget liv.

 

Hvis det ikke finnes noe liv etter døden, så mener jeg uansett at alt (kanskje med unntak av endeløse enorme smerter) er bedre enn ingenting. Da finnes det i alle fall ingen oppside med å dø.

 

Vi er heldige som har fått dette livet og vi bør leve det så lenge vi kan.

[stjernestøv]

Ja, jeg tror at dersom det finnes et liv etter døden (jeg er litt ambivalent rundt om jeg tror det eller ikke) - så vil vi bære med oss problemene vi hadde i det nåværende livet. Man har således ikke noe å vinne på å ta sitt eget liv.

 

Hvis det ikke finnes noe liv etter døden, så mener jeg uansett at alt (kanskje med unntak av endeløse enorme smerter) er bedre enn ingenting. Da finnes det i alle fall ingen oppside med å dø.

 

Vi er heldige som har fått dette livet og vi bør leve det så lenge vi kan.

Ja i Norge har man gode forutsetninger for å leve, det er som regel _noe_ å glede seg over. Det er trist når folk gir opp.

[Madelenemie]

Jeg synes at i de trådene du har skrevet om dette tema, at du romantiserer døden en hel del.

 

Vi kan faktisk ikke vite hva som skjer etter døden, og særlig ikke i de tilfellene hvor noen tar sitt eget liv (diverse religiøse skrifter sidestiller jo dette med drap).

 

Det vi derimot vet, er at i livet har vi selv alle muligheter til å gjøre ting bedre. Det er slett ikke sikkert, og egentlig veldig usikkert, om vi har disse mulighetene i døden.

 

Synes du det er en "verdig død" at noen tar sitt eget liv? Jeg ser på dette som det ultimate svik ovenfor familie, foreldre, venner, partner, og ikke minst ovenfor seg selv.

Synes du skal oppfordre din venn til å oppsøke hjelp snarest.

Hei!

Glad min mann har en annen romantikk enn den du har tanker om:-)

Jeg syns kun forpliktelser til barn og i noen tilfeller ektefelle forplikter til å velge livet.

Jeg kan ikke gi et råd om å ikke velge døden til en venn som strever.

Det syns jeg er overfladisk, løgnaktig og feil, også venner må kjenne at inntil døden om det er deres valg, så er de ikke fordømt, mast på eller avkrevd et liv som er for tungt.

( min venn får hjelp, dette er en veloverveid tanke og jeg forstod det da kun hun har meg å dele dette med, da hun ikke orker snakk om å leve for andre) ( hun har ikke partner eller barn)

Jeg hadde gjort det hvis jeg kunne hjulpet ut av ensomheten og fortvilelsen, men det kan jeg ikke.

Jeg skal ikke legge sten til byrden ved å kreve av andre ett liv de ikke vil leve, det handler om respekt og det handler om å innse realiteten og sine begrensninger.

Jeg er katolikk, men jeg følger ikke kirkens lære om å " fordømme" selvmordet, jeg syns de som tenker at de ikke klarer mer har det tungt nok.

Jeg er imidlertid overbevist om at vi alle får fred etter døden:-)

Enten vi dør en naturlig død eller en selvmorddød.

Det er nok slik at våre bestanddeler går inn i et kretsløp som trenger oss, slik fortsetter vi.

[larimar]

Jeg kunne nok aldri akseptert at noen ville gi opp, fordi det finnes alltid, alltid håp.