Kunsten å bli forstått

[Gjest Anonym bruker]

http://www.adressa.no/meninger/kronikker/article9762399.ece

[Madelenemie]

Hei!

Dette er viktig,

Men i motsetning til slavekultur i gamle Hellas, er menigmann ofte like godt opplyst.

Det utfordrer, men burde rett og slett mere muliggjøre enn forvanske en dialog.

Det er mulig problemet heter: arroganse,

Jeg har ikke tenkt godt nok gjennom dette, men den manglende utvekslingen av informasjon er fordyrende for samfunnet og skaper frustrasjon.

Jeg vil anslå at halvparten av ukene mitt barn har vært innlagt har gått med til følgende:

Jeg er sta og gir meg ikke!

Leger har sine møter og informerer lite!

Nå skriver jeg om riksen, på Ullevål har de forstått det viktige og riktige i å gi pasient og pårørende tid, og gode møter, de er romslige.

riksen er en tragedie av innefektivitet, og det har jeg opplyst dem om.

Barnepsykiateren der er omtrent den eneste som forstår, han takket for gode innspill, jeg sa værsegod.

Jeg liker han! For to dager " truet" jeg med noen kjente i pressen, det forstod han, og vi avklarte nå i dag flere forhold på telefon/ Mail, han lytter, prøver få til, tar ansvar!

Nå skal han innen tirsdag ha mange ting på plass, men slike leger er en sjeldenhet på riksen, men de sparer jo rett ut fellesskapet og samfunnet på midler som ellers ville bli brukt videre på møter og krangling, jeg gir meg nemlig ikke!

[gråstein]

Nå skal han innen tirsdag ha mange ting på plass, men slike leger er en sjeldenhet på riksen, men de sparer jo rett ut fellesskapet og samfunnet på midler som ellers ville bli brukt videre på møter og krangling, jeg gir meg nemlig ikke!

 

Problemet med det offentlige er at de skal hjelpe så mange med begrensede midler. Da er det ikke mulig at "alle" kan få den optimale hjelpen. Betal av egen lomme i det private hvis du har penger til det.

 

Hilsen en som totalt har mistet troen på det offentlige helsevesenet.

[Bella Dotte]

Jeg får ikke opp siden. Gidder noen å kopiere inn teksten?

[Madelenemie]

Problemet med det offentlige er at de skal hjelpe så mange med begrensede midler. Da er det ikke mulig at "alle" kan få den optimale hjelpen. Betal av egen lomme i det private hvis du har penger til det.

 

Hilsen en som totalt har mistet troen på det offentlige helsevesenet.

Hei!

Vi gjør det nå!

Vi har tre private leger involvert, to av dem har vært her, mitt barn er mye bedre:-)

Takket være den ene:-)

[Madelenemie]

Klassisk: Ivar A. Bjørgen skriver i kronikken om meningmannsmøte med ekspertene. Om språket. Han tar utgangspunkt blant annet i filosofen Platon. FOTO: DIMITRI MESSINIS, AP

Kronikker

Vikinger i vinden

Vikingene er på tokt igjen. Verdens største, kjente vikingskip, det 37 meter lange Roskilde 6, har gjort strandhugg i London. Det elegant rekonstruerte fartøyet er hjertet i British Museums første vikingutstilling på 34 år, på samme måte som båten var livsnerven i det vi oftest forbinder med vikingtiden. Kronikk

Traumebehandling

Traumer er igjen tema i media og helsevesen. Ikke som på 1980-tallet, da man først løftet tabuet rundt både barn og voksne som ble utsatt for seksuelle overgrep og skader, men fordi behandlingstilbud legges ned. Kronikk

VM vil styrke identiteten

Det er et vedtak som kommer til å bli til stor glede for trøndersk skisport og idrett for øvrig, for næringsliv, kultur og all annen samfunnsutvikling. Kronikk

Arven fra eneveldet

I anledning Grunnlovsjubileumet har Nidaros bispedømmeråd tatt initiativ til en bokutgivelse med tittelen «Vor kristne og humanistiske arv» der statens forhold til og ansvar for religionstellet etter 1814 står i sentrum. I boka tas det opp en rekke sider av de dillemmaene en liberal, demokratisk stat med en statsreligion har stått ovenfor de siste to hundre årene. Kronikk

Trøndelag og Romerriket

I Trøndelag er «jernvinna» i eldre jernalder en utfordring for arkeologer, historikere og metallurger. Kronikk

Trønderske vikinger

Vikinger er i vinden som aldri før. British Museum i London viser i vår en utstilling om vikingtiden, en av museets best besøkte noensinne. History Channel planlegger en tredje sesong av den populære serien Vikings og den vikingtidsinspirerte serien Game of Thrones rir TV-skjermer over store deler av verden. Kronikk lørdag 7. juni 2014

I Hellas var det en vanlig oppfatning at slaver ikke kunne delta i dialoger for de hadde jo ikke logos!

Det krever full åpenhet fra begge parter – for eksempel lege og pasient - hvor både tro og tvil må komme fram.

Dialogen fortsetter med gjensidig respekt til problemet er utdypet så langt det går, og det skal avgjøres hva som bør gjøres. Der kan forslag komme fra begge parter, men det er viktig at selv om forslaget kommer fra legen, må det forstås og aksepteres av pasienten. Kierkegård utdyper dette et par tusen år senere: «For i sandhet at kunne hjelpe en anden må jeg kunne forstå mer enn han – men først og fremst forstå det han forstår. Hvis jeg ikke gjør det hjelper ikke min merforståelse den andre. Vil jeg allikevel gjøre min mer-forståelse gjeldende, så er det fordi jeg er forfengelig eller stolt, så jeg i stedet for å gavne han egentlig vil beundres av han.» De lærde i dag er altså vitenskapene og de profesjoner som skapes og forvaltes av dem, og dialogen med dem er minst like viktig i dag som på Platons og Kierkegårds tid.

Men pasienten har vel ikke nok forstand til å drøfte løsningen av problemet? I Hellas var det en vanlig oppfatning at slaver ikke kunne delta i dialoger for de hadde jo ikke logos! Det var Sokrates som i dialogen med slavegutten demonstrerte at det var forståelsen av språket som manglet, ikke logos – ikke logikk og forståelse. Slik er det vel også i dag: de lærde profesjoner snakker sine språk som ikke er lett å forstå for menigmann, men heller ikke på tvers av profesjonene. Dette kan lede til manglende dialog, og mange misforståelser. Kanskje særlig uheldig er det at pasienten ikke får brukt sin innsikt og sine initiativ som ofte er helt avgjørende for utfallet.

Et eksempel: En del bruddskader har brakt meg i kontakt med ulike helseprofesjoner, men ingen snakker samme språk – eller mitt språk, – men ofte skjønner de heller ikke hverandres språk. Dette i motsetning til dialog med andre pasienter med tilsvarende problem; de skjønner hva det dreier seg om og kan dele erfaringer fordi vi har felles erfaringer og på det grunnlag har felles erfaringer som gjør at vi «snakker samme språk».

I skolenes og universitetenes læringssituasjoner er det også ofte mangelfull dialog. Et felles språk vil være av stor betydning for et godt samfunn og for å nå omforente demokratiske mål. Studenten kan lære seg svarene, men det betyr ikke at de forstår og kan anvende dem. Dette krever at vitenskapen blir uttrykt gjennom et felles forståelig språk! Men er det realistisk?

Riktignok må en ha presise begrep og nøyaktige beskrivelser i en vitenskapelig kommunikasjon, men en kan bli så opptatt av dette at en isolerer seg, ikke bare fra dagliglivet, men også fra andre vitenskapelige områder. Kanskje vil også vitenskapen tjene på å bli tvunget til å forklare seg på en folkelig måte?

Et annet eksempel: Jeg har nettopp sittet i en komité for å vurdere kandidater til en forskningspris for doktorgradskandidater. Det var en vanskelig oppgave, ikke minst fordi ulike fagmiljø bruker ulike språk. I tillegg innskjerper tidsskriftene ulike regler for hvordan forskning skal presenteres. Ofte skjuler dette den tenkning og de konklusjoner som kandidatene har. Jeg måtte lage min egen oversettelse av disse artiklene for å forstå hva de handlet om.

Må en ha journalister som formidlere av vitenskap? Fagjournalistikk er en viktig, men vanskelig virksomhet. Ofte opplever jeg at fagjournalisten gir meg innsikt, ja, jeg har også opplevd at det er fagjournalisten som får fram hva jeg selv egentlig mente i min egen presentasjon. Men bør ikke forskeren selv være fagsjournalist og - i tillegg til å beskrive fremgangsmåten og resultatene, selv få fram hva de betyr?

Kan kronikkformen være en vei mot dialogen? Jeg har selv forsøkt meg på denne formen etter at min ordinære vitenskapelige karriere er avsluttet. Kronikker bygger jo også ofte på vitenskap, men forsøkt uttrykt i dagliglivets språk og refleksjon, - de reiser spørsmål og innbyr til tenkning, men gir ikke dogmatiske svar. Ofte er dette også mer riktig i forhold til utviklingen: i løpet av de femti år siden jeg selv disputerte er det ikke mange svar som holder seg på de felt jeg kjenner.

Selvsagt vil kronikker kunne være svært subjektive – men det er kanskje også deres fortrinn. I hvert fall er en vanlig reaksjon på kronikkene mine at de er til hjelp gjennom nettopp at jeg utleverer meg selv og mine erfaringer - og min tvil. Og dermed begynner kronikkformen kanskje å nærme seg de formuleringer Kierkegård brukte - som jeg gjerne vil leve opp til. Alle som har hjelpeoppgaver bygget på vitenskap bør merke seg denne «hemmeligheten bak all hjelpekunst»!

MER Å LESE: Støre: Sommerfugler i magen

MER Å LESE: Syklet på rødt - rett etterpå smeller det

VIS KOMMENTARER

Share on facebook Share on twitter Share on google_plusone_share Share on email Share on print More Sharing Services

5

[DexterMorgan]

Jeg får ikke opp siden. Gidder noen å kopiere inn teksten?

Det er ikke lov pga copyrights..... men, jeg driter jo i lovene så:

 

AV:  IVAR A. BJØRGEN, PROF.EMERITUS, NTNU

 

 

Kronikk onsdag 4. juni 2014

Kunsten å bli forstått

Vitenskapen brukes i dag som sannhetsvitne i alle sammenhenger, desto viktigere er det at vitenskapens svar blir forstått og tolket riktig - I møtet mellom leg og lærd må den lærde gjøre rede for sin bakgrunn, uttrykker Platon

Dialogen fortsetter med gjensidig respekt til problemet er utdypet så langt det går, og det skal avgjøres hva som bør gjøres. Der kan forslag komme fra begge parter, men det er viktig at selv om forslaget kommer fra legen, må det forstås og aksepteres av pasienten. Kierkegård utdyper dette et par tusen år senere: «For i sandhet at kunne hjelpe en anden må jeg kunne forstå mer enn han – men først og fremst forstå det han forstår. Hvis jeg ikke gjør det hjelper ikke min merforståelse den andre. Vil jeg allikevel gjøre min mer-forståelse gjeldende, så er det fordi jeg er forfengelig eller stolt, så jeg i stedet for å gavne han egentlig vil beundres av han.» De lærde i dag er altså vitenskapene og de profesjoner som skapes og forvaltes av dem, og dialogen med dem er minst like viktig i dag som på Platons og Kierkegårds tid.

Men pasienten har vel ikke nok forstand til å drøfte løsningen av problemet? I Hellas var det en vanlig oppfatning at slaver ikke kunne delta i dialoger for de hadde jo ikke logos! Det var Sokrates som i dialogen med slavegutten demonstrerte at det var forståelsen av språket som manglet, ikke logos – ikke logikk og forståelse. Slik er det vel også i dag: de lærde profesjoner snakker sine språk som ikke er lett å forstå for menigmann, men heller ikke på tvers av profesjonene. Dette kan lede til manglende dialog, og mange misforståelser. Kanskje særlig uheldig er det at pasienten ikke får brukt sin innsikt og sine initiativ som ofte er helt avgjørende for utfallet.

Et eksempel: En del bruddskader har brakt meg i kontakt med ulike helseprofesjoner, men ingen snakker samme språk – eller mitt språk, – men ofte skjønner de heller ikke hverandres språk. Dette i motsetning til dialog med andre pasienter med tilsvarende problem; de skjønner hva det dreier seg om og kan dele erfaringer fordi vi har felles erfaringer og på det grunnlag har felles erfaringer som gjør at vi «snakker samme språk».

I skolenes og universitetenes læringssituasjoner er det også ofte mangelfull dialog. Et felles språk vil være av stor betydning for et godt samfunn og for å nå omforente demokratiske mål. Studenten kan lære seg svarene, men det betyr ikke at de forstår og kan anvende dem. Dette krever at vitenskapen blir uttrykt gjennom et felles forståelig språk! Men er det realistisk?

Riktignok må en ha presise begrep og nøyaktige beskrivelser i en vitenskapelig kommunikasjon, men en kan bli så opptatt av dette at en isolerer seg, ikke bare fra dagliglivet, men også fra andre vitenskapelige områder. Kanskje vil også vitenskapen tjene på å bli tvunget til å forklare seg på en folkelig måte?

Et annet eksempel: Jeg har nettopp sittet i en komité for å vurdere kandidater til en forskningspris for doktorgradskandidater. Det var en vanskelig oppgave, ikke minst fordi ulike fagmiljø bruker ulike språk. I tillegg innskjerper tidsskriftene ulike regler for hvordan forskning skal presenteres. Ofte skjuler dette den tenkning og de konklusjoner som kandidatene har. Jeg måtte lage min egen oversettelse av disse artiklene for å forstå hva de handlet om.

Må en ha journalister som formidlere av vitenskap? Fagjournalistikk er en viktig, men vanskelig virksomhet. Ofte opplever jeg at fagjournalisten gir meg innsikt, ja, jeg har også opplevd at det er fagjournalisten som får fram hva jeg selv egentlig mente i min egen presentasjon. Men bør ikke forskeren selv være fagsjournalist og - i tillegg til å beskrive fremgangsmåten og resultatene, selv få fram hva de betyr?

Kan kronikkformen være en vei mot dialogen? Jeg har selv forsøkt meg på denne formen etter at min ordinære vitenskapelige karriere er avsluttet. Kronikker bygger jo også ofte på vitenskap, men forsøkt uttrykt i dagliglivets språk og refleksjon, - de reiser spørsmål og innbyr til tenkning, men gir ikke dogmatiske svar. Ofte er dette også mer riktig i forhold til utviklingen: i løpet av de femti år siden jeg selv disputerte er det ikke mange svar som holder seg på de felt jeg kjenner.

Selvsagt vil kronikker kunne være svært subjektive – men det er kanskje også deres fortrinn. I hvert fall er en vanlig reaksjon på kronikkene mine at de er til hjelp gjennom nettopp at jeg utleverer meg selv og mine erfaringer - og min tvil. Og dermed begynner kronikkformen kanskje å nærme seg de formuleringer Kierkegård brukte - som jeg gjerne vil leve opp til. Alle som har hjelpeoppgaver bygget på vitenskap bør merke seg denne «hemmeligheten bak all hjelpekunst»!

Endret 14. juni 2014 av DexterMorgan

[Bella Dotte]

Takk, begge to 

[Madelenemie]

Takk, begge to 

Hei!

Takk meg, det var ikke mye Dexter fikk til :-D

Og svar meg på pikekyss eller makroner:-D

[DexterMorgan]

Hei!

Takk meg, det var ikke mye Dexter fikk til :-D

Og svar meg på pikekyss eller makroner:-D

[Madelenemie]

Har aldri sett deg så sint:-D

Tror tull:-)

Endret 14. juni 2014 av Madelenemie

[Gjest denvakreblomsten]

Takk for at du postet den linken. Kierkegaard var jammen en klok mann!

- «For i sandhet at kunne hjelpe en anden må jeg kunne forstå mer enn han – men først og fremst forstå det han forstår. Hvis jeg ikke gjør det hjelper ikke min merforståelse den andre. Vil jeg allikevel gjøre min mer-forståelse gjeldende, så er det fordi jeg er forfengelig eller stolt, så jeg i stedet for å gavne han egentlig vil beundres av han.»

[AnonymBruker]

Hei!

Takk meg, det var ikke mye Dexter fikk til :-D

Og svar meg på pikekyss eller makroner:-D

Du vet at du tar feil nå, og at Dexter fikk det til?

Anonymous poster hash: c3aac...ebc

[AnonymBruker]

Du vet at du tar feil nå, og at Dexter fikk det til?

Anonymous poster hash: c3aac...ebc

 

Han fikk til en fin knapp.

Anonymous poster hash: 3c56b...eb5