depresjon

[Gjest Anonym bruker]

Hei.

Jeg er en kvinne på 43 år. Jeg er veldig deprimert og er redd for hva som vil skje med meg om situasjonen ikke endrer seg.

Det er flere grunner til denne depresjonen. Kort fortalt har jeg problemer i samlivet med min mann. Vi har hatt problemer i flere år. Det er ikke mannen min det er noe galt med, men bare at vi ikke "går sammen"… Han er mye eldre enn meg og problemene som ligger bla. i at jeg ønsker mer ut av livet (flytte fra lite sted til større sted osv, ulike interesser, osv).

Han ønsker ikke dette pga trygg jobb o.l. Vi har snakket mye om oss og samlivet vårt, så det er åpent.

Jeg mistrives i jobben min og ønsker flere utfordringer og bedre lønn, og har derfor ønske om å flytte delvis pga dette. Det er få jobber her vi bor utenom butikk, barnehage, skole ol. Jeg er mellomleder i kommunal virksomhet.

Jeg har de siste 4 årene prøvd å komme meg ut av situasjonen ved å videre utdanne meg, selv om jeg har kjent på depresjon har jeg hatt utdannelse å se frem til, reise i forbindelse med samlinger osv. Nå er jeg ferdig utdannet, men jobber fremdeles på samme sted. Forholdet til mannen min har blitt enda dårligere. Jeg føler nå at jeg holder på å bli så deprerimert at jeg er redd jeg ikke greier å begynne i en mer krevende jobb med bakgrunn i den nye utdannelsen. Mannen min ønsker ikke samlivsbrudd, jeg er livredd for å gjøre noe som helst (gå fra ham, bli, flytte). Alt er skummelt og vanskelig for meg nå. Jeg har lite fritidsinteresser også, har på en måte isolert meg de siste åra siden forholdet til mannen min er såpass dårlig har jeg ikke hatt overskudd til noe særlig sosialt.

Føler at jeg har en krise av et slag som nå har kuliminert..

Føler jeg er i ferd med å "miste meg selv" på en måte.

Har du et råd til meg?

Ps .Ønsker heller ikke å oppsøke lege da eneste lege er privat venn av oss og ønsker ikke at han skal få vite hvordan det er fatt med meg.

Hva skal jeg gjøre for å komme meg og ikke bli enda mer deprimert?