NHD: Lei av medisiner

[AstrIA]

Jeg har nå holdt på med både psykisk og somatisk "utredning" i flere år. Hva vil skje om jeg bestemmer meg for at jeg er lei av å være prøvekanin for masse legemidler jeg ikke tåler? Seiler jeg min egen sjø, eller må helsevesenet ta meg på alvor og virkelig sjekke ordentlig hva mine symptomer bunner i? Til nå har det vært litt her og litt der, med lange venteperioder imellom. Problemer er at jeg ikke har følt meg frisk så lenge jeg kan huske. Jeg er ikke hypokonder. Tvert imot så trekker jeg ofte fra litt for ikke å virke sytete. Finnes det en eneste plass i landet hvor man kan utredes både psykisk og fysisk samtidig? Jeg tenker at om jeg vil slutte med de få medisinene jeg har, så kan det være lurt å kombinere med en innleggelse. Noe som er sånn cirka planlagt allerede. Har du lov til å anbefale noen bra steder? Om ikke her, så evt. på mail? Takk, og nå skal jeg ikke mase mer

[AstrIA]

Vet det står NHD, men vil gjerne høre fra andre også. Enten om du er i samme båt, eller har gode tips til behandlingssted. Eller andre tips. Vetta søren jeg. Hvordan holde hodet over vann når du har mest lyst til å gi opp f eks. Jeg høres kanskje litt flåsete ut, men det er bare min måte å overleve på. Uten humor hadde jeg vært borte forlengst. PS. Går det ikke an å redigere egne innlegg?

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

1. Hvilke somatiske symptomer har du, hvor er disse utredet, og hva ble resultatet av utredningen?

 

2. Hvilke psykiske symptomer har du, hvor er disse utredet, og hva ble resultatet av utredningen?

 

3. Alle psykiatriske avdelinger som er samlokalisert med et somatisk sykehus vil kunne gjøre slike utredninger. Utfordringen er å få det til under det samme oppholdet. Jeg kan ikke se noen åpenbar årsak til at det må gjøres samlet og ikke etter hverandre.

[laban]

Går det ikke an å redigere egne innlegg?

Bare en kort stund etter at det er postet. Da er det en redigeringsknapp tilgjengelig til venstre for de andre. Den slutter å virke etter noen minutter.

[AstrIA]

1. Hvilke somatiske symptomer har du, hvor er disse utredet, og hva ble resultatet av utredningen?

2. Hvilke psykiske symptomer har du, hvor er disse utredet, og hva ble resultatet av utredningen?

3. Alle psykiatriske avdelinger som er samlokalisert med et somatisk sykehus vil kunne gjøre slike utredninger. Utfordringen er å få det til under det samme oppholdet. Jeg kan ikke se noen åpenbar årsak til at det må gjøres samlet og ikke etter hverandre.

1. Skal ikke ramse opp alt, men kan ta de nevrologiske. Under ADD-utredning måtte jeg ta EEG. Vanlig og med søvndeprivasjon. Husker ikke faguttrykket, men det var unormal elektrisk aktivitet. Epilepsilignende. Jeg har aldri hatt noe anfall. MR viser lesjoner/forandringer i hvit substans. For mange og for store "flekker" i forhold til alder. Ryggmargsprøve negativ. VER-test, også unormal. For lang reaksjonstid fra øye til hjerne tror jeg de sa. Konklusjon: Det er "noe" som feiler hodet mitt, men ingen vet helt hva det er. Har også operert en gang pga bihuleplager. Skal tilbake, er plaget med sterke smerter på høyre side av ansiktet. Mulig trigeminusnevralgi. Har fått beskjed om at "noe" ble funnet på CT. Time neste uke.

2. Psykiske symptomer: depresjon i varierende styrke over flere år, generell angst, panikkangst i perioder, konsentrasjonsproblemer, indre uro osv. Utredet (snarlig) hos dps. Alle sier jeg er vanskelig å tolke fordi jeg framstår ressurssterk. Dvs jeg kan snakke. Men det ikke alle skjønner er at jeg stoler ikke på noen, og åpner meg ikke for hvem som helst. Har siden barneårene hatt et skjold av humor. Dvs jeg kan sitte hos psykologen og prate og smile, samtidig som jeg tenker på om jeg skal ta livet mitt snart. Føler meg som en kasteball i systemet. De vet ikke hvor de skal plassere meg, så da får jeg ingen tilbud i stedet. Aldri snakket med psykiater unntatt om medisiner. Konklusjon: Man er ganske sikker på at jeg har ADD. Kanskje bipolar. Kanskje noe annet.

3. Redd for å havne i nabobyen på en heller sliten og slapp avdeling. ( kjenner folk som har vært der) Det er derfor jeg spør om gode sykehus. ( fritt sykehusvalg) Jeg tenker selv at mine "hodeplager" kan henge sammen med mine psykiske plager, men det trenger jo ikke stemme selvsagt. Føler bare at jeg har blitt undersøkt litt her og litt der. Ingen har det store bildet om du skjønner.

[AstrIA]

Bare en kort stund etter at det er postet. Da er det en redigeringsknapp tilgjengelig til venstre for de andre. Den slutter å virke etter noen minutter.

Aha, skjønner. Takk for svar

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

_{Jeg tenker at du kanskje ikke trenger mange flere undersøkelser, men en kapasitet som kan se på alle svarene og gi en samlet vurdering av hva dette er/kan være.}

 

_{Umiddelbart tenker jeg på psykosomatisk avdeling på Rikshospitalet som har et tett samarbeid opp mot nevrologene. Prof. dr. med. Ulrik Malt ville ha vært midt i blinken.}

 

_{Privat tenker jeg på Kvakkestad på www.psykia.no  Han har noe av den samme kompetansen og kontakten med radiologi/nevrologi.}

[Nycora]

Vet det står NHD, men vil gjerne høre fra andre også. Enten om du er i samme båt, eller har gode tips til behandlingssted. Eller andre tips. Vetta søren jeg. Hvordan holde hodet over vann når du har mest lyst til å gi opp f eks. Jeg høres kanskje litt flåsete ut, men det er bare min måte å overleve på. Uten humor hadde jeg vært borte forlengst. PS. Går det ikke an å redigere egne innlegg?

Galgenhumor tror jeg er en slags forsvarsmekanisme. Jeg er også sånn, ler og er veldig flåsete mot andre når jeg egentlig har så vondt at jeg tenker å hoppe på havet. Prøver derimot å være ærlig mot mine behandlere. Man får sikkert bedre og riktigere behandling om man er ærlig :-).

Dette med å holde maska er ekstremt viktig for meg. Jeg sliter også både fysisk og psykisk. Vet ikke hvor mange ganger jeg fikk høre at dette er psykisk før de fant ut at jeg faktisk har en fysisk sykdom. Veldig mange som slenger ut sånne ting når de ikke vet. Ganske irriterende. Håper du finner riktig behandling og sted. Ønsker deg masse lykke til!

[ISW]

Galgenhumor tror jeg er en slags forsvarsmekanisme. Jeg er også sånn, ler og er veldig flåsete mot andre når jeg egentlig har så vondt at jeg tenker å hoppe på havet. Prøver derimot å være ærlig mot mine behandlere. Man får sikkert bedre og riktigere behandling om man er ærlig :-).

Dette med å holde maska er ekstremt viktig for meg. Jeg sliter også både fysisk og psykisk. Vet ikke hvor mange ganger jeg fikk høre at dette er psykisk før de fant ut at jeg faktisk har en fysisk sykdom. Veldig mange som slenger ut sånne ting når de ikke vet. Ganske irriterende. Håper du finner riktig behandling og sted. Ønsker deg masse lykke til!

 

Jeg greier faktisk å oppriktig se humoristisk på min situasjon.

 

Som jeg sa til fastlegen (var der i dag): Her er jeg medisinert som om jeg var schizofren og alvorlig deprimert, og jeg synes egentlig det er litt komisk.

 

Heldigvis får jeg ikke alvorlige bivirkninger av medisinene da. Alle blodprøvene og undersøkelsene mine var fine og blodtrykket var som ved konfirmasjonsalder (selv om jeg fikk angst da det ble målt og pulsen var 95) :-)

Endret 20. juni 2014 av issomethingwrong

[Nycora]

Jeg greier faktisk å oppriktig se humoristisk på min situasjon.

 

Som jeg sa til fastlegen (var der i dag): Her er jeg medisinert som om jeg var schizofren og alvorlig deprimert, og jeg synes egentlig det er litt komisk.

 

Heldigvis får jeg ikke alvorlige bivirkninger av medisinene da. Alle blodprøvene og undersøkelsene mine var fine og blodtrykket var som ved konfirmasjonsalder (selv om jeg fikk angst da det ble målt og pulsen var 95) :-)

Jeg har sittet å vridd meg og tårene har sprutet når jeg har vært hos psykologen. Det skjer ikke ofte, liker ikke at andre skal se meg gråte. Prøver å virke positiv, sterk og glad utad, selv om jeg ikke har det helt bra :-).

Jeg måtte redusere wellbutrin 300 mg pga høyt blodtrykk. Viser stor forskjell når jeg bruker den og ikke. Enn så lenge bruker jeg 150 mg og medisiner for blodtrykket. Tørr liksom ikke slutte heller, vil ikke bli deprimert igjen. Det er et helvete. Har veldig mye slag og hjerteproblematikk i slekta. Vil jo ikke ende opp som min bestemor, 60 år og hjerneslag. Ganske vanlig å ringe 113 i slekta mi, derfor er jeg svært skeptisk til wellbutrin. Må velge mellom pest og kolera :/. Hva hadde du gjort?

[ISW]

Jeg har sittet å vridd meg og tårene har sprutet når jeg har vært hos psykologen. Det skjer ikke ofte, liker ikke at andre skal se meg gråte. Prøver å virke positiv, sterk og glad utad, selv om jeg ikke har det helt bra :-).

Jeg måtte redusere wellbutrin 300 mg pga høyt blodtrykk. Viser stor forskjell når jeg bruker den og ikke. Enn så lenge bruker jeg 150 mg og medisiner for blodtrykket. Tørr liksom ikke slutte heller, vil ikke bli deprimert igjen. Det er et helvete. Har veldig mye slag og hjerteproblematikk i slekta. Vil jo ikke ende opp som min bestemor, 60 år og hjerneslag. Ganske vanlig å ringe 113 i slekta mi, derfor er jeg svært skeptisk til wellbutrin. Må velge mellom pest og kolera :/. Hva hadde du gjort?

 

Jeg ville maksimert nytten av Wellbutrin (siden du har nytte av den) og heller tatt (mer) medikamenter mot høyt blodtrykk.

 

Høyt blodtrykk er jo veldig lett å behandle med medisiner. Mange av de har også veldig lite bivirkninger.

Prøv å sikte mot et blodtrykk nærmere 120/80 enn 140/90 hvis du har mye slik problematikk i slekta. I mange land (f.eks USA) er 120/80 behandlingsmålet og ikke 140/90.

 

Dette er bare min personlige mening altså.

[Nycora]

Jeg tenkte som deg da jeg fikk høyt bt for ca to år siden. Fikk medisiner og alt virket okey. Så fikk jeg for et år siden trykk i hodet og hodepine igjen. Blodtrykksmedisinene ble øket. Før påske fikk jeg akkurat samme problemet. Gikk til fastlegen som mente at et trykk på 170/99 var normalt når jeg brukte medisiner. I påska var jeg i dårlig form. Trykk i hodet, hodepine og uvel.

Jeg skiftet fastlege, samtidig kuttet jeg wellbutrin et par dager og kjøpte meg bt-apparat selv. Tydelig forskjel på bt uten wellbutrin.

Gikk til legen, han økte bt-medisinen og reduserte wb. Nå er jeg i fin form fysisk og normalt bt :-).

[AstrIA]

_{Jeg tenker at du kanskje ikke trenger mange flere undersøkelser, men en kapasitet som kan se på alle svarene og gi en samlet vurdering av hva dette er/kan være.}

 

_{Umiddelbart tenker jeg på psykosomatisk avdeling på Rikshospitalet som har et tett samarbeid opp mot nevrologene. Prof. dr. med. Ulrik Malt ville ha vært midt i blinken.}

 

_{Privat tenker jeg på Kvakkestad på www.psykia.no  Han har noe av den samme kompetansen og kontakten med radiologi/nevrologi.}

Tusen takk for at du forstår! Hva kommer det av at du skjønner det damen på dps ikke klarte å skjønne på 1 år? Forstår at du ikke kan svare på det altså, jeg bare tenker høyt. Man skal ikke alltid tro at fagfolkene har rett bare fordi de jobber der de gjør, og en selv er pasient. Men det er lett å gå i den fella. Ihvertfall når man har vært "i systemet" en stund. Jeg har begynt å tvile på nesten alt jeg tenker og tror. Til nå. Dette forumet er uvurderlig. Tusen takk for råd og tips om navn. Jeg skjønner at du ikke gir noen garantier, men for meg så betyr det masse bare å bli trodd og forstått. Herfra skal jeg nok ta det videre selv( sammen med fastlegen forhåpentligvis) Til å være konfliktsky med en viss autoritetsskrekk, så kan jeg bli ganske sta når det gjelder. Takk for nytt håp. Jada, høres pompøst ut, men jeg mener det. Takk.

[AstrIA]

Galgenhumor tror jeg er en slags forsvarsmekanisme. Jeg er også sånn, ler og er veldig flåsete mot andre når jeg egentlig har så vondt at jeg tenker å hoppe på havet. Prøver derimot å være ærlig mot mine behandlere. Man får sikkert bedre og riktigere behandling om man er ærlig :-).

Dette med å holde maska er ekstremt viktig for meg. Jeg sliter også både fysisk og psykisk. Vet ikke hvor mange ganger jeg fikk høre at dette er psykisk før de fant ut at jeg faktisk har en fysisk sykdom. Veldig mange som slenger ut sånne ting når de ikke vet. Ganske irriterende. Håper du finner riktig behandling og sted. Ønsker deg masse lykke til!

Åja. Definitivt forsvarsmekanisme. Godt innlært fra tidlig alder hos meg. Betyr ikke at alt er fake altså. Har en god sans for humor ifølge meg selv Enig i at man bør være ærlig med behandlere. Det er jeg forsåvidt, men jeg forteller ikke alt til alle. Har prøvd noen ganger, selv om det har føltes feil. Straffet seg, eller meg, hver gang. Hun jeg har gått hos nå er mest interessert i å snakke om seg selv. Jeg prøvde å fortelle hvordan jeg hadde det en dag jeg var skikkelig nede. Det endte med at jeg gikk gråtende ut fra kontoret hennes. God påske, ropte hun etter meg. Så ja, ærlig. Men det må klaffe med behandleren. Et minstekrav kan kanskje være at den du snakker med vet noe om diagnosen(e) dine. 

 

Takk for at du forteller om din situasjon. Det gir meg håp for at de kanskje kan finne ut av meg også en gang. Håper det går bedre med deg nå, og at du får hjelpen du trenger. Det blir spennende å se hva som skjer framover. Kanskje det å få "sparken" fra dps blir det beste som har skjedd meg. Lov å håpe

[AstrIA]

Jeg greier faktisk å oppriktig se humoristisk på min situasjon.

 

Som jeg sa til fastlegen (var der i dag): Her er jeg medisinert som om jeg var schizofren og alvorlig deprimert, og jeg synes egentlig det er litt komisk.

 

Heldigvis får jeg ikke alvorlige bivirkninger av medisinene da. Alle blodprøvene og undersøkelsene mine var fine og blodtrykket var som ved konfirmasjonsalder (selv om jeg fikk angst da det ble målt og pulsen var 95) :-)

Skjønner hva du mener. Men det er jo forsåvidt galgenhumor. Jeg f eks, begynte å le da jeg fikk kraftig allergisk reaksjon på ny antidep. (etter at jeg skjønte at jeg ikke kom til å dø av det) Det ble litt sånn; jaha, hva mer kan skje nå da? Så ut som jeg hadde blitt stukket av ørten bier, ødem over hele kroppen, inkludert bakhodet. Hva kan man gjøre? Det går ikke an å bare grine. Så da ler jeg