AnonymBruker Skrevet 7. juni 2014 Skrevet 7. juni 2014 Hver morgen går jeg på badet og henter en pille. En liten oval pille som skal få meg gjennom dagen. Jeg må aldri glemme den, aldri. Denne lille pillen har løftet meg opp. Den har fått meg ut av psykiatrisk akuttmottak. Den har fått meg igjennom eksamen og den har fått meg ut av senga. Denne lille pillen gjør at jeg orker å lage meg mat, dusje, gå tur meg hunden, gå med søpla, støvsuge, vaske klær, rydde, ta telefonen når den ringer, gå ut med venner og ikke minst våge å leve. Denne pillen er fantastisk for den skjuler sannheten om hvor syk jeg egentlig er. Den kveler symptomer og stenger uønskede følelser inne i deg. Langt, langt inne i deg. Så langt at du nesten ikke vet at de er der, men bare nesten. Jeg gråter ikke lengre uten grunn. Jeg har ikke overdreven angst lengre. Jeg ligger ikke i senga hele dagen med en kjøkkenbenk full av oppvask eller fem poser søppel i gangen som skulle vært kastet for lenge siden. Håret mitt er ikke fett og ugredd og klærne mine ligger ikke strødd over hele leiligheten lengre. Nå er det ryddig og rent hos meg. Jeg er ikke redd for å få uventet besøk for jeg har ikke noe å skjemmes over og hjemmet mitt ser ut som et hjem. Takket være en liten pille har jeg klart å rydde på overflaten, på utsiden. På innsiden derimot er det egentlig fortsatt like rotete, men rotet vises ikke lengre. Den lille pillen skjuler det. Den lille pillen har definitivt fått meg opp. Den har gjort noe med meg som gjør at jeg ikke lenger fantaserer om å dø. Jeg tenker ikke på døden som en befrielse lengre. Jeg tenker ikke på hvem som kan ta over hunden når jeg er borte, eller alt jeg må rydde opp i før jeg kan slippe taket. Jeg er endelig fri fra alt det, men jeg er likevel fanget. Fanget i en avhengighet av en liten pille. Fanget i en fortid som jeg ikke kan ta vekk. Jeg er fanget i en boble av ensomhet. Jeg undrer meg om jeg noen gang vil slippe fri. Anonymous poster hash: 710e1...5cd 0 Siter
ISW Skrevet 7. juni 2014 Skrevet 7. juni 2014 For et vakkert og velformulert innlegg Nå har vel denne pillen gjort at du i større grad har funnet den "ekte" deg da, som har ligget skjult bak sykdom i lang tid. Men jeg ser absolutt poenget ditt. 0 Siter
AnonymBruker Skrevet 8. juni 2014 Skrevet 8. juni 2014 Hver morgen går jeg på badet og henter en pille. En liten oval pille som skal få meg gjennom dagen. Jeg må aldri glemme den, aldri. Denne lille pillen har løftet meg opp. Den har fått meg ut av psykiatrisk akuttmottak. Den har fått meg igjennom eksamen og den har fått meg ut av senga. Denne lille pillen gjør at jeg orker å lage meg mat, dusje, gå tur meg hunden, gå med søpla, støvsuge, vaske klær, rydde, ta telefonen når den ringer, gå ut med venner og ikke minst våge å leve. Denne pillen er fantastisk for den skjuler sannheten om hvor syk jeg egentlig er. Den kveler symptomer og stenger uønskede følelser inne i deg. Langt, langt inne i deg. Så langt at du nesten ikke vet at de er der, men bare nesten. Jeg gråter ikke lengre uten grunn. Jeg har ikke overdreven angst lengre. Jeg ligger ikke i senga hele dagen med en kjøkkenbenk full av oppvask eller fem poser søppel i gangen som skulle vært kastet for lenge siden. Håret mitt er ikke fett og ugredd og klærne mine ligger ikke strødd over hele leiligheten lengre. Nå er det ryddig og rent hos meg. Jeg er ikke redd for å få uventet besøk for jeg har ikke noe å skjemmes over og hjemmet mitt ser ut som et hjem. Takket være en liten pille har jeg klart å rydde på overflaten, på utsiden. På innsiden derimot er det egentlig fortsatt like rotete, men rotet vises ikke lengre. Den lille pillen skjuler det. Den lille pillen har definitivt fått meg opp. Den har gjort noe med meg som gjør at jeg ikke lenger fantaserer om å dø. Jeg tenker ikke på døden som en befrielse lengre. Jeg tenker ikke på hvem som kan ta over hunden når jeg er borte, eller alt jeg må rydde opp i før jeg kan slippe taket. Jeg er endelig fri fra alt det, men jeg er likevel fanget. Fanget i en avhengighet av en liten pille. Fanget i en fortid som jeg ikke kan ta vekk. Jeg er fanget i en boble av ensomhet. Jeg undrer meg om jeg noen gang vil slippe fri.Anonymous poster hash: 710e1...5cd Kan jeg spør hva slags pille d er? Anonymous poster hash: b4590...52b 0 Siter
ISW Skrevet 8. juni 2014 Skrevet 8. juni 2014 Kan jeg spør hva slags pille d er? Anonymous poster hash: b4590...52b Høres ut som Cipralex eller Fontex 0 Siter
AnonymBruker Skrevet 8. juni 2014 Skrevet 8. juni 2014 Kan det være Lamictal? Den er jo veldig liten, og den var det beste antidepressiv jeg noen gang har prøvd. (Selv om den går under kategorien stemningsstabiliserende). Anonymous poster hash: 812e2...e19 0 Siter
AnonymBruker Skrevet 8. juni 2014 Skrevet 8. juni 2014 Kan være benzo. Anonymous poster hash: 3e954...fd7 0 Siter
Anbefalte innlegg
Bli med i samtalen
Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.