BP og angst

[Gjest]

Jeg har tenkt litt på det du svarte meg i issom sin tråd.

 

"Det du kaller uro, kunne kanskje like gjerne kalles angst? Flere av de bipolare jeg har forholdt meg til, har hatt angstproblemer i større eller mindre grad, så jeg er ikke sikker på at du er så forskjellig fra mange andre som du ser ut til å tenke."

 

Hvis det er som du skriver at det er angst jeg sliter med, så lurer jeg på hvordan de andre bipolare du forholder deg til, takler dette.  Får de noe behandling for det?  Hvilke form for angst kommer det inn under?

[frosken]

Dine beskrivelser minner meg mest om en jeg har forholdt meg til i svært mange år. Hennes psykiater behandler hennes angst medikamentelt. Som hos deg er angsten ikke rettet mot noe spesifikt, den bare kommer i perioder i større eller mindre grad. Det mest effektive for henne har vært bruk av seroquel, tidligere brukte hun til dels store doser sobril, men etter at hun begynte med seroquel så har hun seponert både sobril og imovane. For henne har det vært gunstig også å seponere cipralex. Hun bruker også litium og lamictal.

 

Jeg mener å huske at du fikk sår i munnen av seroquel, så du kan kanskje ikke bruke det, men siden du er så plaget av denne uroen, så synes jeg du skal ta temaet opp med din psykiater på nytt mht hva som kan gjøres. Jeg får av og til inntrykk av at du skammer deg så mye over at du har det som du har, at du kanskje ikke dveler nok ved hvordan du har det når du er i kontakt med din psykiater.

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

BP og angst.

 

I den norske boken, Bipolare lidelser (Haver, Ødegaard og Fasmer 2012) skriver de fra side 54 om BP og samsykelighet/komorbiditet. Om angst skriver de:

 

"Komorbiditeten med angstlidelser er best undersøkt, og tilstedeværelsen av angstsymptomer hos disse pasientene er så integrert at dette også har vært ansett som et innebygget aspekt ved selve bipolarsykdommen. I alle fall er det påpekt at pasienter med bipolar lidelse og komorbid angst ser ut til å ha en mer alvorlig sykdomsvariant, med dårligere prognose, funksjonsevne, livskvalitet, mer suicidaladferd og høyere forekomst av gjennomført selvmord."

[Gjest]

BP og angst.

 

I den norske boken, Bipolare lidelser (Haver, Ødegaard og Fasmer 2012) skriver de fra side 54 om BP og samsykelighet/komorbiditet. Om angst skriver de:

 

"Komorbiditeten med angstlidelser er best undersøkt, og tilstedeværelsen av angstsymptomer hos disse pasientene er så integrert at dette også har vært ansett som et innebygget aspekt ved selve bipolarsykdommen. I alle fall er det påpekt at pasienter med bipolar lidelse og komorbid angst ser ut til å ha en mer alvorlig sykdomsvariant, med dårligere prognose, funksjonsevne, livskvalitet, mer suicidaladferd og høyere forekomst av gjennomført selvmord."

Du har før anbefalt meg å kjøpe den boken, men på grunn av prisen har det ikke blitt.  Likevel ser jeg at jeg har stort behov for å vite og forstå hva som skjer med meg.  Så nå vurderer jeg igjen om jeg skal kjøpe den hvis du mener jeg vil ha nytte av den selv om jeg ikke har fagkunnskapene. 

 

Det høres ut som dårlige prognoser ved BP og angst.  Men det finnes vel behandligsformer for det også?

 

Det er en ting jeg lurer på.  Hvis det er angst i forbindelse med BP jeg sliter med.  Jeg får mange råd om det ene og det andre for å bli bedre, men hvor mye kan jeg egentlig påvirke det selv? Selv føler jeg det er lite, men er det på grunn av at jeg ikke prøver nok?

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

1. Bibliotek?

 

2. Det er ikke å forvente at du skal fikse det selv. Her trenger du en dyktig angstbehandler.

[Gjest]

Dine beskrivelser minner meg mest om en jeg har forholdt meg til i svært mange år. Hennes psykiater behandler hennes angst medikamentelt. Som hos deg er angsten ikke rettet mot noe spesifikt, den bare kommer i perioder i større eller mindre grad. Det mest effektive for henne har vært bruk av seroquel, tidligere brukte hun til dels store doser sobril, men etter at hun begynte med seroquel så har hun seponert både sobril og imovane. For henne har det vært gunstig også å seponere cipralex. Hun bruker også litium og lamictal.

 

Jeg mener å huske at du fikk sår i munnen av seroquel, så du kan kanskje ikke bruke det, men siden du er så plaget av denne uroen, så synes jeg du skal ta temaet opp med din psykiater på nytt mht hva som kan gjøres. Jeg får av og til inntrykk av at du skammer deg så mye over at du har det som du har, at du kanskje ikke dveler nok ved hvordan du har det når du er i kontakt med din psykiater.

Jeg våger nok ikke å prøve seroquel igjen.  Ellers må jeg også tenke på at jeg ikke bør bli for trett når jeg er på jobb.  Og da blir det veldig begrenset hva jeg kan bruke.  Det er økning av lithium jeg tenker mest på.  Jeg skal ta det opp med psykiateren.  Når jeg har det bra så har jeg nok en del problemer med å formidle til psykiateren hvordan jeg har det når jeg er dårlig. 

 

Takk at du formidlet dette.  Det er litt godt å høre at det også er andre som har det på den måten, selv om jeg ikke unner noen å ha det slik.

 

Jeg har googlet litt hvor jeg eventuelt kan få den rimeligst, boken om bipolare lidelser som NHD nevner. Det jeg finner er adlibris.  Men jeg har ikke hørt om de før.  Kjenner du til om det kan være et greit sted og bestille?

[Gjest]

1. Bibliotek?

 

2. Det er ikke å forvente at du skal fikse det selv. Her trenger du en dyktig angstbehandler.

Jeg kan ikke finne at de har den på biblioteket.  Nabokommunen har den. Jeg får vel ikke alt med meg på 4 uker uansett, så jeg har vel mest igjen for å kjøpe den. 

 

Det behandles med en eller annen form for terapi da?  Tror du det er angst jeg har?

[Nycora]

Jeg har tenkt litt på det du svarte meg i issom sin tråd.

 

"Det du kaller uro, kunne kanskje like gjerne kalles angst? Flere av de bipolare jeg har forholdt meg til, har hatt angstproblemer i større eller mindre grad, så jeg er ikke sikker på at du er så forskjellig fra mange andre som du ser ut til å tenke."

 

Hvis det er som du skriver at det er angst jeg sliter med, så lurer jeg på hvordan de andre bipolare du forholder deg til, takler dette.  Får de noe behandling for det?  Hvilke form for angst kommer det inn under?

Ingen terapi som hjelper særlig på min angst-uro-smerte ihvertfall. Kun medisiner sv typen AP, litium, lamictal osv. Da får jeg "fred".

[frosken]

Jeg våger nok ikke å prøve seroquel igjen.  Ellers må jeg også tenke på at jeg ikke bør bli for trett når jeg er på jobb.  Og da blir det veldig begrenset hva jeg kan bruke.  Det er økning av lithium jeg tenker mest på.  Jeg skal ta det opp med psykiateren.  Når jeg har det bra så har jeg nok en del problemer med å formidle til psykiateren hvordan jeg har det når jeg er dårlig. 

 

Takk at du formidlet dette.  Det er litt godt å høre at det også er andre som har det på den måten, selv om jeg ikke unner noen å ha det slik.

 

Jeg har googlet litt hvor jeg eventuelt kan få den rimeligst, boken om bipolare lidelser som NHD nevner. Det jeg finner er adlibris.  Men jeg har ikke hørt om de før.  Kjenner du til om det kan være et greit sted og bestille?

Jeg tror det er svært viktig at du formidler ordentlig hvordan du har det. Jeg synes du skal skrive logg daglig og så lage et sammendrag av det du har skrevet og ta det med til psykiateren neste gang.

 

Mulig at økning av litium vil hjelpe, men de jeg har forholdt meg til har trengt tillegg av annen type medisin (de har brukt ulike typer AP i små til moderate doser).

 

I tillegg til medikamentelle løsninger, så synes jeg fortsatt at du skal jobbe med din egen innstilling til selvskadingen din. Jeg tror du forer angsten ved å benytte slike løsninger i perioder hvor du har mye angst.

 

Jeg har ikke bestilt noe fra adlibris, men hadde ikke hatt noen motforestillinger mot å gjøre det :-)

[Gjest]

Ingen terapi som hjelper særlig på min angst-uro-smerte ihvertfall. Kun medisiner sv typen AP, litium, lamictal osv. Da får jeg "fred".

Jeg har også hatt god hjelp av lithium.  Både for depresjonen og uroen.  Men hvorfor uroen begynte å dukke opp igjen vet jeg ikke.

[frosken]

Jeg har også hatt god hjelp av lithium.  Både for depresjonen og uroen.  Men hvorfor uroen begynte å dukke opp igjen vet jeg ikke.

Kan det ikke være en variant av svingninger? Hun jeg fortalte om har lange perioder uten angstsymptomer, men også lange perioder med hyppige innslag av angst. Angsten er mest fremtredende hvis hun ikke er i et helt nøytralt stemningsleie. Hun ble for øvrig verre mht angst etter at hun passerte 45 år ca.

[Gjest]

Jeg tror det er svært viktig at du formidler ordentlig hvordan du har det. Jeg synes du skal skrive logg daglig og så lage et sammendrag av det du har skrevet og ta det med til psykiateren neste gang.

 

Mulig at økning av litium vil hjelpe, men de jeg har forholdt meg til har trengt tillegg av annen type medisin (de har brukt ulike typer AP i små til moderate doser).

 

I tillegg til medikamentelle løsninger, så synes jeg fortsatt at du skal jobbe med din egen innstilling til selvskadingen din. Jeg tror du forer angsten ved å benytte slike løsninger i perioder hvor du har mye angst.

 

Jeg har ikke bestilt noe fra adlibris, men hadde ikke hatt noen motforestillinger mot å gjøre det :-)

Jeg har ikke benyttet den løsningen så ofte nå.  Men kampen får jeg, og når alle andre argumenter jeg har imot svikter så er det siste argumentet som holder meg fra det at nå er det sommer og får dermed konsekvenser.  Den veier tungt, og den har jeg ikke på vinteren. Derfor kommer jeg oftere til det punktet at jeg ikke bryr meg om å kjempe videre på vinteren. 

 

Jeg burde kanskje endre innstilling og si aldri mer. Det gjorde jeg også, og klarte meg lenge. Jeg telte måneder og et par år. Men falt likevel tilbake. Derfor velger jeg nå å ta det litt mer som det kommer.  Jeg prøver å kjempe mot, men klarer jeg det ikke så går det ihvertfall ikke ut over andre. Jeg skriver noen gang på dol om kampen, og støtten jeg har fått her har flere ganger hjulpet meg. 

 

Jeg har begynt å notere når jeg får uroen. 

[Gjest]

Kan det ikke være en variant av svingninger? Hun jeg fortalte om har lange perioder uten angstsymptomer, men også lange perioder med hyppige innslag av angst. Angsten er mest fremtredende hvis hun ikke er i et helt nøytralt stemningsleie. Hun ble for øvrig verre mht angst etter at hun passerte 45 år ca.

Det er kanskje en variant av svingninger.

[Nycora]

Jeg har også hatt god hjelp av lithium.  Både for depresjonen og uroen.  Men hvorfor uroen begynte å dukke opp igjen vet jeg ikke.

Noen ganger er sikkert sykdommen mere aktiv, BP svinger jo, og da trenger du doseøkning evt tillegg av AP? Har du prøvd en lav dose AP i tillegg til litium? Jeg er ingen lege, skriver kun fra egen erfaring med BP :-).

[Gjest]

1. Bibliotek?

 

2. Det er ikke å forvente at du skal fikse det selv. Her trenger du en dyktig angstbehandler.

Da er boka bestillt Håper jeg kan få litt nytte av den.

[Gjest]

Noen ganger er sikkert sykdommen mere aktiv, BP svinger jo, og da trenger du doseøkning evt tillegg av AP? Har du prøvd en lav dose AP i tillegg til litium? Jeg er ingen lege, skriver kun fra egen erfaring med BP :-).

Jeg har prøvd litt forskjellig AP.  Nå er jeg så god til vanlig at det kun er ved behov jeg føler det er aktuelt.  Prøvde truxal, men da fungerte jeg ikke på jobb.  Har noe fluanxol, men problemet er at jeg blir så trett og det er ikke ideelt når jeg er på jobb.  Når jeg er hjemme er det ikke så stort problem om jeg blir trett av medisinene.  Men på jobb blir det mer en vurdering hva som er verst eller best.  Uroen eller å sitte å duppe av hele tiden.

Endret 10. juni 2014 av eller

[Gjest]

Kan det ikke være en variant av svingninger? Hun jeg fortalte om har lange perioder uten angstsymptomer, men også lange perioder med hyppige innslag av angst. Angsten er mest fremtredende hvis hun ikke er i et helt nøytralt stemningsleie. Hun ble for øvrig verre mht angst etter at hun passerte 45 år ca.

Jeg ser du skriver at angsten er mest fremtredende hvis hun ikke er i et helt nøytralt stemningsleie.  Er hun da stort sett alltid deprimert eller manisk/hypomanisk når hun får disse angstperiodene?

 

Jeg er jo ikke deprimert lenger. Litt nedstemt innimellom og spesielt når jeg får denne uroen.  Bekymringer har jeg jo.  Men ellers har jeg det veldig bra. Jeg har bestillt boken og ser frem til den kommer.  Finner kanskje mer av meg selv i den.  Noe jeg kan kjenne meg igjen i og noe hvordan jeg skal klare å takle det.

[frosken]

Jeg ser du skriver at angsten er mest fremtredende hvis hun ikke er i et helt nøytralt stemningsleie. Er hun da stort sett alltid deprimert eller manisk/hypomanisk når hun får disse angstperiodene?

Jeg er jo ikke deprimert lenger. Litt nedstemt innimellom og spesielt når jeg får denne uroen. Bekymringer har jeg jo. Men ellers har jeg det veldig bra. Jeg har bestillt boken og ser frem til den kommer. Finner kanskje mer av meg selv i den. Noe jeg kan kjenne meg igjen i og noe hvordan jeg skal klare å takle det.

Ofte litt nedstemt i perioder med hyppige innslag av angst, men ikke deprimert. Som hos deg, så bidrar angsten til dårligere livskvalitet, så det er ikke strid så lett å vite hva som er mest fremtredende av nedstemtheten og angsten. I langevperioder kan imidlertid angsten være helt borte.

[Gjest]

Ofte litt nedstemt i perioder med hyppige innslag av angst, men ikke deprimert. Som hos deg, så bidrar angsten til dårligere livskvalitet, så det er ikke strid så lett å vite hva som er mest fremtredende av nedstemtheten og angsten. I langevperioder kan imidlertid angsten være helt borte.

Det var jo helt borte et halvt års tid hos meg også.

 

Selv om jeg ikke blir bedre av å høre andre har det likt som meg, så føler jeg ting faller litt mer på plass. Derfor gjør det godt å få kjenne seg litt mer igjen.