Arb ledig..En skjebne verre enn xxxxx

[Gjest]

Jeg kjenner det slik . Når jeg kunne beskytte meg bak status sykemeldt var det velgjørende på den måten at min manglende delaktighet ogbidrag ute i samfunnsmaskineriet kunne unnskyldes m " noe".. Med status ( foreløpig) arbeidsledig blir jeg helt kvalm av meg selv og tenker at alle tenker jeg er håpløs:( har jo relativt høg utd og fikk A på siste eksamen.. Tidl i praksis fått 2. ( en stund siden)-- og har en god attest hvor det bl a står jeg er en inspirerende med arb:) ikke karakterene som teller men karakteren ... Har vært satt ut en stund og kjenner en stor sorg over ikke å henge med:( psykologen sa " funksjonsevne kan forandre seg- " ble så utrolig lei meg når hun sa det, er jeg ikke troverdig lenger?? Til å grine av!!! Ser for meg at jeg må gjemme meg fremovet.. Orker ik fortelle til noen at jeg er arb ledig.. Som sykmeldt har jeg overrasket m selv med p være bitte litt åpen om mine psykiske vansker. Aldri vært det før . Plutselig gitt f og sagt mer eller mindre til naboer , slekt og omgangskrets.Og blitt overrasket over å ha blitt møtt m en viss varme .. Men å være arbeidsledig.. Mulig det er jeg sol er rigid men jeg kan ikke fri meg fra å assosiere dette m å ikke duge..(( kjenner det så urettferdig og vet ikke om arb bare er min skyld:( tror angsten / Evt tomhetsfølelse og svært svekket energi har ødelagt for meg ( spesielt det siste året) og er nå redd den skal gjøre det resten av livet:(( Skal i et stort slektselsksp i sommer egentlig og tenkte jeg skulle tvinge meg til det for min familien s skyld - ser for m sp målene --- du har gjort siden sist- hva driver du med?! Og jeg vil bli svar skyldig- arbeidsledig!!!! Vet ikke om det er til å bære? Tenker folk tenker at det er fordi jeg er så puslete og beskjeden ( klarer jo ikke alltid å være den jeg er eller kjenner jeg er: sprudlende og engasjerte og lekne) - plutselig låses alt i meg- stivnet til .. Dagsformen kan være mer utadvendt også. Blir skiftende og er sammensatt.Og da er det lett for sndre å dra konklusjoner.. Og i lokalmiljøet hvor jeg nå søke jobbet kjenner jeg m plassert som hun mindre sosiale:( fordi jeg ikke tørr- deltar bare når jeg må i sosiale happinger eks møter og skoleavslutning .. Melder pass på fest og selskap i tilknytning til jobb- kjedlig person:( og jeg kjeder meg litt set er sant-- bedt på tapas og strikkekaffe og hagefest, men niks - klarer ik skjære igjennom å delta.. Og livet og oppfatningene av meg blir deretter. Synes det er leit ta innover meg hvordan livet er blitt:(( kunne gruppeterapi hjulpet!? Leser det ik er egnet for folk m paranoide tilbøyeligheter lenket vet og tror ikke dette er mitt hovedproblem. Tanker om st jeg er mislykket river i meg .. Om jeg hadde søkt arb avklaring hadde jeg kjent m mer beskyttet tror jeg.. Og kunne vendt tilbake til jobb når jeg følte eg mer klar.. Men har og vært redd jeg aldri skulle blu klar igjen så vet ikke om det er like gidt jeg presser meg ut i det. Må imidlertid forsvare meg selv på jobbintervju , i den forstand at det " pirkes borti" sykemeldingen min og den er et ømt punkt. Aldri vært så skuffet over meg selv noen sinne!!! Kjent meg i ruin og blir stadig tynget av tankeinnfall om at alt er meningsløst. Nå skal jeg ut på knivseggeb som arb søker m skavanker u bagasjen og status arb ledig er grusomt . Føler at jeg må på utstilling og bekjenne mine svakheter.. Skal jeg ut å gjøre det i lokalsamfunnet tipper jeg paranoide ideer vil øke.. Ender det m st jeg ik får jobb har jeg jo vært ærlig og utlevert m selv tul ingen nytte - men må leve m at den og den @ vet":(( lurer på om jeg klarer p bære dette? Lurer og på om cipralexen gjør m mindre lik m selv- lege sa det var helt normaaaalt p kjenne seg flat av den?! Det gjør jeg og det betyr at det er no glød som jeg ikke finner igjen.. Sorry enda mer klagesang!

[Gjest]

Kaster på meg og hiver etter pusten- bør nok hente stilnoch i morgen.. Selv om tanken har slått meg av jeg kanskje ikke burde .. Og m ekkel pust skal en vel egentlig være forsiktig m den slags også. Klarer ikke få " skikk" på meg selv ift til eget beste om dagen. Legen sa psykologen kjenner deg best så jeg lat henne ta vurderingene.. Sier dette rett etter jeg har sagt j slitet m vedkommende, tydeligvis ikke no å bry seg om.. Har fått råd her på forumet jeh ikke klarer å følge.. Kjenner m tvers igjennom tafatt!!!!!

[AnonymBruker]

Fatter ikke hvorfor du ikke klager på AAP-avslaget.

Anonymous poster hash: 0ca49...cc0

[Gjest]

Ville gjort det om jeg følte jeg hadde støtte for det..

[AnonymBruker]

Ville gjort det om jeg følte jeg hadde støtte for det..

 

Har du ikke søtte av fastlegen?

Anonymous poster hash: 7b8cd...8a1

[Gjest]

Vedk virket så streng sist jeg var hos han og han sa " mange får avslag" så ikke overrasket at jeg fikk det også. Oppfordret meg ikke til klage - mitt eget valg.. Men hadde ønsket vedk sa han syns det var feil og at vi fikk ta tak i det. Virket likegyldig og jeg ble redd for at han skylle tro jeg var ute etter å bli ufør derfor sa jeg at jeg ikke ville klage:( tror han har lest epikrise og begynt å hate meg

[AnonymBruker]

Vedk virket så streng sist jeg var hos han og han sa " mange får avslag" så ikke overrasket at jeg fikk det også. Oppfordret meg ikke til klage - mitt eget valg.. Men hadde ønsket vedk sa han syns det var feil og at vi fikk ta tak i det. Virket likegyldig og jeg ble redd for at han skylle tro jeg var ute etter å bli ufør derfor sa jeg at jeg ikke ville klage:( tror han har lest epikrise og begynt å hate meg

 

Hvis du vil komme ut av hengemyra må du ihvertfall gjøre noe.

Anonymous poster hash: 7b8cd...8a1

[Gjest]

Hva?

[AnonymBruker]

Hva?

 

Begynne å jobbe, søk om AAP, begynn i terapi, begynn på medisiner, gå på dagsenter, fkes.

Anonymous poster hash: 7b8cd...8a1

[Gjest]

Søker jobb, går i terapi en gang pr uke , spiser cipralex:) men føler m likevel svært elendig .. Er dog ikke kreftsyk og er fortsatt i stand til å forvalte meg selv:)

[AnonymBruker]

Søker jobb, går i terapi en gang pr uke , spiser cipralex:) men føler m likevel svært elendig .. 

 

Da tror jeg du må prøve noe annet / mer.

Anonymous poster hash: 34152...5c1

[stjernestøv]

Søker jobb, går i terapi en gang pr uke , spiser cipralex:) men føler m likevel svært elendig .. Er dog ikke kreftsyk og er fortsatt i stand til å forvalte meg selv:)

Når du er så elendig burde du klage på AAP vedtaket. Vet om folk som har søkt ufør flere ganger og fått avslag, etter å ha klagd er de nå ufør.

[Gjest]

Vil ikke bli ufør - da er det " over":(

[slabbedask]

Vil ikke bli ufør - da er det " over":(

 

AAP er da ikke det samme som ufør.

[stjernestøv]

Vil ikke bli ufør - da er det " over":(

Neida mente du burde klage på AAP vedtaket og få det, det virker ikke som du er i stand til å jobbe. Du burde heller ha all fokus på å bli bedre, det trengs krefter til det også.

[Gjest]

Umulig å si hva som er verst for meg- kjent m knekt av å gå til psykolog- melder seg til tider et behov for å leve så normalt som mulig. Være i jobb og forsøke å kjempe videre med angsten. Er bare redd det samme skal skje igjen! At jeg vil fortsette i min onde sirkel:( rådløs