jassy Skrevet 7. juni 2014 Skrevet 7. juni 2014 Bra at du har funnet noe som fungerer. Kanskje det er noe som vil fungere for alle som sliter med det. Jeg vet ikke. Har aldri hatt det problemet selv. Men jeg har mange ganger blitt frustrert når andre kommer med lettvinte løsninger, som jeg ikke får til å fungere. Jeg har mange ganger følt at det er meg det er noe galt med. At jeg ikke jobber nok med meg selv. At jeg ikke trimmer nok. Når jeg ikke har blitt bra så er det på grunn av at jeg ikke har gjort nok selv. Men jeg ble bra med rett medisinering. Likevel henger noe etter. Men jeg er lei av å jobbe med meg selv, og hvis jeg ikke blir bra så må jeg bare jobbe enda hardere. Jeg ønsker meg bare et greit liv som ikke er en evig kamp. Du har fått ett godt svar fra Frosken :-) Tenkte jeg skulle svare deg direkte. Det finnes ikke lettvinte løsninger og derfor kommer de ikke av seg selv. Det må øves og trenes, en går på snørra og reiser seg igjen. Ett skritt frem og to tilbake. 0 Siter
Madelenemie Skrevet 7. juni 2014 Skrevet 7. juni 2014 (endret) Jeg vet at ekstraslag er helt ufarlig. Jeg vet at hjertet mitt er friskt, ultralyd av hjertet er normal, EKG'et mitt er, for å bruke kardiologen som var på DOL før sine ord; "slik at han kunne brukt det i en lærebok om normale EKG" og jeg trener hard kondisjonstrening flere timer i uken uten problemer. Blodtrykket mitt er ypperlig (105/65) og hvilepulsen min er 48-50. Likevel, når jeg merker et ekstraslag får jeg et sug i magen og masse angst. Dette bidrar utvilsomt til at ekstraslaget sjeldent kommer alene, det kommer gjerne mange flere. Jeg får også en form for "håpløshetsfølelse"; skal dette aldri gå vekk, får jeg en ny stor oppblomstring i disse ekstraslagene. Alt dette er ikke viljestyrte tanker som trenger seg på når jeg får ekstraslag. Kanskje derfor jeg fikk diagnosen OCD til og med før denne angsten for å skade meg selv. Det hender også at ekstraslag-angsten fusjonerer med selvskade-angsten, av typen "kanskje jeg får så mye ekstraslag at jeg mister livslysten" - men jeg forstår jo at dette er vissvass. Jeg tror kjernen i angsten min for disse ekstraslagene er om de skulle trigge en alvorlig arytmi. Det har til nå ikke skjedd (tror jeg?) - for mange år siden fikk jeg korte serier av ekstraslag som ble diagnosert som SVT (denne diagnosen er "antatt" siden jeg aldri har hatt dette mens jeg har tatt EKG). Dette har jeg ikke hatt på 4 år, heldigvis. Men hvordan skal jeg greie å betrakte disse uskyldige ekstrasystolene som rett og slett støy fra kroppen og ikke gi det oppmerksomhet? Jeg driver ikke så mye viljestyrt bekymring rundt dette, men katastrofetankene presser seg på. Hei! Dette er en form for hypokondri, og kur mot det er hardt arbeide. Siden de fleste ikke har anledning til det, jeg har det, fordi jeg har egen hage med umettelige behov for nye hull og prosjekter, så er en hobby løsningen, selvsagt forutsatt at du har en lidenskap for noe. Jeg har lidenskap for mange naturvitenskapelige emner,. jeg har en del MS i familien, og har fått beskjed om å undersøke meg, fordi jeg har takvise/periodevise nervesmerter, balanseproblemer og nå press uten grunn på urinblæren. Jeg takler dette helt fint, ved å: 1) Overse det. 2) sette meg inntil en vegg, slik at jeg ved fall ikke faller i gulvetm men faller inn i veggen. 3) Må dessverre gå hyppigere til toalettet 4) unngår kulde, bruker varmevotter. 5) Har fokus på gøyale ting. Det er tøft når jeg får anfallene, de andre merker ikke det, men i fjor høst da jeg ved flere anledninger ukontrollert styrte inn i veggen sa jeg at jeg følte meg ikke bra, men det var snart over. Jeg opplyste så min kompanjong om at jeg hadde ukontrollerte nevrologiske utfall, som snart var under kontroll, men at vi derfor burde bytte plass, det gjorde vi, slik at jeg ved et anfall kunne lene meg inntil veggen. Jeg har IKKE tenkt å gå til noen lege med dette, jeg takler dette helt fint, i vertfall så lenge min mann ikke merker det, og skulle jeg måtte bekymre meg for noe sånt, hadde jeg blitt sliten, jeg har mer og mer og mer enn nok med viktige ting i livet. Endret 7. juni 2014 av Madelenemie 0 Siter
ISW Skrevet 7. juni 2014 Forfatter Skrevet 7. juni 2014 I dag på vei ned til hytta (langt fra lege..) hadde jeg sikkert 10-15 ekstraslag i minuttet. Det ble så ille at jeg dro til lege på veien, og tok et EKG og spurte om det var trygt å være på et sted langt fra lege i flere dager. EKG var normalt og legen sa at jeg trygt kunne dra på hytta. Da jeg kom hit tok jeg en joggetur. Ekstraslagene forsvant da pulsen gikk over 120-125, hvilket skal være et godt tegn. Men er det vanlig med SÅ mye ekstraslag? (Har sikkert hatt 1000 i dag).. 0 Siter
stjernestøv Skrevet 7. juni 2014 Skrevet 7. juni 2014 I dag på vei ned til hytta (langt fra lege..) hadde jeg sikkert 10-15 ekstraslag i minuttet. Det ble så ille at jeg dro til lege på veien, og tok et EKG og spurte om det var trygt å være på et sted langt fra lege i flere dager. EKG var normalt og legen sa at jeg trygt kunne dra på hytta. Da jeg kom hit tok jeg en joggetur. Ekstraslagene forsvant da pulsen gikk over 120-125, hvilket skal være et godt tegn. Men er det vanlig med SÅ mye ekstraslag? (Har sikkert hatt 1000 i dag).. Vet ikke jeg men det må jo være ubehagelig med ekstraslagene, hva kommer det seg av? Jeg fikk "smell" i hjerte på høy dose seroquel, da sa de jeg tålte ikke høye doser. Er det det samme? 0 Siter
ISW Skrevet 7. juni 2014 Forfatter Skrevet 7. juni 2014 Vet ikke jeg men det må jo være ubehagelig med ekstraslagene, hva kommer det seg av? Jeg fikk "smell" i hjerte på høy dose seroquel, da sa de jeg tålte ikke høye doser. Er det det samme? Ja, det er det samme, og ja, det er ubehagelig. Jeg skjønner ikke hva det kommer av, veldig mange ganger har jeg hatt mer angst enn nå, uten å ha disse ekstraslagene. Og med så mange som dette, lurer jeg jo på om noe er galt.. 0 Siter
AnonymBruker Skrevet 7. juni 2014 Skrevet 7. juni 2014 I dag på vei ned til hytta (langt fra lege..) hadde jeg sikkert 10-15 ekstraslag i minuttet. Det ble så ille at jeg dro til lege på veien, og tok et EKG og spurte om det var trygt å være på et sted langt fra lege i flere dager. EKG var normalt og legen sa at jeg trygt kunne dra på hytta. Da jeg kom hit tok jeg en joggetur. Ekstraslagene forsvant da pulsen gikk over 120-125, hvilket skal være et godt tegn. Men er det vanlig med SÅ mye ekstraslag? (Har sikkert hatt 1000 i dag).. Sist jeg var ekstremt plaget av ekstraslag ble de på EKG registrert hvert 4 sekund, så ja det er fullt mulig å ha de så ofte. Fanget de opp noen på EKG i og med at du hadde de så ofte? Anonymous poster hash: e0383...8d8 0 Siter
ISW Skrevet 7. juni 2014 Forfatter Skrevet 7. juni 2014 Sist jeg var ekstremt plaget av ekstraslag ble de på EKG registrert hvert 4 sekund, så ja det er fullt mulig å ha de så ofte. Fanget de opp noen på EKG i og med at du hadde de så ofte? Anonymous poster hash: e0383...8d8 Nei ikke på arket de ga til legen. Hadde veldig få da jeg ble monitorert, og ingen da legen sjekket pulsen min og lyttet på meg. Mulig jeg så en SVES eller to når jeg lå der med elektrodene på.. Gikk dine over av seg selv? 0 Siter
stjernestøv Skrevet 7. juni 2014 Skrevet 7. juni 2014 Ja, det er det samme, og ja, det er ubehagelig. Jeg skjønner ikke hva det kommer av, veldig mange ganger har jeg hatt mer angst enn nå, uten å ha disse ekstraslagene. Og med så mange som dette, lurer jeg jo på om noe er galt.. Kanskje det har noe med medisinene du tar å gjøre? 0 Siter
AnonymBruker Skrevet 7. juni 2014 Skrevet 7. juni 2014 Jeg vet ikke om de kun har tatt seg ei pause, men håper de har pauset for alltid Jeg har vært plaget med disse ekstraslagene de to siste årene, i perioder har det vært helt ekstremt. Og som deg har jeg virkelig vært både både bekymret og redd. Jeg tror mine skyldes noe hormonelt, for jeg er i "overgangen" og har vært mye plaget spesielt i tiden rundt eggløsning og ved menstruasjon de siste årene. Nå har jeg sluttet å menstruere og kjenner et slag nå og da. Noe som er helt annerledes enn å ha de hvert 4.sekund, men det vet du jo. Håper det roer seg for deg snart, det er så ubehagelig og vanskelig å håndtere når de kommer så ofte som de nå gjør hos deg. Anonymous poster hash: e0383...8d8 0 Siter
Madelenemie Skrevet 7. juni 2014 Skrevet 7. juni 2014 Vet ikke jeg men det må jo være ubehagelig med ekstraslagene, hva kommer det seg av? Jeg fikk "smell" i hjerte på høy dose seroquel, da sa de jeg tålte ikke høye doser. Er det det samme? Hei! Jo vondere man får jo større grunn til å øke aktiviteten til en slik grad at man ikke klarer tenke. Det er oppskriften på å ikke bekymre seg for tull. Jeg ble en gang tvunget til fastlegen pga av smerter...:-( av min mann, jeg kastet bort en halv dag på å høre, det jeg visste at alt er ok, han ble beroliget, jeg ble sur. Man kan ikke gjøre annet enn å fokusere på noe annet. 0 Siter
Gjest Skrevet 7. juni 2014 Skrevet 7. juni 2014 Du har fått ett godt svar fra Frosken :-) Tenkte jeg skulle svare deg direkte. Det finnes ikke lettvinte løsninger og derfor kommer de ikke av seg selv. Det må øves og trenes, en går på snørra og reiser seg igjen. Ett skritt frem og to tilbake. Jeg følte det fantes en lettvint løsning når det forsvant i et halvt år etter at jeg begynte med lithium. Jeg forstår ikke hvorfor det skulle begynne å dukke opp igjen. Jeg forstår ikke hvordan jeg skal øve og trene. Jeg vet bare at jeg må kjempe meg igjennom det selv om jeg skulle ønske jeg slapp det. 0 Siter
ISW Skrevet 7. juni 2014 Forfatter Skrevet 7. juni 2014 Skjønner ikke at dette "bare" kan være angst. Det gir seg ikke, og det danner opphav til mye katastrofetanker. Hvordan skal jobben gå? Vil jeg bli helt immobilisert grunnet dette svineriet? Hvorfor virker ikke betablokker lengre? Ellers er jeg bekymret for om det er lavkarbokostholdet (med ketose) som har gjort at jeg har mistet mye salter i blodet.. 0 Siter
stjernestøv Skrevet 7. juni 2014 Skrevet 7. juni 2014 Hei! Jo vondere man får jo større grunn til å øke aktiviteten til en slik grad at man ikke klarer tenke. Det er oppskriften på å ikke bekymre seg for tull. Jeg ble en gang tvunget til fastlegen pga av smerter...:-( av min mann, jeg kastet bort en halv dag på å høre, det jeg visste at alt er ok, han ble beroliget, jeg ble sur. Man kan ikke gjøre annet enn å fokusere på noe annet. Er enig i det. Men jeg forstår at angsten noen ganger overtar og ikke er til å styre. 0 Siter
Gjest Gargamel Skrevet 8. juni 2014 Skrevet 8. juni 2014 Skjønner ikke at dette "bare" kan være angst. Det gir seg ikke, og det danner opphav til mye katastrofetanker. Hvordan skal jobben gå? Vil jeg bli helt immobilisert grunnet dette svineriet? Hvorfor virker ikke betablokker lengre? Ellers er jeg bekymret for om det er lavkarbokostholdet (med ketose) som har gjort at jeg har mistet mye salter i blodet.. Hvorfor spør du oss? Hvis det er reell hjertesykdom er en lege som faktisk har undersøkt deg bedre kvalifisert enn en gjeng DOL'ere. Legen har sagt at hjertet ditt er ok. Kan vi si noe annet? 0 Siter
Anbefalte innlegg
Bli med i samtalen
Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.