Psykiatri ingen eksakt vitenskap

[Gjest]

Hjelper meg neppe, men trøster meg selv litt. Er vel alltid grunn til kritisk refleksjon ift diagnosesettinger innenfor denne vitenskapen . At meninger kan være mange og til dels motstridende om en og samme person er vel ikke helt uvanlig? Selv har jeg ingen andre eks en den grusomme terroristen til å underbygge min påstand- men mistenker at det skjer oftere en hva som nødvendig når ut. Tror ikke dette " bare" er uttrykk for min tendens til skepsis mot verden ( og ikke minst psykiatrien). Må innrømme jeg har tillit til psykiater på forumet her, og blir derved fullstendig knust når vedk bekrefter mine verste tanker om diagnose ( som jeg og har fått antydet i møte m egen osykolog). Kan likevel ikke fri meg fra å kritisk reflektere ; er det noe m måten jeg " er pasient " på som gjør at de vil sette denne diagnosen?? Er de ikke vant til folk som våger å være uenig .. Trodde jeg kjente m selv best.. Ble også roet ned av min bedre halvdel ( et søsken)- som er høyt medisinsk utd.. Lurer på hvor lenge en må leve m diagnose ( om en overlever den).? Har ikke lyst til å ha dette i papirene ( les journal)- kjenner det som en ekstremt urettferdig stempling jeg ikke forstår ( dessverre). Har det heldigvis ik som diagnose pr dags dato heller.., men står jo kriterier jeg oppfyller i journal. Lurer på hvor de kan ha fått det til at jeg er fiendtlig og vred, er trist og fortvilet og i opprør m meg selv. Helt fra meg og ja lever nok opp til en generell mistillit til verden , men her er det oi også flere unntak. Har noen kontakter jeg stoler på- men i gruppekontakst kan jeg bli låst og ikke klare å snakke m dem . Er ik dette sosial angst da. Kjenner m forvirret og svært ille til mote. Spist noen sovetablett men får ik sove.. Må levere de til psykolog i morgen- brukt dem angstfemoende og for å få litt fri, det siste døgn.

[DexterMorgan]

Men du, hva er det du føler mangler i livet ditt, hva er galt og hva trenger du hjelp til for din egen del.

 

At (noen) folk oppfatter deg fiendtlig og vred er jo synd men det er vel ikke det som gjør at du føler deg litt syk eller ikke fungerer optimalt ?

[Gjest]

Ah- vet hva dere mener - feil fokus...;( kjenner m bare så uendelig trist og lurer på om dette vil gå.

[Gjest Gargamel]

Jeg tror ikke du skal undervurdere andre folk. Psykologen din har helt sikkert forstått argumentene dine, men er allikevel ikke helt enig med deg. Sånt må man bare leve med noen ganger. Man må prøve å samarbeide allikevel. Det er vanskelig å tvinge gjennom sitt eget syn 100% i en diskusjon, og sjelden verd kampen. Glem hele diagnosediskusjonen er mitt tips. Dere kan diskutere realitetene i dine problemer uten å være enige om denne merkelappen, som tross alt bare er et verktøy for fagpersoner.

 

Du og psykologen er enige om det viktigste tror jeg: Du har en irrasjonell frykt for at andre tenker stygt om deg og baksnakker deg. Dere har et felles mål om at du skal bli bra og takle en jobb.

 

Lurer du på hvordan du fremstår? Jeg oppfatter deg ikke på noen måte som en ond eller fæl person.

[Gjest]

Lever sikkert opp til bildet av en "typisk "paranoid - kanskje fremstår jeg som en bedreviter( diagnostiske kriterier står det de er steile og overvurdert egne evner), prøver å være ydmyk. Og vet jeg har et hav av svakheter- de har jeg øst ut om til psykolog.Alltid høflig, saklig - går aldri til personangrep verbalt/ fysisk- kan koke innvendig og tipper det er det de tolker som fiendtlig. Passiv aggresjon el noe? Regnet m fiendtlighet / er et tvetydig begrep som har sitt eget begreosinnhold innenfor psykiatrien. Bare så vondt å gå rundt å tro at jeg "er "det også ( i tillegg til et håpløst nervevrak). Vil alle vel også psykologen min ( kanskje unntatt m selv - hater m selv om dagen) - vanskelig bære og forholde seg til at helsevesenet opplever m " så fæl". Og føler det påvirker deres måte å nærme seg meg og mine problemer. Følte fastlegen møtte meg m mistro forleden , vant til at denne mannen tross slt har en viss lydhørhet)Tenker at da gjør hele verden det og:( lsurt å leve med, og lurer på hvordan dette skal gå. På felgen - samtidig som jeg vil stå oppreist og fungere, så inderlig gjerne!!! Er jammen ikke helt " god":(( men takk Gargamel for at du reflekterer sammen med meg:) føler meg så alene ( er så flaut og uforståelig hvordan jeg navigerer og forholder m til meg selv og virkeligheten) burde være glad!! Sola skinner, barna mine smiler - klarer ik ta det inn!!

[stjernestøv]

Skammer du deg fordi du sliter psykisk?

 

Jeg har skammet meg pga min psykiske lidelse og tenkt at det er urettferdig, kommer meg aldri skikkelig på beina og når jeg ser tilbake har jeg vært mye dårlig. Men det jeg lurer på er...er det virkelig min feil, har jeg ønsket dette?

 

Er det din feil, har du ønsket dette?

 

Kanskje det er best å ikke tenke så mye på diagnose, bare prøve å gjøre det beste ut av det?

 

Og noen ganger må en ta medisiner for å bli bedre, kanskje du bør prøve det?

 

De med fysiske sykdommer vil nok ikke ha de heller, ingen vil være syke...men vi er bare mennesker hele gjengen.

[Gjest Gargamel]

Det er veldig lett å forstå at du føler deg sjakk matt. Hvis du hardnakket benekter diagnosen bekrefter du diagnosen.

Jeg tror ikke leger og psykologer er flest så dumme at de ikke ser det dilemmaet.

[Gjest]

Takk Gargamel:) nettopp " bust"ut m alt til min " kule" sjelegransker også om Nhd og mine skriverier her, hun sier intet et svart / hvitt og at selv om jeg har elementer av paranoia nå - så er det ik sikkert jeg " er " det hele tiden og i personligheten kronisk ,de har oppfattet m slik gjennom denkontakt de har hatt m meg nå.Og holder litt åpent- hoveddiagnose deprimert!!!!)))) spurte on jeg ville ha medisinvurdering , jeg sa hva psykiater dahl her har sagt(har jo vært som en åpen bok her på mange vis så regner m vedk har ett visst belegg) . Sa dog min bror er uenig. Hun sa det ikke var sikkert de var enig m Dagl - vil vurdere selv..men jeg kunne gjerne snakke m en lege. Tror visst jeg har alle psykiske sykd som fins om dagen, tror jeg er bipolar 2 også( og det tror jeg også min slektning medisineren lever m " skjult"). Han er temmelig forpint i blant!!!! Var det noen som sa gal!?? Lurer på om jeg har skiftet " side" også, sa der til psykologen.. Vi var enige om at det trolig var Pga av en personlig kjemi jeg har følt til et menneske i omgangskrets. Puh! Var godt å snakke m psykolog m masse sovemedisin i kroppen- slapp " Forsvaret" mitt litt.. Føler m faktisk en bitteliten anelse bedre... Vil nå henvise alle de syke, svage og triste til å slå opp i andre bjerkes lyrikk. Les " den hemmelige sommer"- det diktet er min livstrøst:)))( og medisin når jeg får til å tenke på annet enn " forske" i min sjeld labyrinter ...!

[Gjest]

Takk til Stjernestøv også- du kan kunsten å perspektive som det har vært drøftet her tidl. Nei , ingen vil vel være syke?! Og dessverre er psykisk lidelse forbundet m mye " gørr" ( unnskyld usakligheter) i folks hode. Er vel ikke helt rart heller, derfor så inderlig ille å føle seg lagt under kniven til sjelegranskerne;) mvh