Vanskelig liv

[AnonymBruker]

Jeg er i en vanskelig livssituasjon og har opplevd mye sorg og vanskeligheter de siste årene. Det siste året har det eskalert og i november var jeg veldig langt nede og hadde enorm angst. Jeg jobbet likevel 50% og prøvde i februar og ta flere oppgaver, men i mars fikk jeg vite at jeg ikke fikk forlenget kontrakten. Jeg brøt fullstendig sammen og ble innlagt noen dager. Det i seg selv skapte flere traumaer og var neppe noe godt for meg.

Jeg har kommet meg en god del opp, men ikke nok. Jeg har jobbet 50% til nå at jeg går ut i ferie. Etter ferien har jeg kun AAP å leve av og må skaffe meg noen oppgaver slik jeg ofte har gjort før. Jeg er bare så trøtt, og det svinger veldig. Torsdag var jeg på jobb hele dagen, fredag sto jeg ikke opp. I går sto jeg opp til rimelig tid, dusjet og jobbet noen timer og gjorde meg ferdig med siste oppgavene mine. I går kveld gikk jeg ut for å spise og tok meg to glass rødvin. I natt sov jeg ingenting før kl. var åtte og jeg våknet 2 - 3 timer senere. Jeg har fremdeles ikke stått opp.

Jeg er redd og engstelig for fremtiden. Å bo alene uten jobb er grusomt. Jeg har jobbet mye selvstendig igjennom årene og er lei av det pga. ensomheten. Jeg har voksne barn og har innimellom tanker om at de er sinte på meg fordi jeg har for mye gjeld osv. Dette selv om jeg har støttet dem mye økonomisk igjennom årene.

Jeg har gått til samme psykologen i 15 år, avbrutt i perioder, men regelmessig innimellom. Jeg går nå på 20 mg cipralex, har sobril som jeg tar meget sjelden. Atarax har jeg brukt en del, seroquel brukte jeg en periode, men ble helt sløv av det. Har brukt imovane ved behov i åresvis og fikk stilnoct siste gang av legen.

Jeg har mye tanker om døden, men er redd de tankene og jeg er redd døden. Jeg er redd for fattigdom, miste helsa og bli alene og ensom resten av mitt liv. Jeg tenker ofte på hvor mange år jeg har igjen å leve og at livet heller mot slutten.

Jeg har høy utdannelse og kompetanse, og blir ansett som ressurssterkt menneske av omverdenen. Familie og nære venner vet hva jeg har vært igjennom, men ikke alle rundt meg.

I dag er jeg trøtt og jeg blir nødt til å ta sovepille i kveld uten å vite om jeg sover av den. I morgen må jeg bli ferdig med en del ting, og på tirsdag skal jeg til de siste møtene på jobben og levere inn det jeg har holdt på med. På onsdag reiser jeg på ferie i noen dager og rett etterpå drar jeg til familien min for å være der i juli. Jeg greier ikke tanken på sommeren og ville egentlig helst vært alene, under dyna og ikke sett ut av vinduet.

Jeg føler at jeg har prøvd alt. Jeg trenger ikke råd om alt det jeg burde gjort og skulle gjort. De har haglet på meg hele livet. Jeg fikk til og med høre for noen måneder siden at jeg ikke skulle skilt meg for atten år siden. Min eksmann er gift igjen og jeg har aldri savnet han. Vi har et greit forhold og har hatt det hele tiden rundt barna.

Jeg trengte å skrive dette ned. Jeg trenger å få opp konsentrasjon og få håp igjen. Uten håp er det ikke noe liv. Anonymous poster hash: 5bbbb...ed8

[AnonymBruker]

Hvordan har du det i forhold til venner? Har du nære venner, sånne du kan være fortrolig med?

 

Hvordan ser du på mulighetene til å finne en deltidsjobb?

Anonymous poster hash: 2c02a...c30

[AnonymBruker]

 

Hvordan har du det i forhold til venner? Har du nære venner, sånne du kan være fortrolig med?

 

Hvordan ser du på mulighetene til å finne en deltidsjobb?

Anonymous poster hash: 2c02a...c30

 

Jeg har noen få gode, nære venner.  Jeg har også god kontakt med mine barn og mine søsken.  Alle disse vet om problemene mine.  Jeg har likevel ingen venner som jeg kan være sammen med  på aktiviteter og det savner jeg.  Det er en del min feil siden jeg har trukket meg vekk de siste årene fra bekjente.

 

Jeg vil gjerne jobbe fulltid, men kan ikke gjøre hva som helst.  Det vet Nav og jeg håper at de hjelper meg med å finne noe jeg kan ut fra min kompetanse som er høy.  Jeg kan lese igjen nå og det er avgjørende for at jeg kan jobbe.  Jeg mistet det en periode og det er noe av det vanskeligste jeg har opplevd.  Jeg kan ikke lese hva som helst enda, men spennende romaner er ikke et problem lenger.

Anonymous poster hash: 5bbbb...ed8