Jeg eier ikke meg selv

[AnonymBruker]

Poster denne her og, i tillegg til seksualitets-forum.

Jeg vet ikke hvor det er best å poste dette, her eller på samliv. Egentlig burde jeg vel gjemme meg og aldri stikke hodet frem, men jeg trenger hjelp.

Skal gjøre det kort..

Er gift og har vært utro for mange år siden, opptil flere ganger. Mannen min fikk vite det, men vi har holdt ut på et vis sammen.

For 2 år siden begynte en ny fyr på jobben. Han var så kjekk at jeg holdt på å besvime da jeg så han første gang. Vi ble veldig, veldig fort gode venner. Jeg har aldri fortalt så mye om meg selv til noen, og motsatt. Han er også gift.

Etter en fuktig tur på byen med masse kollegaer endte vi opp med å ha sex på do, og siden har vi fortsatt nesten hver uke "rundtomkring" på jobb.

Lenge, lenge har jeg villet bort fra dette, men jeg klarer ikke. Det er som han eier hodet mitt og bestemmer alt. Jeg har grått litervis i fortvilelse, men hver gang jeg har "øvd inn" en måte å si stopp på, så feiger jeg ut. Har blitt så ille at jeg ofte går på beroligende Sobril.

Hva skal jeg gjøre? Jeg er så fortvilet over meg selv. Føler sånne som meg ikke fortjener livet..

Er det en diagnose for notorisk utro folk?

Har tenkt mye.. Jeg vet ikke hvorfor jeg ikke klarer å avvise han, men lurer på om det handler om en slags redsel. Føles sånn, men jeg vet ikke for hva.

Anonymous poster hash: 5b88c...dcd

[AnonymBruker]

Se på tipset på det andre stedet du skrev.

 

Ellers er det en ting du burde gjøre. Prøv å få så mye sex med ektemannen din så mulig, ekstra ofte. Kan det gjøres på morgenen rett før du går på jobb, er det best. Da tappes behovet ditt for sex noe rett før arbeidsdagen. Så slipper du at det blir så påtrengende når du er på jobb.

 

Og du kan gjøre noe selv på jobben også: bare unngå ham så mye du kan. Bruk mest mulig tid sammen med andre kvinnelige kolleagaer, helst flere samtidig. Det er jo når dere kan kaomme til å bli alene at "alarmen" burde gå for deg. Prøv å  Unngå sexy påkledning, så det blir minst mulig pirring for ham.

Anonymous poster hash: 420c6...9c4

[Lillemus]

Hva skal jeg gjøre? Jeg er så fortvilet over meg selv. Føler sånne som meg ikke fortjener livet..

Er det en diagnose for notorisk utro folk?

Har tenkt mye.. Jeg vet ikke hvorfor jeg ikke klarer å avvise han, men lurer på om det handler om en slags redsel. Føles sånn, men jeg vet ikke for hva.

Anonymous poster hash: 5b88c...dcd

Dersom mannen din oppdager dette er jeg 100% sikker på at du er fri til å få Mr. Don Juan, men da er han antagelig ikke så spennende lenger?

 

Bytt avdeling på jobben? Skift jobb? At du er så viljeløs som du gir uttrykk for har jeg vansker for å tro...

[AnonymBruker]

Takk for svar.

Jeg tenker mye på å bytte jobb, men det er vanskelig her. Jeg leter ihvertfall og ønsker det dukker opp noe. Det er også vanskelig å ikke forholde seg til ham. Vi deler kontor og sitter rett ovenfor hverandre.

Det eneste jeg e redd for er at nissen blir med på lasset siden jeg føler det er meg selv som er problemet. Tror kanskje jeg var for rask i første innlegg.

Jeg føler som sagt at han eier hodet mitt. Med det mener jeg at han på bestilling får sex, ikke fordi jeg nødvendigvis har så lyst, men fordi jeg er redd for å avvise ham. Sånn var det med forrige også. Jeg hadde sex for å "være noe" for noen, på en måte. Hører selv at det er idiotisk, men det er sånn jeg har analysert det selv. Jeg har mine "issues", og mulig forklaringen ligger der.

Jeg skulle ønske at du tok feil Lillemus når du sier du har vansker med å tro at jeg er så viljeløs. Vanligvis er jeg tøff og tør si min mening i store og små forsamlinger, men her føler jeg meg fanget. J

Anonymous poster hash: 5b88c...dcd

[mrxx]

Du må om ikke annet ha ett spennende sexlix når dere knuller rundt over alt.

 

Men noen må da skjønne eller vite noe på arbeidsplassen din. Høres veldig rart ut om at dere klarer å ha sex en gang i uka på arbeidsplassen uten at noen ser eller skjønner noe.

Hvis det stemmer det du sier så tror jeg mange vet eller har mistanker om noe og snakker bak ryggen deres.

 

For å komme deg unna, så har du ikke andre muligheter enn å bestemme deg for å slutte eller å bytte arbeidsplass. Kan du ikke det siste, så må du gi deg, dette kommer jo ikke til å gå bra i lengden.

[AnonymBruker]

Jeg er helt sikker på at noen vet, eller snart får vite.

Tror jeg må komme meg bort. Har vurdert sykemelding.. Jeg klarer ikke mer. Føler meg så ufattelig svak og redd

Anonymous poster hash: 5b88c...dcd

[Frida Frosk]

 

Poster denne her og, i tillegg til seksualitets-forum.

Jeg vet ikke hvor det er best å poste dette, her eller på samliv. Egentlig burde jeg vel gjemme meg og aldri stikke hodet frem, men jeg trenger hjelp.

Skal gjøre det kort..

Er gift og har vært utro for mange år siden, opptil flere ganger. Mannen min fikk vite det, men vi har holdt ut på et vis sammen.

For 2 år siden begynte en ny fyr på jobben. Han var så kjekk at jeg holdt på å besvime da jeg så han første gang. Vi ble veldig, veldig fort gode venner. Jeg har aldri fortalt så mye om meg selv til noen, og motsatt. Han er også gift.

Etter en fuktig tur på byen med masse kollegaer endte vi opp med å ha sex på do, og siden har vi fortsatt nesten hver uke "rundtomkring" på jobb.

Lenge, lenge har jeg villet bort fra dette, men jeg klarer ikke. Det er som han eier hodet mitt og bestemmer alt. Jeg har grått litervis i fortvilelse, men hver gang jeg har "øvd inn" en måte å si stopp på, så feiger jeg ut. Har blitt så ille at jeg ofte går på beroligende Sobril.

Hva skal jeg gjøre? Jeg er så fortvilet over meg selv. Føler sånne som meg ikke fortjener livet..

Er det en diagnose for notorisk utro folk?

Har tenkt mye.. Jeg vet ikke hvorfor jeg ikke klarer å avvise han, men lurer på om det handler om en slags redsel. Føles sånn, men jeg vet ikke for hva.

Anonymous poster hash: 5b88c...dcd

Jeg hadde det som deg.

Var utro mot eks-mannen min stort sett hele tida.

Plutselig en dag så dukket det opp en fyr på jobb.

Jeg ble helt satt ut.

Fikk det så vondt at jeg prøvde å ta mitt eget liv.

Jeg var rett og slett bånn forelsket i den nye fyren.

Det ble sånn at jeg ba om skilsmisse fra mannen min.

Jeg ble etterhvert gift på nytt med han nye fyren.

Er fortsatt gift.

Og har aldri vært utro mot han...

Jeg tror du har det som jeg hadde det...

Du har vært mye utro mot han du bor sammen med.

Det er for at du innerst inne savner noe i forholdet.

Nå har du blitt forelsket i kanskje den rette...

Lykke til videre...

[AnonymBruker]

Du har rett i at jeg savner noe. Faktisk ekstremt mye i det forholdet jeg er i nå. MEN, det gir meg jo ikke rett til å holde på sånn..

Det største problemet er at jeg oftest har sex med han på jobb fordi jeg ikke tør si nei. Det gir meg jo masse det og da, men jeg er faktisk steinredd for å trekke meg ut. Idiotisk.

Har skrevet ned utallige gang hva jeg skal si, men det blir bom stopp. SMS vil jeg ikke sende. Er voksne begge to, og så lavt vil jeg ikke synke.

Anonymous poster hash: 5b88c...dcd

[AnonymBruker]

For å være ærlig.. Føler meg på grensa til prostituert :-/

Anonymous poster hash: 5b88c...dcd

[Lillemus]

Det største problemet er at jeg oftest har sex med han på jobb fordi jeg ikke tør si nei.

Anonymous poster hash: 5b88c...dcd

Hvorfor tør du ikke si nei? Hva er det du er redd for? At han skal sladre til mannen din? Eller til kolleger?

[cilie]

Så du er ikke forelsket i fyren på jobb, og egentlig er du ikke så tent på han heller... Hmmm - er det bekreftelse du ønsker? Det må jo være lett å si at du vil kutte ut fordi du er gift? Så får du ta stilling til forholdet ditt hjemme.

[Gjest Gargamel]

Du har rett i at jeg savner noe. Faktisk ekstremt mye i det forholdet jeg er i nå. MEN, det gir meg jo ikke rett til å holde på sånn..

Det største problemet er at jeg oftest har sex med han på jobb fordi jeg ikke tør si nei. Det gir meg jo masse det og da, men jeg er faktisk steinredd for å trekke meg ut. Idiotisk.

Har skrevet ned utallige gang hva jeg skal si, men det blir bom stopp. SMS vil jeg ikke sende. Er voksne begge to, og så lavt vil jeg ikke synke.

Anonymous poster hash: 5b88c...dcd

Jeg vet det er regnet som dårlig folkeskikk å slå opp med sms, men jeg synes det må være lov hvis du ikke klarer å gjøre det på annen måte.

Det kan være vanskelig å få frem hva man mener i en veldig følelsesladet situasjon, særlig hvis han er dominerende og dytter samtalen i andre retninger. Med en sms kan du i fred og ro skrive nøyaktig det du mener.

Det er helt uholdbart at dere deler kontor. Du kan starte hele prosessen med å be sjefen din om å bli flyttet. Hvis du har en kompetent sjef vil det gå glatt.

[AnonymBruker]

jeg er redd for å avvise ham. Sånn var det med forrige også. Jeg hadde sex for å "være noe" for noen, på en måte. Hører selv at det er idiotisk, men det er sånn jeg har analysert det selv. Jeg har mine "issues", og mulig forklaringen ligger der.

Anonymous poster hash: 5b88c...dcd

 

Redd for å avvise. Hvorfor? Er han sjefen din? Hva kan konsekvensene bli rent praktisk for deg om han ble avvist?

 

sex for å "være noe" for noen: Du opplever det veldig attraktivt med anerkjennelse fra andre. Får du anerkjennende ord fra ektemannen din? Har du fortalt ham hvordan slike ord påvirker deg?

Anonymous poster hash: 420c6...9c4

[Lillemus]

Jeg er helt sikker på at noen vet, eller snart får vite.

Tror jeg må komme meg bort. Har vurdert sykemelding.. Jeg klarer ikke mer. Føler meg så ufattelig svak og redd

Anonymous poster hash: 5b88c...dcd

Sjekk reportasjen om kvinner som har sex med sjefen i papir-VG i dag.

[Babette]

Poster denne her og, i tillegg til seksualitets-forum.

Jeg vet ikke hvor det er best å poste dette, her eller på samliv. Egentlig burde jeg vel gjemme meg og aldri stikke hodet frem, men jeg trenger hjelp.

Skal gjøre det kort..

Er gift og har vært utro for mange år siden, opptil flere ganger. Mannen min fikk vite det, men vi har holdt ut på et vis sammen.

For 2 år siden begynte en ny fyr på jobben. Han var så kjekk at jeg holdt på å besvime da jeg så han første gang. Vi ble veldig, veldig fort gode venner. Jeg har aldri fortalt så mye om meg selv til noen, og motsatt. Han er også gift.

Etter en fuktig tur på byen med masse kollegaer endte vi opp med å ha sex på do, og siden har vi fortsatt nesten hver uke "rundtomkring" på jobb.

Lenge, lenge har jeg villet bort fra dette, men jeg klarer ikke. Det er som han eier hodet mitt og bestemmer alt. Jeg har grått litervis i fortvilelse, men hver gang jeg har "øvd inn" en måte å si stopp på, så feiger jeg ut. Har blitt så ille at jeg ofte går på beroligende Sobril.

Hva skal jeg gjøre? Jeg er så fortvilet over meg selv. Føler sånne som meg ikke fortjener livet..

Er det en diagnose for notorisk utro folk?

Har tenkt mye.. Jeg vet ikke hvorfor jeg ikke klarer å avvise han, men lurer på om det handler om en slags redsel. Føles sånn, men jeg vet ikke for hva.

Anonymous poster hash: 5b88c...dcd

Det kan sikkert finnes folk som er såkalt notorisk utro, men for de fleste tror jeg evnen og viljen til å være trofast avhenger av forholdet de er i. Hvis man lever i et ulykkelig/dårlig ekteskap, vil man bevisst eller ubevisst være på søken etter "noe bedre".

 

Selv hadde jeg mange krumspring mens jeg var gift, og det samme hadde han. Riktignok har jeg aldri hatt sex på do eller på jobben i arbeidstida, men jeg klarte å rote meg opp i mye rart.

 

Så ble vi skilt, og nå har jeg vært sammen med ny mann i snart 15 år og har knapt nok sett på en annen. Jeg er rett og slett ikke interessert i andre.

 

Det er vel og bra med folk som ønsker å holde ut, av hensyn til barn og andre ting, men til hvilken pris, kan man spørre seg.

[AnonymBruker]

Sjekk reportasjen om kvinner som har sex med sjefen i papir-VG i dag.

 

Tenkte det samme. Hvis noen først vil være utro, hvorfor akkurat sjefen? Det høres ut som høyrisikosport - er de ikke redd?

 

Har ikke papir-VG, men skulle gjerne lest det.

Anonymous poster hash: 420c6...9c4

[AnonymBruker]

Dersom mannen din oppdager dette er jeg 100% sikker på at du er fri til å få Mr. Don Juan,

 

Hvis fyren er sjefen hennes, er det en annen måte å ta det på: anmelde ham for brudd på Straffelovens §193.

Anonymous poster hash: 420c6...9c4

[Lillemus]

 

Hvis fyren er sjefen hennes, er det en annen måte å ta det på: anmelde ham for brudd på Straffelovens §193.

Anonymous poster hash: 420c6...9c4

 

Jeg tror ikke han er sjefen, men tenkte det nok er noen av de samme reaksjonene hos henne som hos kvinnene i artikkelen, kanskje noe hun kunne kjenne seg igjen i.

[Gjest Gargamel]

Hvis fyren er sjefen hennes, er det en annen måte å ta det på: anmelde ham for brudd på Straffelovens §193.

Anonymous poster hash: 420c6...9c4

Jeg tror ikke det automatisk er ulovlig for en sjef å ha sex med en ansatt som ellers er noenlunde jevnbyrdig. Det må nok være et tydelig missbruk av stillingen. Kreve sex for lønnsøkning eller lignende.

Jeg er ikke 100% sikker.

Det er uansett problematisk.

[AnonymBruker]

Her var det mange svar plutselig. Takk

Har vært to dager i fjellet for å tenke og for å puste normalt. Dette tar så uendelig på!

Først: nei, han er ikke sjefen min. Han er en kollega som jobber under samme vilkår som meg. Eneste forskjellen på oss er at jeg har ekstremt mye bedre kapasitet enn han, og det er den eneste "makta" jeg har over han. Må oftere enn ofte hjelpe han i land for å "berge ræva" hannes.

Det startet med stormende forelskelse. Jeg er IKKE den flotteste dama på jobben, og her er mange å se på. Jeg er derimot morsom, ironisk, sporty og "fresh" på den måten. Blir ikke fest uten deg, sier gutta på jobb. Mao, jeg er først på bordet..

Hjemme bor jeg med sønnen til Traustheten selv. Han ler når han en sjelden gang vil det selv, og aldri for å le sammen med andre, eller bare for at de gjør det. Han snakker med meg om bytte av baderomsfliser, hvor mye det har regna siden lørdag og om feriepenger som forsvant. Viderverdigheter og småprat eksisterer ikke, ei heller tull og tøys. Jeg føler meg ensom, og hadde det ikke vært for guttene våre hadde jeg klikka. JA, det er mye jeg savner i mitt forhold.

Tilbake til forelskelSen. Den forsvant egentlig fort. Jeg fikk alle slags bekreftelser der, men han var ikke den jeg leter etter, i den grad jeg leter.

Det han derimot har klart å manipulere meg til å tro, er at vi har sinnsykt bra sex og at livet hannes er blitt bedre av det. Han er så veldig kompis. Henter kaffe, kjøper meg små ting osv.

Fatter ikke hva som har skjedd. Fatter ikke at jeg ikke bare skal klare den praten. Har øvd og øvd. Vet nøyaktig hva jeg skal si. Så skal jeg si det, og klarer ikke. Neste gang sier kanskje han: på lageret før vi går hjem?? Og jeg kommer... Enda jeg er begynt å hate det.

Hva er dette liksom??? Forstår det ikke. Det er jo helt insane at man ikke skal klare å stå opp for seg selv.

Anonymous poster hash: 5b88c...dcd