Utslitt

[Gjest Anonym bruker]

Jeg er 60 år gammel kvinne og har i mer eller mindre de siste 10 år slitt med en voksen sønn på over 30 med tydelige psykiske problemer som han (ihvertfall ikke meg bekjent) søker hjelp for. Han er folkeregistrert på en adresse, bor og oppholder seg på en annen (hos en dame) men vanker likevel ut og inn både hos meg og sin far akkurat som det passer han. Det kunne han forsåvidt ha gjort, men han presser meg for penger, mangler totalt kontroll over økonomi, og kan tildels være truende. Han stort sett gått utover materielle ting. Han skifter damer gjennomsnittlig annenhvert år og oppførselen har blitt værre for hver gang. Han lyver om det aller meste, fra små hvite løgner til oppdiktede historier uten snev av virkelighet. Jeg er rimelig sikker på at han har en personlighetsforstyrelse. Jeg har selv måttet søke hjelp, går nå på lav styrke (5 mg) cipralex og har gikk i 2 år til samtaleterapi. sistnevnte syntes ikke funket, hadde håpet på å få noen tips i hvordan jeg skulle forholde meg, hva som virket osv, men jeg syntes det ble vel mye "vissvas". cipralexen hjelper meg til en viss grad til å holde hodet over vannet, men iflg. en av fagpersonene jeg snakket med i terapien ( dette var hverken psykolog eller psykiater, men en sosionom) har jeg antagelig utviklet en form for postraumatisk stress. Jeg skvetter for den minste lyd, skjekker mobilen til stadighet, venter på at fasttelefonen skal ringe (selv om fasttelefonen er kuttet ut for flere mnd siden) osv. Sover dårlig. Har noe oppfølging hos min fastlege p.g.a. cipralexen, men ellers er jeg overlatt til meg selv, i og med at det kun er jeg selv som må sette grenser. Jeg vet det, men i virkeligheten får jeg en fysisk reaksjon når han enten ringer eller jeg vet han er på vei. Indirekte vet jeg da at det dreier seg om penger og som oftest store summer. Reajonen er diare, hjertebank, uro - slik at jeg på ty til en vival for å roe ned det verste. Jeg er i arbeid og hadde jeg vært yngre hadde det kanskje vært en mulighet å flyttet til et annet sted av landet, men nissen hadde vel fulgt med dag også. Jeg er nå så utslitt av dette at det går på helsa løs. Ønsker meg en rehabiliteringsopphold en eller annen plass, men legen min er noe tilbakeholden der. Vet ikke om noe som passser heller. Vet egentlig ikke hva jeg forventer av svar, for svarene er de samme uansett, slutt å gi han penger, lås døren , tilkall i verste fall politiet. Men når jeg står i situasjonen reagerer jeg altså fysisk og ender opp med å gi han penger. Mest avslappet er jeg like etter at jeg har gitt han penger, da vet jeg med stor sannsynlighet at det ihvertfall er håp for fred noen dager. Er det noen som har erfaring om det er noe som hjelper?