DoleMari Skrevet 25. juni 2014 Skrevet 25. juni 2014 Jeg føler meg nesten litt dum, for hver gang jeg er hos psykologen er det en ny hverdagshendelse som jeg trenger å ta opp. Jeg trenger vel hjelp til å lufte om jeg har rett til å reagere og si ifra på alt fra hjemme til jobb. Det er noen ting som kan gjøre meg så irritert og da tror jeg alltid det er noe galt med meg som reagerer sånn. Har jeg rett til å si ifra osv osv..... Føler ofte at jeg er slitsom hos psykologen. Trenger mye støtte eller en å rådføre meg med. Det er kanskje derfor jeg går til psykolog... Jeg har jobbet meg gjennom mye alene og stått i mange stormer så det er så mange ting jeg ikke henger meg opp i lenger. Lurer på om jeg har et heftig temperatment egentlig som har gjort at jeg har klart meg. Derfor sliter jeg med når jeg skal hevde meg selv og når jeg skal la ting være, fordi jeg føler at jeg overreagerer, uten at jeg kanskje ikke gjør det... Vanskelig det der. Noen som kjenner seg igjen? 0 Siter
Bella Dotte Skrevet 25. juni 2014 Skrevet 25. juni 2014 Synes du skal bruke vedkommende til det du trenger ham/henne til. Jeg har gjort det samme, både aktuelle hendelser og relasjoner og barndomstraumer er viktige å snakke om. 0 Siter
Nils Håvard Dahl, psykiater Skrevet 25. juni 2014 Skrevet 25. juni 2014 Jeg anbefaler sterkt at du skifter ut problemstillingen "har jeg rett til?" med "er det hensiktsmessig?" å reagere slik jeg gjør. Når du dine mål ved å reagere på denne måten? 0 Siter
DoleMari Skrevet 25. juni 2014 Forfatter Skrevet 25. juni 2014 Jeg anbefaler sterkt at du skifter ut problemstillingen "har jeg rett til?" med "er det hensiktsmessig?" å reagere slik jeg gjør. Når du dine mål ved å reagere på denne måten? Det er sant. Har tenkt endel over det i dag, og det gjaldt en episode på jobb hvor jeg har kommet til at det var hensiktsmessig for meg å si i fra istedet for å irritere meg. Mange "kamper" velger man bort fordi det betyr ikke så mye, men denne gang føltes det godt å sette en person litt på plass. 0 Siter
Madelenemie Skrevet 25. juni 2014 Skrevet 25. juni 2014 Jeg føler meg nesten litt dum, for hver gang jeg er hos psykologen er det en ny hverdagshendelse som jeg trenger å ta opp. Jeg trenger vel hjelp til å lufte om jeg har rett til å reagere og si ifra på alt fra hjemme til jobb. Det er noen ting som kan gjøre meg så irritert og da tror jeg alltid det er noe galt med meg som reagerer sånn. Har jeg rett til å si ifra osv osv..... Føler ofte at jeg er slitsom hos psykologen. Trenger mye støtte eller en å rådføre meg med. Det er kanskje derfor jeg går til psykolog... Jeg har jobbet meg gjennom mye alene og stått i mange stormer så det er så mange ting jeg ikke henger meg opp i lenger. Lurer på om jeg har et heftig temperatment egentlig som har gjort at jeg har klart meg. Derfor sliter jeg med når jeg skal hevde meg selv og når jeg skal la ting være, fordi jeg føler at jeg overreagerer, uten at jeg kanskje ikke gjør det... Vanskelig det der. Noen som kjenner seg igjen? Hei! Jeg har gått mange år til psykiater, og det er ikke traumer vi har snakket om, men hverdagshendelser, særlig, mine detaljerte punktlister, med spørsmål om de mellommenneskelige relasjoner/om mennesker hva de mener når de sier sine ting. Jeg vet ikke om jeg har traumer, tror ikke det, men jeg har visst ikke traumer fordi jeg har autisme sa min psykiater, sa ordrett, "du skal takke din autisme for at du klarer deg så bra", det er en rar ting å si, siden det er en alvorlig utviklingsforstyrrelse. (sagt av samme psykiater) Jeg har det siste året lurt på om det er kjedelig for min psykiater å svare, gi råd på så mange ting, men konklusjonen min er at hun liker det godt. Jeg kan bli forbauset når hun husker detaljer fra vårt første møte, fra en samtale for 4 eller 8 år siden?? Jeg tror ikke hun kunne huske alle bittesmå ting så godt om hun ikke er så interessert i hverdagshendelser og de mellomsmenneskelige relasjoner. Det er sånne mennesker som blir psykiatere, altså de som er interessert i mennesker. Jeg ble det, etter at jeg fikk diagnosen asperger syndrom. Nå trenger jeg ikke hjelp mer, men det tok jammen veeldig lang tid å komme dit! (for meg altså) (men så hadde jeg mange spørsmål) Bare spør du, og tenk at psykiatere liker å få spørsmål og kompliserte relasjoner mellom mennesker. 0 Siter
Anbefalte innlegg
Bli med i samtalen
Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.