Team dps

[Gjest]

Hei. Redd for å drøfte dette m psykologen da jeg tenker hun kan ta det til inntekt for å diagnostisere meg som paranoid personlighetsforstyrret. Tenker en del ac dette er relativt sannsynlig - men jeg kan akseptere motforestillinger på det. Når jeg jobbet trodde jeg folk ute i pause snakket om meg Pga at jeg hadde vært psykemeldt, det var vondt for jeg orket ikke dele dette m dem i frykt for stigmatisering ( den følte jeg imidlertid var det uansett)- selv om jeg forsøkte å smile til verden og gjøre mitt beste satt d en skrekk følelse i meg. Hva driver jeg m liksom? Og plutselig ( siden jeg var henvist til raskt tilbake) kom en rep fra nav og raskt tilbake og skulle holde foredrag om psykososialt arb miljø, var det egentlig sp rart jeg reagerte slik? Han ruslet gjennom min fløy og henvendte seg til meg ( av alle ) m forespørsel om veien osvBestilte time hos fastlege etter dette og sa det var kommet noen for å funksjonsvurdere meg.. Han så rart på meg og lurte på hva de sa og gjor. Deretter sa han de hadde hatt lite å gjøre om de sku komme å funksjonsvurdere m..Det påfallende var at raskt tilbake mennesket ikke var til stede ved neste møte økt vedr psykososialt miljø... Rart jeg ble mistenksom??? Og jeg følte de øvrige ansatte visste noe jeg ikke visste. Svært ubehagelig -

[gamle_blakken]

Hei. Redd for å drøfte dette m psykologen da jeg tenker hun kan ta det til inntekt for å diagnostisere meg som paranoid personlighetsforstyrret. Tenker en del ac dette er relativt sannsynlig - men jeg kan akseptere motforestillinger på det. Når jeg jobbet trodde jeg folk ute i pause snakket om meg Pga at jeg hadde vært psykemeldt, det var vondt for jeg orket ikke dele dette m dem i frykt for stigmatisering ( den følte jeg imidlertid var det uansett)- selv om jeg forsøkte å smile til verden og gjøre mitt beste satt d en skrekk følelse i meg. Hva driver jeg m liksom? Og plutselig ( siden jeg var henvist til raskt tilbake) kom en rep fra nav og raskt tilbake og skulle holde foredrag om psykososialt arb miljø, var det egentlig sp rart jeg reagerte slik? Han ruslet gjennom min fløy og henvendte seg til meg ( av alle ) m forespørsel om veien osvBestilte time hos fastlege etter dette og sa det var kommet noen for å funksjonsvurdere meg.. Han så rart på meg og lurte på hva de sa og gjor. Deretter sa han de hadde hatt lite å gjøre om de sku komme å funksjonsvurdere m..Det påfallende var at raskt tilbake mennesket ikke var til stede ved neste møte økt vedr psykososialt miljø... Rart jeg ble mistenksom??? Og jeg følte de øvrige ansatte visste noe jeg ikke visste. Svært ubehagelig -

 

Hvorfor er det så ille å bli diagnostisert som paranoid personlighetsforstyrret? Det virker som du har problemer i det spekteret.

[Gjest]

Fordi jeg ikke føler jeg forholder meg til andre på måter som blir skissert i denne diagnostikken , dette mener heller ik et par av mine nærmeste pårørende ( som er helsearbeidere). Ser min reaksjon situert, men det at jeg skammer meg slik ( i følge fastlege) kan jo spille inn for at jeg tenker slike tanker om såkalte hjelpeinstanser - Etter min opptur ( som jeg tidl) har fortalt om var jeg høy og lav på samme tid - ble fort redd også.. Plutselig redd for ansvar - plutselig redd for folk somvirket gale ( snudde på vegen når jeg møtte en bygdetulling og hoppet av bussen når en hveste svarte f inn i øret mitt ( fordi bussen droppet å stoppe ved sykehuset. Vanvittig var på det tidspunkt jeg selv var henvist dit..Trodde han sku drepe meg ( seriøst ) og trodde jeg skulle d et blødde inni hodet når jeg datt. Rett og slett katastrofetanker ift mye- samtidig syntes jeg folk møtte m så rart etter jeg kom igjen etter en osykemelding . Og jeg ville ikke på ferie m mann og barn - skulle sykemelde m fra livet ,men så dukket tannlegen opp på venterommet og brølte hun har jeh sett før .. Var ikke akkurat på legekontoret for å snakke om tenner el samtale m en blid tannlege jeg hadde hatt kjemi m tidligere. Rømte og var nødt til å overleve å feriere ((!!! Drakk konjakk for å overleve , men da fikk jeg selvmordstanker. Trodde dessuten mannen hadde lyst til å bli kvitt m, han fjernet ik tabletter i skuffen på soverommet, selv om jeg var redd for hva jegskulle finne på i affekt og sa det til han. Plutselig fikk vi mysteriet mamma i postkassen.. Og jeg var redd for å bli inspirert .. Og undret m hvorfor jeg fikk den, Seff var den feilbestilt... Alle disse krise følelsene har jeg nå lagt litt bak meg, nå er det energi og manglende mot og ambisjoner som sliter m ut. Klarer ikke være mentalt tilstede for barna mine. Det er fælt. Tenker ikke paranoide tanker nå om dagen, i alle fall tror jeg ikke helt på dem og stiller m selv kritiske sp mål. Er ikke sikkert det er slik.. De har dog fortsatt en litt for stor plass som innfall i min tankegang.. Tenker dette kan relateres til livssituasjonen jeg har havnet i og ikke personøighetsforstyrrelse. Redd osykolog skal misforstå.