Ok å klage litt?!

[Gjest]

Er vel litt " tullete" om dagen da, vet ikke hvilken fot jeg skal stå på og om jeg klarer å stå på den Dette medikamentet Seroquel høres jo forsåvidt ut som en " fristende" pakke det.. Kan høre hva min private medisinske rådgiver ( eh nære pårørende tenker rundt dette.). Er for øvrig bannlyst å skrive ut til meg, vedkommende hadde forresten ikke sans for at jeg fikk sovemedisin. Fastlegen med samme utdannelse sa " for dn periode synes jeg det er greit, om du ikke bruker hver dag". Har jo vist seg at jeg kan ha en " hang" til å få lyst til å flykte med Stilnochen , så er nok ikke sunt:( Var " flink" lenge, men når desperasjon melder seg mister jeg visst noe gangsyn:(((Når det gjelder medisiner er jeg svært redd for å bli helt flat , som jeg har lurt på om jeg har blitt av cipralex. I nøden spiser imidlertid selv Fanden fluer, jeg har derfor begynt å spise min 10 mg dose igjen. Orker ikke problematisere psykologen - det har jeg ikke krefter til. Hun er for øvrig ganske hyggelig også selv om jeg nok hadde håpet på " noe annet" som terapeut over tid...vet det går an å forandre på men så slitsomt.. Og de sier vel bare det har med meg å gjøre. Fastlege støttet meg tidligere når jeg ikke tålte oppsynet til en avtalepsykolog og meldte pass etter en gang.. Nå var det visst slik at alle problemer vedr relasjon skulle jeg ta med psykologen selv. Gidder ikke- jeg kjenner jo det er noe visst " terapeutisk" i våre møter, så får se an. Kjenner du møter meg med skepsis når du sier ikke egnet for gruppeterapi nå.. Sårer meg litt, men la gå- absolutt nok med meg selv. Tanken på å etablere ny relasjon til terapeut nå er forresten utrolig slitsom- ahhhh! Lurer på om jeg skal bestille time til en utenlandsk legedame jeg vet er så innmari direkte.. hun går for å være dyktig selv om hun visst kan skremme vannet av pasientene sine...( skremt meg en gang og!!! Er jo ikke så vanskelig og det gjaldt barnet mitt.. Gikk jo bra da, selv om jeg nærsagt tolket det som han var dødssyk og var skrekkslagen- , det var en annen historie.. Gikk jo takk og pris bra da, selv om han måtte innlegges på sykehus m en gang!). Men huff og atter huff.. Kjenner meg elendig hver gang jeg er i kontakt m helsevesenet ... Og klarer ifølge min slektning ikke å bestemme meg for hvor syk jeg er.. snakker m to tunger- vil jo ikke være syk .. Aff!!!! Hadde ikke sett for meg et liv på sofaen i sorg over egen fortapelse og i isolasjon fra samfunnet .. jammen ikke lett å komme seg ut av det heller, kjenner meg så fiksert på egen psyke at det er en pine...!!!! Har et visst mot på morgen- formiddagen- gjør litt og tror dette skal fortsette gjennom dagen.. Men neida- helt kaputt etter en stund. Lurer på om jeg er på ssmmenbruddets rand! ? Hvordan i all verden skal jeg orke å reise på ferie.. I fjor avlyste jeg to bulturer, men pinte meg gjennom 14 dg i syden (!!!). Synes jammen ikke det gar skjedd mye siden dette.. ( føler meg bare enda psykere og har jo også fått mørbanket min tro på st jeh er et ok menneske av psykolog:(((