NHD: Hvordan forholder jeg meg til ekstraslag på en hensiktsmessig måte?

[ISW]

Jeg vet at ekstraslag er helt ufarlig. Jeg vet at hjertet mitt er friskt, ultralyd av hjertet er normal, EKG'et mitt er, for å bruke kardiologen som var på DOL før sine ord; "slik at han kunne brukt det i en lærebok om normale EKG" og jeg trener hard kondisjonstrening flere timer i uken uten problemer. Blodtrykket mitt er ypperlig (105/65) og hvilepulsen min er 48-50.

 

Likevel, når jeg merker et ekstraslag får jeg et sug i magen og masse angst. Dette bidrar utvilsomt til at ekstraslaget sjeldent kommer alene, det kommer gjerne mange flere. Jeg får også en form for "håpløshetsfølelse"; skal dette aldri gå vekk, får jeg en ny stor oppblomstring i disse ekstraslagene. Alt dette er ikke viljestyrte tanker som trenger seg på når jeg får ekstraslag. Kanskje derfor jeg fikk diagnosen OCD til og med før denne angsten for å skade meg selv.

 

Det hender også at ekstraslag-angsten fusjonerer med selvskade-angsten, av typen "kanskje jeg får så mye ekstraslag at jeg mister livslysten" - men jeg forstår jo at dette er vissvass.

 

Jeg tror kjernen i angsten min for disse ekstraslagene er om de skulle trigge en alvorlig arytmi. Det har til nå ikke skjedd (tror jeg?) - for mange år siden fikk jeg korte serier av ekstraslag som ble diagnosert som SVT (denne diagnosen er "antatt" siden jeg aldri har hatt dette mens jeg har tatt EKG). Dette har jeg ikke hatt på 4 år, heldigvis.

 

Men hvordan skal jeg greie å betrakte disse uskyldige ekstrasystolene som rett og slett støy fra kroppen og ikke gi det oppmerksomhet? Jeg driver ikke så mye viljestyrt bekymring rundt dette, men katastrofetankene presser seg på.

 

[AnonymBruker]

Jeg vet at ekstraslag er helt ufarlig. Jeg vet at hjertet mitt er friskt, ultralyd av hjertet er normal, EKG'et mitt er, for å bruke kardiologen som var på DOL før sine ord; "slik at han kunne brukt det i en lærebok om normale EKG" og jeg trener hard kondisjonstrening flere timer i uken uten problemer. Blodtrykket mitt er ypperlig (105/65) og hvilepulsen min er 48-50.

 

Likevel, når jeg merker et ekstraslag får jeg et sug i magen og masse angst. Dette bidrar utvilsomt til at ekstraslaget sjeldent kommer alene, det kommer gjerne mange flere. Jeg får også en form for "håpløshetsfølelse"; skal dette aldri gå vekk, får jeg en ny stor oppblomstring i disse ekstraslagene. Alt dette er ikke viljestyrte tanker som trenger seg på når jeg får ekstraslag. Kanskje derfor jeg fikk diagnosen OCD til og med før denne angsten for å skade meg selv.

 

Det hender også at ekstraslag-angsten fusjonerer med selvskade-angsten, av typen "kanskje jeg får så mye ekstraslag at jeg mister livslysten" - men jeg forstår jo at dette er vissvass.

 

Jeg tror kjernen i angsten min for disse ekstraslagene er om de skulle trigge en alvorlig arytmi. Det har til nå ikke skjedd (tror jeg?) - for mange år siden fikk jeg korte serier av ekstraslag som ble diagnosert som SVT (denne diagnosen er "antatt" siden jeg aldri har hatt dette mens jeg har tatt EKG). Dette har jeg ikke hatt på 4 år, heldigvis.

 

Men hvordan skal jeg greie å betrakte disse uskyldige ekstrasystolene som rett og slett støy fra kroppen og ikke gi det oppmerksomhet? Jeg driver ikke så mye viljestyrt bekymring rundt dette, men katastrofetankene presser seg

Logg av DOL, ikke kjenn etter og sett på en god film!

 

God kveld :-)

Anonymous poster hash: 1638c...60c

[slabbedask]

 

Men hvordan skal jeg greie å betrakte disse uskyldige ekstrasystolene som rett og slett støy fra kroppen og ikke gi det oppmerksomhet? 

 

Just do it.

[Gjest]

 

Logg av DOL, ikke kjenn etter og sett på en god film!

 

God kveld :-)

Anonymous poster hash: 1638c...60c

 

Når jeg leser slike svar fra anonyme brukere lurer jeg på om de selv har en veldig god psykisk helse og dermed ikke forstår hvordan det kan være.  Eller om det er noen som virkelig har vært dårlig og opplevd at det er så lett at en bare slutter å kjenne etter. 

 

Dette er lidelse ikke jeg selv kjenner så mye til, og synes det er vanskelig å forstå at en kan reagere så mye på det.  Men jeg har kjent nok av mine egne problemer, og vet at det ikke er så enkelt.

[slabbedask]

Når jeg leser slike svar fra anonyme brukere lurer jeg på om de selv har en veldig god psykisk helse og dermed ikke forstår hvordan det kan være.  

 

Men TS er eller veldig god til å råde andre om angst, senest i år til en som skulle på jobbintervju...

[Gjest]

Men TS er eller veldig god til å råde andre om angst, senest i år til en som skulle på jobbintervju...

Mulig det.

 

Men likevel reagerer jeg litt på slike korte svar som ikke kjenn etter.  Var det så lett så tror jeg faktisk ikke ts hadde hatt noe problem.  Men jeg er enig i at en må prøve  å fokusere på andre ting.  Det er bare så vanskelig å få det til.  Jeg føler ofte selv at det enkelte ganger er umulig. 

[ISW]

Men TS er eller veldig god til å råde andre om angst, senest i år til en som skulle på jobbintervju...

Hehe ja, det ligger noe i "do you practice what you preach"

[ISW]

Mulig det.

 

Men likevel reagerer jeg litt på slike korte svar som ikke kjenn etter.  Var det så lett så tror jeg faktisk ikke ts hadde hatt noe problem.  Men jeg er enig i at en må prøve  å fokusere på andre ting.  Det er bare så vanskelig å få det til.  Jeg føler ofte selv at det enkelte ganger er umulig.

Jeg skjønner at denne "stop it"-modellen og bare "kast månedskortet til bekymringsbussen" er det nye store innen psykiatri.

Men jeg synes ikke det funker på meg

[Gjest]

Jeg skjønner at denne "stop it"-modellen og bare "kast månedskortet til bekymringsbussen" er det nye store innen psykiatri.

Men jeg synes ikke det funker på meg

Det vil kanskje være effektivt for enkelte og enkelte lideser, men jeg håper ikke de ser seg blinde på en slik behandlingsmåte og tror det er det eneste rette for alle.  

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Hvordan forholder du deg til blå Volvoer som du møter i trafikken?

 

Du skal forholde deg på samme måte til ekstraslagene.

[jassy]

Når jeg leser slike svar fra anonyme brukere lurer jeg på om de selv har en veldig god psykisk helse og dermed ikke forstår hvordan det kan være.  Eller om det er noen som virkelig har vært dårlig og opplevd at det er så lett at en bare slutter å kjenne etter. 

 

Dette er lidelse ikke jeg selv kjenner så mye til, og synes det er vanskelig å forstå at en kan reagere så mye på det.  Men jeg har kjent nok av mine egne problemer, og vet at det ikke er så enkelt.

Det skal forsikres at jeg har slitt med både GAD og depresjoner i mange år. Så ja, jeg kjenner nok ekstraslag til tider jeg også og skvetter til. Har bare lært meg at når dette skjer så er det bare å prøve å slappe av. Tar det som ett signal fra kroppen om å roe litt ned.

[ISW]

Hvordan forholder du deg til blå Volvoer som du møter i trafikken?

 

Du skal forholde deg på samme måte til ekstraslagene.

 

Takk for svar, NHD.

 

Det går jo på en frykt for at noe er "galt" siden jeg har ekstraslag. På samme måte som at noe må ha vært riv ruskende galt siden jeg hadde disse tankene om selvskade.

 

Jeg sitter med en distinkt følelse av at vi snakker om to uskyldige fenomener som jeg greier å overdramatisere til den store gullmedalje.

[Gjest]

Når jeg leser slike svar fra anonyme brukere lurer jeg på om de selv har en veldig god psykisk helse og dermed ikke forstår hvordan det kan være.  Eller om det er noen som virkelig har vært dårlig og opplevd at det er så lett at en bare slutter å kjenne etter. 

 

Dette er lidelse ikke jeg selv kjenner så mye til, og synes det er vanskelig å forstå at en kan reagere så mye på det.  Men jeg har kjent nok av mine egne problemer, og vet at det ikke er så enkelt.

Bra at du har funnet noe som fungerer.  Kanskje det er noe som vil fungere for alle som sliter med det.  Jeg vet ikke.  Har aldri hatt det problemet selv.

 

Men jeg har mange ganger blitt frustrert når andre kommer med lettvinte løsninger, som jeg ikke får til å fungere.  Jeg har mange ganger følt at det er meg det er noe galt med.  At jeg ikke jobber nok med meg selv.  At jeg ikke trimmer nok.  Når jeg ikke har blitt bra så er det på grunn av at jeg ikke har gjort nok selv.  Men jeg ble bra med rett medisinering.  Likevel henger noe etter.  Men jeg er lei av å jobbe med meg selv, og hvis jeg ikke blir bra så må jeg bare jobbe enda hardere. Jeg ønsker meg bare et greit liv som ikke er en evig kamp.

[stjernestøv]

Bra at du har funnet noe som fungerer.  Kanskje det er noe som vil fungere for alle som sliter med det.  Jeg vet ikke.  Har aldri hatt det problemet selv.

 

Men jeg har mange ganger blitt frustrert når andre kommer med lettvinte løsninger, som jeg ikke får til å fungere.  Jeg har mange ganger følt at det er meg det er noe galt med.  At jeg ikke jobber nok med meg selv.  At jeg ikke trimmer nok.  Når jeg ikke har blitt bra så er det på grunn av at jeg ikke har gjort nok selv.  Men jeg ble bra med rett medisinering.  Likevel henger noe etter.  Men jeg er lei av å jobbe med meg selv, og hvis jeg ikke blir bra så må jeg bare jobbe enda hardere. Jeg ønsker meg bare et greit liv som ikke er en evig kamp.

Noen ganger kan det hjelpe å "gi slipp", bare tenk at du vil akseptere livet som det er. Livet er ikke en enkel sak, tror alle strever noen ganger med et eller annet. Ingen har det bare bra hele tiden, sånn er det å leve. Og tenk på de gode stundene og når du har det godt så nyt det, mennesker faller gang på gang...det viktigste er at vi reiser oss opp igjen.

[frosken]

 

Men jeg har mange ganger blitt frustrert når andre kommer med lettvinte løsninger, som jeg ikke får til å fungere.  Jeg har mange ganger følt at det er meg det er noe galt med.  At jeg ikke jobber nok med meg selv.  At jeg ikke trimmer nok.  Når jeg ikke har blitt bra så er det på grunn av at jeg ikke har gjort nok selv.  Men jeg ble bra med rett medisinering.  Likevel henger noe etter.  Men jeg er lei av å jobbe med meg selv, og hvis jeg ikke blir bra så må jeg bare jobbe enda hardere. Jeg ønsker meg bare et greit liv som ikke er en evig kamp.

 

Det er ikke sikkert det du oppfatter som lettvinte løsninger er lettvint for dem som presenterer løsningen.  Av og til er det nettopp folk som selv har erfaring med at det som til syvende og sist har hjulpet dem har handlet om å ta indre beslutninger, og så fastholde beslutningen også når det butter i mot, som foreslår slike løsninger.

 

Jeg tenker at måten du av og til reagerer på forslag som fremmes, kanskje handler mest om at du selv sliter med en slags skyldfølelse eller skam. Det er ikke nødvendigvis noe galt med forslagene,  og de trenger så avgjort ikke være lettvinte, selv om du opplever negative følelser som følge av at du selv ikke synes disse forslagene fungerer.

[frosken]

Takk for svar, NHD.

 

Det går jo på en frykt for at noe er "galt" siden jeg har ekstraslag. På samme måte som at noe må ha vært riv ruskende galt siden jeg hadde disse tankene om selvskade.

 

Jeg sitter med en distinkt følelse av at vi snakker om to uskyldige fenomener som jeg greier å overdramatisere til den store gullmedalje.

 

Når jeg leser en del av kommentarene dine, så tenker jeg at du burde nekte deg selv en lang periode å drive med research på psykiske lidelser. Det virker som om du fordyper deg i detaljer i en meningsløs grad, og at dette bidrar til den indre kverningen.

 

Kanskje tre måneders absolutt time-out fra enhver nettaktivitet rettet mot psykiske lidelser kunne vært et forsøk verdt. Dvs. ikke lese, ikke svare på spørsmål, ikke finne ut nye detaljer på andre måter osv. Dette er kun et forslag basert på sunn fornuft, verken mer eller mindre ;-)

 

Sommeren kan brukes til mye som er mer interessant:-)

[Gjest]

 

 

Det er ikke sikkert det du oppfatter som lettvinte løsninger er lettvint for dem som presenterer løsningen.  Av og til er det nettopp folk som selv har erfaring med at det som til syvende og sist har hjulpet dem har handlet om å ta indre beslutninger, og så fastholde beslutningen også når det butter i mot, som foreslår slike løsninger.

 

Jeg tenker at måten du av og til reagerer på forslag som fremmes, kanskje handler mest om at du selv sliter med en slags skyldfølelse eller skam. Det er ikke nødvendigvis noe galt med forslagene,  og de trenger så avgjort ikke være lettvinte, selv om du opplever negative følelser som følge av at du selv ikke synes disse forslagene fungerer.

Det fungerer kanskje for andre. Men når jeg prøver å jobbe med meg selv og ikke får det til å fungere, må bare jobbe enda hardere.  Da får jeg et negativt bilde av meg selv, samtidig som det sniker seg inn tanker om at hvis det skal være en slik kamp å leve så vet jeg ikke om jeg orker det.  Men det er vel bare meg det som er slik.

Endret 6. juni 2014 av eller

[stjernestøv]

Det fungerer kanskje for andre. Men når jeg prøver å jobbe med meg selv og ikke får det til å fungere, må bare jobbe enda hardere.  Da får jeg et negativt bilde av meg selv, samtidig som det sniker seg inn tanker om at hvis det skal være en slik kamp å leve så vet jeg ikke om jeg orker det.  Men det er vel bare meg det som er slik.

Er vel mange som har tenkt at de ikke orker mer, da er det din oppgave å finne ut av hva som fungerer for deg. Det er utrolig mange måter å jobbe med seg selv på,.

[Gjest]

Er vel mange som har tenkt at de ikke orker mer, da er det din oppgave å finne ut av hva som fungerer for deg. Det er utrolig mange måter å jobbe med seg selv på,.

Til nå er det bare medisiner som har gitt effekt.

 

Jeg hadde egentlig håpet nhd kunne svart på forrige tråden min.  For det som skjer med meg når jeg blir slik forstår jeg ikke.  Er det normalt, sykdom eller hva er det.  

Endret 6. juni 2014 av eller

[stjernestøv]

Til nå er det bare medisiner som har gitt effekt.

Godt noe fungerer da