Dårlig samvittighet og lei meg

[AnonymBruker]

Jeg har nylig begynt på behandling med antidepressiva for depresjon og angst. Midt opp i dette har vi reist på ferie til Norge (bor i utland). Dette er noe hele familien har gledet seg til, også jeg før jeg brøt sammen.

Nå ønsker jeg egentlig bare å dra teppe over hode å slippe å forholde meg til noen. Min stakkars ektemann spør meg hver dag om jeg føler meg bedre. Hver gang må jeg skuffe å si nei. Det er helt foferdelig å se gleden og håpet forsvinne fra ansiktet hver gang jeg svarer.

Er jeg fryktelig egoistisk person? Skal jeg fosøke å skjule hvordan jeg har det i håp om at de andre vil ha en bedre opplevelse?

Jeg er helt fortvilet, jeg ønsker ikke å være en byrde for min familie.

Anonymous poster hash: 06363...681

Anonymous poster hash: 06363...681

Anonymous poster hash: 06363...681

Anonymous poster hash: 06363...681

Anonymous poster hash: 06363...681

[AnonymBruker]

_{Kanskje kan mann skjule litt av og til? Iallfall overfor barn som er små, de trenger vel ikke få vite alt alltid? Det er en god egenskap å klare å ta seg sammen i blant.}

Anonymous poster hash: 6055d...4b5

[Legacy]

_{Kanskje kan mann skjule litt av og til? Iallfall overfor barn som er små, de trenger vel ikke få vite alt alltid? Det er en god egenskap å klare å ta seg sammen i blant.} Anonymous poster hash: 6055d...4b5

Jeg har heldigvis ikke små barn.16 åringen hvet veldig lite om det som foregår utenom at jeg ikke er meg selv.

Men jeg skal prøve å skjerpe meg å være litt mer selskapelig :-)

[Legacy]

Jaja, så prøvde jeg å ta på meg pokerfjeset og ble med på en sosial sammenkomst. Jeg syntes jeg var flink å prøvde å snakke med flest mulig og være imøtekommende. Det gikk ikke helt som planlagt. Kommentarene satt løst om jeg hadde mistet så mye vekt med vilje eller om jeg var syk. Jeg så tydeligvis ikke så bra ut.

Jeg tror jeg drar teppe over hodet en stund til jeg :-(

[Gjest Gargamel]

Jaja, så prøvde jeg å ta på meg pokerfjeset og ble med på en sosial sammenkomst. Jeg syntes jeg var flink å prøvde å snakke med flest mulig og være imøtekommende. Det gikk ikke helt som planlagt. Kommentarene satt løst om jeg hadde mistet så mye vekt med vilje eller om jeg var syk. Jeg så tydeligvis ikke så bra ut.

Jeg tror jeg drar teppe over hodet en stund til jeg :-(

Har du snakket med mannen din om de kommentarene?

[Legacy]

Har du snakket med mannen din om de kommentarene?

Nei, jeg har ikke snakket med ham om det. Han hadde det veldig hyggelig og jeg vil ikke ta fra ham den gleden. Det er veldig tøft for han og se hvordan jeg har det for øyeblikket.

[Gjest Gargamel]

Det mulig han har et annet perspektiv på kommentarene og kan hjelpe deg litt. Jeg tror i alle fall det blir mindre tøft for ham hvis han får et innblikk i tankene dine, og ikke bare ser et trist, taust ansikt.

[Legacy]

Det mulig han har et annet perspektiv på kommentarene og kan hjelpe deg litt. Jeg tror i alle fall det blir mindre tøft for ham hvis han får et innblikk i tankene dine, og ikke bare ser et trist, taust ansikt.

Det er vel ett av problemene mine at jeg ikke klarer å fortelle hvordan jeg føler og har det. Når det gjelder hans innsikt i kommentarene så ser jeg ikke helt poenget siden vi stod i ulike grupper å snakket. Så han hørte det ikke.

[Legacy]

Så tok jeg mot til meg og fortalte om kommentarene allikevel. Svaretble "det er vel ikke så rart, du ser jo ikke frisk ut". Så det var ikke mye trøst å få der gitt.

[Gjest Gargamel]

Auda.