Min samboer er dypt deprimert

[AnonymBruker]

Min samboer er dypt deprimert. Han har bipolar 2, og sier han er "nede" akkurat nå. Jeg godtar og har for så vidt lært meg å leve med svingningene, men nå er det ekstra ille.

Han har slått av mobilen og nekter å snakke med folk, inkl hjelpeapparatet. Han ruset seg tidligere og skulle på stikkprøve tidligere i uka, men gav blaffen i det. Han bare gjentar til meg at hvis noen spør, er han på fjelltur. Jeg vet at han ikke har sprukket, har vært sammen med han mesteparten av tiden i det siste. Så det er ikke det.

Han er godt medisinert ifølge legene. Han går på høy dose Seroquel depot, lithium og Cymbalta. Jeg og han har noen ganger lurt på om han er overmedisinert, da han er mye sløv/sover mye, men det kan være vanskelig å skille fra psykdommen?

Jeg har spurt om han trenger hjelp. Det vil han ikke ha, han blir bare irritabel når jeg spør. Han skal til psykologen på mandag. Da han har skippet avtaler med hjelpeapparatet siste uka, og også stikkprøve, så er jeg redd det skal få konsekvenser for han. Men jeg når ikke gjennom til han. Han er veldig tung. Har sett han deprimert før, men ikke så tung som nå.

Jeg sliter psykisk selv, og dette er vanskelig. Men jeg klarer for så vidt å ikke ta dette for mye innover meg. Men det er klart det er tungt i lengden.

spørsmålet er hva kan jeg gjøre for han nå, for at han skal få det best mulig og komme seg litt ovenpå igjen? Han ble i barndommen/tidlig voksen, utsatt for omfattende traumer. Han har gått til psykolog før, og delvis fått jobbet med dette, men langt fra nok. Han sliter med å jobbe med traumene hos nåværende terapeut, og jeg tror han holder mye inne i seg.

Håper NHD kan hjelpe meg her i hva jeg kan gjøre i denne fortvilte situasjonen.

Anonymous poster hash: 5f414...83b

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Jeg tror ikke du kan gjøre annet enn å fortsatt motivere han for kontakt med psykiatrien samt være en god samboer som du ville vært uavhengig av sykdom.

[AnonymBruker]

Jeg tror ikke du kan gjøre annet enn å fortsatt motivere han for kontakt med psykiatrien samt være en god samboer som du ville vært uavhengig av sykdom.

Tusen takk for svar. Jeg får prøve på det.

Anonymous poster hash: 5f414...83b