Nevroleptika. Gamle virkestoffer i ny innpakning?

[Gjest Anonym bruker]

Ser NHD ikke tror Trilafon er aktuelt mot angst/tvang.

Legen som tvangsmedisinerte meg med Trilafon hadde tro på at den ville dempe angst. Og i det hele gjøre meg mer balansert. Det gjør han vistnok ikke mer. Opplevde han så meg som et interessant tidlig tilfelle av blomstrende schizofreni. Ble derfor holdt ekstra lenge på tvangsparagraf (5mnd.) slik at han kunne se utviklingen fra tidlig sykdomsdebut. Og hvordan trilafon virket. Etter 3mnd. helvete hvor jeg mistet nattesøvn og fikk en smertefull

hornhinnebetennelse i øyet som vedvarte til jeg kom meg unna og kunne slutte ta trilafonpillene. Så gjenvant jeg meg selv fysisk. Men psykisk bærer jeg med meg denne skrekkopplevelsen fra sykehuset. Og sliter med at familie

og bekjente tror jeg må være, eller i det minste må ha vært gal for å ha fått slik behandling.

Dette skjedde på 90-tallet da Trilafon var kommet og blitt hauset opp på legekongresser som et nytt og mye bedre medikament.

Sannheten er vel at den bedringen en så hos enkelte mest skyldtes placeboeffekt.

Nevroleptika som er kommet siden bygger vel på samme prinsipper om reseptorblokkering som dengang. Og virker dermed heller

ikke bedre?

Teorien om å redusere for mye signalsubstans ved over tid å ødelegge en del av hjernens reseptorer. Såkalt kjemisk lobotomi,

er ikke spesifikk symptomlindring. Det er en generell neddemping av hjerneaktivitet. Slik en ser i tillegg til de fysiske bivirkningene

som oppstår over lengre tids bruk. Pasienten kan da virke bedre fordi han er roligere. I virkeligheten er han neddopet til en sløv

våken tilstand. Mer medgjørlig for personalet på avdelingen, men ofte ikke noe bedre til å mestre sitt liv en før.

Men sett fra psykiateren: I mangel av virkelig effektiv spesifikt virkende medisin. Hva annet kan han da gjøre enn å passe seg for å gi for store doser

av "narrepillen", for ikke å få bivirkninger som gjør pasienten til en "levende grønnsak"?

[frosken]

Har du hatt muligheten til å snakke med de som behandlet deg på denne måten i ettertid? Hvis du har klart deg rimelig bra i ettertid, så vil det kanskje kunne gjøre deg godt å få formidlet hvordan du opplevde tvangsbehandlingen og hva du ville ha ønsket i stedet.

 

Håper du har et liv du trives med nå.

[Inner self]

Selv er jeg veldig fornøyd med de nye antipsykotikaene, spesielt zyprexa. Ja jeg har blitt stor, men jeg er roligere i hodet. Og det er det som er det viktige.

 

De gamle medisinene inkludert trilafon, var altfor harde for systemet. Nozinan og largactil og den slags medisiner er jeg enig i att angriper for hardt. Jeg husker da jeg var førstegangssyk i 92, da ble jeg tvangsinnlagt og fikk valget om å svelge trilafon og nozinan mixture, eller å få ei sprøyte. Det var det jævligste døgnet jeg hadde på hele nittitallet. Det var som å få ett slag i trynet, og å gå ved siden av seg selv med en enorm rastløshet. Jeg skjønner jo att de ville hjelpe, men det oppfattet jeg ikke på den tiden, da jeg ble urolig, holdt på å besvime og fikk akutt dystoni. Noen uker senere ble jeg flyttet til ett psykehjem.

videre fikk jeg sterk parkinsonisme, og ikke noe hjelp for dette, da jeg lå på ett psykehjem med 15 minutters legetilsyn for hele huset i hele uken. Da jeg slapp ut av det , så sverget jeg for meg selv att ejg aldri skulle ta antipsykotika eller å bli tvangsinnlagt i gjenn. Det holdt meg gående  i en vakumeksistens helt på utsiden av alt i ett par år.

til slutt ble jeg bedre av meg selv.

 

Når jeg begynte på antipsykotika i gjenn etter nesten 8 år uten da jeg ble syk igjen, holdt jeg lenge tilbake fordi att jeg husker nozinanen og trilafonen og haldolen, med grøss og gru. Men så fikk jeg de, og ingen extrapyrmidable side effekter kom, og da ble jeg komformtabel. De gamle medisinene var for grove, de nye er topp. Eller så bra det kan bli da, de har jo noen skumle bivirkninger de og. Men jeg hadde aldri orket å gå på trilafon eller haldol hele livet.

Endret 27. juni 2014 av Inner self

[stjernestøv]

Likte ikke trilafon jeg heller, ble helt zombie av det. Og når jeg prøvde å si det til psykologen, sa han det var før jeg tok det jeg var zombie. Mye forståelse for bivirkninger ja...not.