Gå til innhold

spiseproblematikk


Anbefalte innlegg

AnonymBruker
Skrevet

Hei! 

 

Da jeg var yngre var min mor litt for opptatt av dette med sykdom, speiselt når det kom til oss barna. Tror nesten hun likte å være omringet av leger og få den omsorgen og trøsten som medfører med å ha et sykt barn, men dette er selvsagt bare synsing fra min side. Vi var ihvertfall svært ofte innom legekotoret, sykehuset og jeg har ikke tellingen på hvor mange ganger jeg var innlagt på voksentoppen. Selv legene bemerket seg min mors unaturlige interesse for sykdom hos oss barna, men der og da ble det ikke gjort så mye mer.

 

I perioder var det også lite mat, fordi min mor ikke alltid evnet å ta vare på oss, men vi var eksperter på å skjule dette. Vi gjorde jo som barn flest alt for å skjule hvor dårlig det var i hjemmet til tider, barn er jo eksperter på det. Men så ble den ene lillebroren min (baby på den tiden) innlagt fordi han var for underernært, moren min sa at dette skyldes at han ikke ville spise og trengte hjelp fra sykehuset. Her oppfattet legene at noe ikke stemte helt overens og kontaktet barnevernet. De ønsket med en gang å omplassere oss, men pga. flere av mine slekninger som både er sterke og autoritære og vet hvordan de skal manøvrere seg i systemet ble ikke dette noe av. Til deres unnskyldning visste de lite om hele situasjonen på den tiden. I den perioden sluttet jeg helt å ha interessen for mat. 

 

Nå har jeg sikkert skrevet mye unyttig informasjon, men fra den tid og helt fram til i dag har jeg slitt/sliter jeg med mat. I perioder klarer jeg bare ikke spise, uansett hva det måtte være. Jeg bestemte meg til slutt for å dra til legen, for jeg ønsker ikke være så tynn lenger og ba henne om noen råd. Jeg fortalte ingenting om det bakenforliggende, kun at jeg hadde problemer med maten og nå tror hun jeg sliter med en spiseforstyrrelse. Jeg er jo ikke redd for å legge på meg, teller aldri kalorier, jeg klarer bare ikke å spise til tider. Tror dere matproblemene kan ha relevans til det over så det er noe jeg bør snakke med min lege om? Eller blir det rett og slett litt teit? 

Vennlig hilsen, 

 

kvinne, 21

 

 

 



Anonymous poster hash: 9532b...adc
Nils Håvard Dahl, psykiater
Skrevet

Ja, jeg tror det er overveiende sannsynlig at det er en klar sammenheng mellom dine opplevelser i oppveksten og dine problemer i dag.

 

Finn en meget dyktig psykolog.

AnonymBruker
Skrevet

Ja, jeg tror det er overveiende sannsynlig at det er en klar sammenheng mellom dine opplevelser i oppveksten og dine problemer i dag.

 

Finn en meget dyktig psykolog.

 

Så det vil ikke være mulig å kun snakke med fastlegen om dette? Det er jo allerede mangel på psykologer og jeg ønsker ikke ta opp unødig plass. 

Anonymous poster hash: 9532b...adc

Nils Håvard Dahl, psykiater
Skrevet

 

Så det vil ikke være mulig å kun snakke med fastlegen om dette? Det er jo allerede mangel på psykologer og jeg ønsker ikke ta opp unødig plass. 

Anonymous poster hash: 9532b...adc

 

Du kan starte hos fastlegen. Så får du evt få en henvisning senere om det skulle være nødvendig.

Bli med i samtalen

Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.

Gjest
Innholdet ditt inneholder uttrykk som vi ikke tillater. Vennligst endre innholdet ditt slik at det ikke lenger inneholder de markerte ordene nedenfor.
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Lim inn uten formatering i stedet

  Du kan kun bruke opp til 75 smilefjes.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Tidligere tekst har blitt gjenopprettet.   Tøm tekstverktøy

×   Du kan ikke lime inn bilder direkte. Last opp eller legg inn bilder fra URL.

Laster...
×
×
  • Opprett ny...