Lurer på hvordan dette skal ende...?

[Gjest]

Føler meg så knust

[stjernestøv]

Føler meg så knust

"Whatever will be will be". Det kommer nok bedre tider

[frosken]

Føler meg så knust

Hva er hovedgrunnen til at du føler deg knust? Hva slags temaer kverner rundt i hodet ditt?

[Gjest]

Lurer på hva som går av meg ?! Er helt på felgen .. Spøker m skumle tanker jeg ikke står inne for:(( lurer rett og slett på om løpet er kjørt.. Hvor er mitt gir , min inspirasjon ..? Og gutset? Tankene mine er rammet inn av pessimisme og lurer på on jeg har no å bidra m på kloden.. Vet jeg er uetisk som tenker slike tanker. , kjenner m såååå itrøstelug og håpløs. Er det slik at noen kan klikke av " å lykkes" ? Kjempet hele livet for å være bra bok - sammenliknet m mine ekstreme søsken er jeg ikke helt det store .. En sterk oppfatning som sitter hodet.. Jeg skuffet de som er gla i meg .. Jeg skuffet meg selv:(

[Gjest]

Forventer ekskludering fra menneskeheten dessverre ... Og om jeg må melde meg til nav er det for meg katastrofe.. Er topp utd:( nett avsl ett års sykmelding.. Ingen arb avklaring.., vil ikke ut i salmf - beskytte meg selv.. Gal? Råd?

[frosken]

Det høres ut som om det er viktig at du gradvis kommer i gang med å jobbe igjen. Slik jeg husker det, så har du fått avslag på arbeidsavklaringspenger. Dersom du mener du ikke er i stand til å få deg ordinær jobb nå, så foreslår jeg at du på nytt søker om arbeidsavklaringspenger _og_ samtidig ber om hjelp til å finne en arbeidspraksisplass. Et annet alternativ er at du skaffer deg en jobb på egenhånd men søker nav om å få jobbe noe redusert den første tiden, dvs. delvis AAP.

 

Jeg tror du er nødt vil å være villig til å svelge noen kameler for å komme deg ut av den hengemyren du befinner deg i nå. Du bør sannsynligvis ta i mot tilbudet jeg mener å huske at du hadde om å bli vurdert av en psykiater i tillegg til din psykolog. Bruker du medisiner nå?

[Gjest]

Takk for velmenende ord. Går på dps men ik tort å møte lege der... Er tilbud, ikke psykiater men lege.. Tror jeg. Redd for at de skal taue meg inn .. Ja absurde tanker. Spiser litt medisin , cipralex. Møter fastlege tirsdag, drøfte avslag ds.. Så ydmykende og måtte dvele v søknad / Evt klage.. Kanskje bedre p satse på jobb og se hvor lenge jeg klarer å holde... Bare redd ingen skal gi m sjansen.. Er bare @ sånn passe sosial, men blomstrer sammen m barn:((

[AnonymBruker]

Takk for velmenende ord. Går på dps men ik tort å møte lege der... Er tilbud, ikke psykiater men lege.. Tror jeg. Redd for at de skal taue meg inn .. Ja absurde tanker. Spiser litt medisin , cipralex. Møter fastlege tirsdag, drøfte avslag ds.. Så ydmykende og måtte dvele v søknad / Evt klage.. Kanskje bedre p satse på jobb og se hvor lenge jeg klarer å holde... Bare redd ingen skal gi m sjansen.. Er bare @ sånn passe sosial, men blomstrer sammen m barn:((

 

Er det noen spesiell grunn til at disse problemene dukket opp for et år (???) siden?

Anonymous poster hash: 9cb9f...8d8

[Madelenemie]

Takk for velmenende ord. Går på dps men ik tort å møte lege der... Er tilbud, ikke psykiater men lege.. Tror jeg. Redd for at de skal taue meg inn .. Ja absurde tanker. Spiser litt medisin , cipralex. Møter fastlege tirsdag, drøfte avslag ds.. Så ydmykende og måtte dvele v søknad / Evt klage.. Kanskje bedre p satse på jobb og se hvor lenge jeg klarer å holde... Bare redd ingen skal gi m sjansen.. Er bare @ sånn passe sosial, men blomstrer sammen m barn:((

Hei!

 

Jeg blomstrer selv sammen barn, man kan snakke med dem om alle ting, og de er nysjerrige.

 

Voksne skal si en masse rart å våseaktig, flere ganger har jeg hørt voksne starte en lang diskusjon om biologiske nisjer de ikke har kunnskap om. Jeg har kunnskapen, fordi dette er mitt fagfelt, men istedet for å stille spørsmål, lytte, så "later" de som de vet hva de snakker om??

 

Det er trist, jeg kommer ikke til ordet, og en gang fikk jeg høre så mye feil sagt om nordområdene om plankton og isbjørn m.m. at jeg burde tatt til motmæle, men jeg klarer ikke, jeg må forberede meg på de fleste samtaler, og tema kom brått på, og for meg går slike samtaler for fort, og så fort at jeg ikke rekker tenke.

 

Men barn har et annet utangspunkt, de er ikke opptatt av å vise hvor mye de kan, men å få kunnskap.

Jeg liker barn.

[Gjest]

Høres ut som du har mye å gi barna M:) de er ofte undrende , nysgjerrige og lærevillige - De elsker å få svar på sine mangfoldige spørsmål - og føle at noen tar dem på alvor og har lyst til å være med å dele deres opplevelser. Når du utvider disse med din kunnskap& interesse & perspektiver blir du en spennende samtalepartner:) Jeg for min del slapper av sammen med barn- og blir glad og inspireres av deres lekne og åpne tilnærming til livet og sine medmennesker .

[AnonymBruker]

Forventer ekskludering fra menneskeheten dessverre ... Og om jeg må melde meg til nav er det for meg katastrofe.. Er topp utd:( nett avsl ett års sykmelding.. Ingen arb avklaring.., vil ikke ut i salmf - beskytte meg selv.. Gal? Råd?

 

Rart du ikke blir tatt på alvor av NAV.

Anonymous poster hash: 1e246...e39

[AnonymBruker]

Jeg tror at nav ikke skjønner at folk med høy utdanning også kan ha problemer. fordi statistisk sett så er det jo slik. Men jeg tok jo høyere utdanning fordi jeg er redd for verden mens å sitte på rommet mitt alene er trygt å godt. Har egentlig ingen råd å gi, men lykke til

Anonymous poster hash: a82f5...905

[stjernestøv]

Takk for velmenende ord. Går på dps men ik tort å møte lege der... Er tilbud, ikke psykiater men lege.. Tror jeg. Redd for at de skal taue meg inn .. Ja absurde tanker. Spiser litt medisin , cipralex. Møter fastlege tirsdag, drøfte avslag ds.. Så ydmykende og måtte dvele v søknad / Evt klage.. Kanskje bedre p satse på jobb og se hvor lenge jeg klarer å holde... Bare redd ingen skal gi m sjansen.. Er bare @ sånn passe sosial, men blomstrer sammen m barn:((

Du skulle jobbet med barn, barn er enklere å være  med

[frosken]

 

Rart du ikke blir tatt på alvor av NAV.

Anonymous poster hash: 1e246...e39

 

Dette trenger ikke å bety at vedkommende ikke blir tatt på alvor av NAV, tvert i mot. Å la folk gå hundre prosent sykemeldt mer enn et år er som regel en gedigen bjørnetjeneste. Veien tilbake til arbeidslivet blir bare lenger og lenger.

[Gjest]

Nav skriver at utd ik betyr noe- for å få penger må du gj hva som helst, uavhengig av kvalifikasjoner-det er nedtrykkende men trenger antagelig motstand kombinert m støtte for å våge ... Problemet er at jeg har ikke tillit til at nav kan hjelpe til med dette, min oppfatning er at de trykker folk ned i støvlene og mistenkeliggjør dem. Og tar lett på angst og beven. Den skal eksponeres vekk..Vil helst klare meg på egenhånd ... Klart tidl å reise meg etter div nederlag, mestret jobb relativt bra tidl , i alle fall til synelatende ( lidd en del i stillhet og vært gla når jeg har stått løpet ut i vikariater . oa) ble plutselig sånn i motstand mot meg selv og forventet at alle andre også tenkte " slik".. Dette satt meg ut.., slitsomt å føle seg på nåler el låst når du vet du kan om ik angsten er det...isolasjon er ikke sunt det kjenner jeg på gikta, tror Frosken har rett i at dette lett ksn bli en bjørnetjeneste .. Har ikke lyst til p bli ufør !! håper jeg klarer å komme m tilbake på egen hånd Evt med litt medisinstøtte for å ta toppen av de verste tankejaget... Ubehagelig å føle at du ik har kontroll på deg selv, og at det spiser deg opp. Søkt jobber og dropper nav involvering- så gjenstår det å se om noen arb plass hvor jeg kan bruke utd kan gi meg tillit... Tross sykemelding ... Faller ned i mørke hull tankemessig stadig vekk, har egentlig ikke krefter til å kjempe ... Og tanken på at helsevesenet oppfatter meg som mer el mindre forstyrret bidrar ikke akkurat heller til at jeg føler meg bedre, får lyst til å unngå dem- men kjenner m dessverre ( for første gang i livet) avhengig av dem.. Så noe bra bidrar de sikkert med..

[larimar]

Jeg tror du må slutte å tenke så mye og bare handle. Lettere sagt enn gjort, men så absolutt ikke umulig. Tror også at det kan være bra for deg å jobbe. Å få rutiner, og føle at du bidrar med noe. Klart det er vanskelig i begynnelsen når man har vært vekke i ett år, men man må bare holde ut og ikke gi opp med en gang!

[Madelenemie]

Høres ut som du har mye å gi barna M:) de er ofte undrende , nysgjerrige og lærevillige - De elsker å få svar på sine mangfoldige spørsmål - og føle at noen tar dem på alvor og har lyst til å være med å dele deres opplevelser. Når du utvider disse med din kunnskap& interesse & perspektiver blir du en spennende samtalepartner:) Jeg for min del slapper av sammen med barn- og blir glad og inspireres av deres lekne og åpne tilnærming til livet og sine medmennesker .

Hei!

 

Det kan godt hende jeg opplever noe av det samme uten at jeg så langt har vært det bevisst.

 

Jeg satt nemlig for et par år siden og iaktok min katt, den herjet opp og ned i ette tre og fikk meg til å le :-)

 

Det var ingen mus, edderkopp, fugl eller noe i nærheten, jeg lette etter det, da kom jeg på at katten min leker, later som , da lo jeg:-D

 

Om jeg ikke kan lat-som-lek, og aldri har forstått det, så var kattene min en skikkelig instruktør, på en så god måte at jeg begynte å forstå mer av dette fenomenet.

 

Jeg husker hendelsen godt, for en nabo tok tak i meg på butikken, en nabo, som gjerne vil være min venn, jeg har bare for lite tid, snakket om sin kunstutstilling, jeg har en veldig dyktig nabo, ikke bare tennisinstruktør, datainginør osv... men i tillegg nå forfatter, blogger og kunstner.

 

Da naboen spurte meg hva jeg drev med for tiden, kom jeg på gleden ve katten min i hagen, jeg snakket om hvordan den minnet meg om noe grunnleggende ved livet og menneskeheten, jeg snakket litt, og det ble stille, før naboen syns dette var en glimrende inspirasjon. Jeg smilte og jeg er alltid lette når andre syns det jeg sier har fornuft og innhold og mening for dem også, da gir det jo mening å si ord.

[frosken]

Nav skriver at utd ik betyr noe- for å få penger må du gj hva som helst, uavhengig av kvalifikasjoner-det er nedtrykkende men trenger antagelig motstand kombinert m støtte for å våge ... Problemet er at jeg har ikke tillit til at nav kan hjelpe til med dette, min oppfatning er at de trykker folk ned i støvlene og mistenkeliggjør dem. Og tar lett på angst og beven. Den skal eksponeres vekk..Vil helst klare meg på egenhånd ... Klart tidl å reise meg etter div nederlag, mestret jobb relativt bra tidl , i alle fall til synelatende ( lidd en del i stillhet og vært gla når jeg har stått løpet ut i vikariater . oa) ble plutselig sånn i motstand mot meg selv og forventet at alle andre også tenkte " slik".. Dette satt meg ut.., slitsomt å føle seg på nåler el låst når du vet du kan om ik angsten er det...isolasjon er ikke sunt det kjenner jeg på gikta, tror Frosken har rett i at dette lett ksn bli en bjørnetjeneste .. Har ikke lyst til p bli ufør !! håper jeg klarer å komme m tilbake på egen hånd Evt med litt medisinstøtte for å ta toppen av de verste tankejaget... Ubehagelig å føle at du ik har kontroll på deg selv, og at det spiser deg opp. Søkt jobber og dropper nav involvering- så gjenstår det å se om noen arb plass hvor jeg kan bruke utd kan gi meg tillit... Tross sykemelding ... Faller ned i mørke hull tankemessig stadig vekk, har egentlig ikke krefter til å kjempe ... Og tanken på at helsevesenet oppfatter meg som mer el mindre forstyrret bidrar ikke akkurat heller til at jeg føler meg bedre, får lyst til å unngå dem- men kjenner m dessverre ( for første gang i livet) avhengig av dem.. Så noe bra bidrar de sikkert med..

Har du forholdt deg mye til nav siden du har så negative oppfatninger om de som jobber der?

[Gjest]

Niks- men de har foreslått at fastlege satte meg på medisin!!! Og ved en anledning sagt at jeg ikke var syk og videre stoppet sykepenger Pga av " tynn" erklæring fra fastlege.. ( som lyttet til meg og lot være å utlevere i overkant mye om meg til nav). Og de har avslått arb avklaring tross fyldige erklæringer... ( skjønte de måtte ha) .. Og ber meg melde meg ledig og ta ethvert arb uavhengig av utd:(( nedtrykkende å ikke bli trodd

[DexterMorgan]

Hva var det med jobbene du hadde tidligere som gjorde at du ikke taklet det? Kunne trikset være å faktisk gå for jobber hvor det du ikke taklet ikke er et problem, selv om det kanskje betyr at du ikke får brukt utdannelsen din som virker være viktig for deg?