NHD: Hvordan forholder jeg meg til ekstraslag på en hensiktsmessig måte?

[ISW]

Når jeg leser en del av kommentarene dine, så tenker jeg at du burde nekte deg selv en lang periode å drive med research på psykiske lidelser. Det virker som om du fordyper deg i detaljer i en meningsløs grad, og at dette bidrar til den indre kverningen.

 

Kanskje tre måneders absolutt time-out fra enhver nettaktivitet rettet mot psykiske lidelser kunne vært et forsøk verdt. Dvs. ikke lese, ikke svare på spørsmål, ikke finne ut nye detaljer på andre måter osv. Dette er kun et forslag basert på sunn fornuft, verken mer eller mindre ;-)

 

Sommeren kan brukes til mye som er mer interessant:-)

 

Jo, men nå er det ikke akkurat frykt for psykisk lidelse som plager meg mest om dagen..

Det er frykt for fysisk sykdom.

 

Jeg skal vurdere rådet ditt, men bare vurdert utenfra, tenker du at dette er helseangst eller ren OCD?

[stjernestøv]

Jo, men nå er det ikke akkurat frykt for psykisk lidelse som plager meg mest om dagen..

Det er frykt for fysisk sykdom.

 

Jeg skal vurdere rådet ditt, men bare vurdert utenfra, tenker du at dette er helseangst eller ren OCD?

Jeg tenker det er helseangst, har hatt det selv Utrolig slitsomt, en kan virkelig få kjørt seg.

[Gjest]

Godt noe fungerer da

Jeg er veldig glad for det.  Følte jeg fikk et nytt liv.  Men jeg liker ikke det som skjer med meg innimellom.  

[Kayia]

Hehe ja, det ligger noe i "do you practice what you preach"

Nettopp. Ditt eget siste råd ad angst var "gjenkjenn det som angst, si til deg selv at det kun er angst og vent til det går over". Jeg regner med at du rådga ut fra egen erfaring.

[larimar]

Når jeg skal roe meg selv ned, pleier jeg å snakke litt med meg selv (inni meg). Du kan for eksempel prøve å si "dette er ikke farlig. EKGen er normal, blodtrykket er normal, pulsen er normal. Jeg er frisk og dette er noe jeg ikke trenger å bekymre meg over." Man føler seg litt teit når man snakker med seg selv på den måten, men for meg funker det i allefall og da er det verdt det

[YoplaitDouble]

Jeg tror dette er helseangst og ikke så mye OCD. Jeg har/har hatt mye lignende selv. Jeg har trodd jeg har holdt på å få netthinneløsning, at kroppen plutselig har endt opp med å få en alvorlig sykdom (som ga meg 10 timer på legevakten uten at de fant som helst fysisk), at hjertet var i ferd med å slutte å slå, at jeg holdt på å bli blind (som riktig nok var starten på migrene aller første gang), at jeg kom til å være død når jeg våknet fordi jeg hadde drukket for mye og tatt tolvon 24 timer før og at tennene mine hadde begynt å råtne (hadde null hull etter akutt tannlegetime). Og sikkert en haug andre ting jeg ikke husker.

Jeg har etter hvert lært meg at når jeg tror det feiler med noe fysisk, er det mest sannsynligvis bare angst, og dermed har jeg sluttet å bry meg om sånt mer. Men før jeg skjønte at jeg faktisk hadde en angstlidelse var dette skumleste for meg. Jeg trodde alle hadde det som meg og skjønte/visst ikke at det var noe som het generalisert angstlidelse

[stjernestøv]

Jeg er veldig glad for det.  Følte jeg fikk et nytt liv.  Men jeg liker ikke det som skjer med meg innimellom.  

Bra det bare er innimellom da

[Gjest]

Bra det bare er innimellom da

Før hadde jeg det slik alltid, så ja, det er veldig bra det bare er innimellom.  Men jeg takler det bare så fryktelig dårlig når jeg har det slik. Har vurdert om jeg skal øke lithium og se om det hjelper, eller om jeg bare skal prøve å kjempe meg gjennom det.

[stjernestøv]

Før hadde jeg det slik alltid, så ja, det er veldig bra det bare er innimellom.  Men jeg takler det bare så fryktelig dårlig når jeg har det slik. Har vurdert om jeg skal øke lithium og se om det hjelper, eller om jeg bare skal prøve å kjempe meg gjennom det.

Det må du ta å snakke med din behandler om Men tror de fleste har det shit innimellom, det er de andre dagene som teller. Men forstår det at du ikke takler det.

[frosken]

Jo, men nå er det ikke akkurat frykt for psykisk lidelse som plager meg mest om dagen..

Det er frykt for fysisk sykdom.

 

Jeg skal vurdere rådet ditt, men bare vurdert utenfra, tenker du at dette er helseangst eller ren OCD?

Jeg er ikke den rette til å svare, men for meg virker det som en blanding. Grunnen til at jeg tenker time-out er at jeg forestiller meg at du nærmest trenger en re-setting av systemet ditt, det er akkurat som om du er inne i en evigvarende loop ;-)  Jeg tipper at du vil synes det er vanskelig i begynnelsen å evt. holde deg unna og at du fra tid til annen vil være fristet til "å bare sjekke litt ut et eller annet".  Ved å konsekvent unnlate å gjøre det, så vil du få bedre oversikt over dine egne psykiske mekanismer - tror jeg. Men som sagt, mitt innspill her er primært basert på sunn fornuft.

[Gjest]

Det må du ta å snakke med din behandler om Men tror de fleste har det shit innimellom, det er de andre dagene som teller. Men forstår det at du ikke takler det.

Jeg vurderer frem og tilbake, og når jeg har bestemt meg så ringer jeg og spør om det er greit. Jeg bruker nå maks av det vi har avtalt, men blodspeilet på lithium er lavere nå.

 

Jeg vet at alle kan ha det shit innimellom, men når jeg har beskrevet hvordan jeg har det her på dol, så har jeg fått inntrykk av at det ikke er slik for folk flest.

[frosken]

Jeg vurderer frem og tilbake, og når jeg har bestemt meg så ringer jeg og spør om det er greit. Jeg bruker nå maks av det vi har avtalt, men blodspeilet på lithium er lavere nå.

 

Jeg vet at alle kan ha det shit innimellom, men når jeg har beskrevet hvordan jeg har det her på dol, så har jeg fått inntrykk av at det ikke er slik for folk flest.

Har du fått dobbeltsjekket litiumverdien din? Jeg mener det er det første som bør gjøres når verdien overrasker. Har sett flere tilfeller hvor kontroll har vist at endringen ikke var reell.

[Gjest]

Har du fått dobbeltsjekket litiumverdien din? Jeg mener det er det første som bør gjøres når verdien overrasker. Har sett flere tilfeller hvor kontroll har vist at endringen ikke var reell.

Ja.  Jeg har målt den to ganger nå der den lå på 0,6 med 4x42mg.  Før lå den på 0,6 med 3x42mg. Jeg går derfor ut i fra at det stemmer. De kan vel ikke gjøre feil to ganger, eller???

[frosken]

Ja.  Jeg har målt den to ganger nå der den lå på 0,6 med 4x42mg.  Før lå den på 0,6 med 3x42mg. Jeg går derfor ut i fra at det stemmer. De kan vel ikke gjøre feil to ganger, eller???

Enig, når du har målt to ganger så må man anta at verdien er korrekt.

 

Er det lenge til du har time hos din psykiater? Jeg tenker at det er viktig at dere hele tiden vurderer din totale medisinering og ikke bare enkeltelementer. Er du sikker på at de andre medikamentene du benytter bidrar positivt mht uro?

Endret 6. juni 2014 av frosken

[stjernestøv]

Jeg vurderer frem og tilbake, og når jeg har bestemt meg så ringer jeg og spør om det er greit. Jeg bruker nå maks av det vi har avtalt, men blodspeilet på lithium er lavere nå.

 

Jeg vet at alle kan ha det shit innimellom, men når jeg har beskrevet hvordan jeg har det her på dol, så har jeg fått inntrykk av at det ikke er slik for folk flest.

Det er fint at du ringer og spør om det er greit, du skal ikke lide unødig

 

Hva mener du med at det ikke er slik for folk flest? At de ikke har det som deg?

[Gjest]

Enig, når du har målt to ganger så må man anta at verdien er korrekt.

 

Er det lenge til du har time hos din psykiater? Jeg tenker at det er viktig at dere hele tiden vurderer din totale medisinering og ikke bare enkeltelementer. Er du sikker på at de andre medikamentene du benytter bidrar positivt mht uro?

Jeg har jo mange ganger lurt på om uroen kan være bivirkning av  medisiner.  Men det blir med spekulasjonen. Lithium har ihvertfall vist seg å være effektiv mot det.  Men jeg trodde ikke lithium skulle hjelpe på uro, så egentlig forstår jeg det ikke.  Jeg forstår ikke hva som skjer med meg når jeg får disse turene.

 

Jeg skal til psykiateren etter ferien.

[Gjest]

Det er fint at du ringer og spør om det er greit, du skal ikke lide unødig

 

Hva mener du med at det ikke er slik for folk flest? At de ikke har det som deg?

Når jeg har beskrevet hvordan jeg har det og spurt om det er normalt å ha det slik, så forstår jeg at det ikke er det.  Da antar jeg det er sykdommen eller bivirkninger av medisiner.

 

Men nå har jeg visst tatt over mye av tråden til Issomethingwrong.  Det var ikke meningen.

[frosken]

Jeg har jo mange ganger lurt på om uroen kan være bivirkning av  medisiner.  Men det blir med spekulasjonen. Lithium har ihvertfall vist seg å være effektiv mot det.  Men jeg trodde ikke lithium skulle hjelpe på uro, så egentlig forstår jeg det ikke.  Jeg forstår ikke hva som skjer med meg når jeg får disse turene.

 

Jeg skal til psykiateren etter ferien.

Det du kaller uro, kunne kanskje like gjerne kalles angst? Flere av de bipolare jeg har forholdt meg til, har hatt angstproblemer i større eller mindre grad, så jeg er ikke sikker på at du er så forskjellig fra mange andre som du ser ut til å tenke. 

 

Jeg synes du skal føre logg gjennom sommeren for å få oversikt over omfanget av uroen. Etter ferien kan du ta med loggen til din psykiater og så kan dere sammen se etter mulige løsninger.

[stjernestøv]

Når jeg har beskrevet hvordan jeg har det og spurt om det er normalt å ha det slik, så forstår jeg at det ikke er det.  Da antar jeg det er sykdommen eller bivirkninger av medisiner.

 

Men nå har jeg visst tatt over mye av tråden til Issomethingwrong.  Det var ikke meningen.

Er enig med frosken her, jeg vet og om flere bipolare som sliter med uro og angst. Jeg vet om en person som på tross av medisiner svinger opp og ned, merker godt forskjell på opp og nedturer. Litium og masse annet rask, det er trist at medisinene ikke virker. Er glad i denne vennen min, er opp nå da. Men jeg føler med dere som sliter med dette, ser hvor ødeleggende det er.

[Gjest]

Det du kaller uro, kunne kanskje like gjerne kalles angst? Flere av de bipolare jeg har forholdt meg til, har hatt angstproblemer i større eller mindre grad, så jeg er ikke sikker på at du er så forskjellig fra mange andre som du ser ut til å tenke. 

 

Jeg synes du skal føre logg gjennom sommeren for å få oversikt over omfanget av uroen. Etter ferien kan du ta med loggen til din psykiater og så kan dere sammen se etter mulige løsninger.

Jeg har alltid følt det er angstreaksjoner uten angst.  Det er ingenting jeg tenker på eller er redd.  En tenkt situasjon kan kanskje være at jeg kjører til jobb.  Vet jeg har en litt ubehagelig oppgave i vente.  Jeg tenker ikke på det, men kroppen vet det.  Jeg begynner å få reaksjoner som jeg ikke vet hvor kommer fra.  Reaksjonene blir mye sterkere enn det som er normalt i denne situasjonen og varer mye lengre. Jeg vet ikke.  Men jeg ser for meg en episode for flere år siden jeg ikke var bra og ringte legen for å høre om jeg kunne endre på medisinene. Legen skulle ringe opp igjen på slutten av dagen.  De timene imellom der fikk jeg en intens uro. Satt på badet og kuttet meg mens jeg ventet på telefonen.  Hvorfor jeg reagerte slik forstår jeg ikke.