Foreldreopprøret: Prosjekt uperfekt

[Kayia]

Det aller vittigste er å se hvordan anti-kampanjen har minst like store elementer av måling av vellykkethet i seg som det de tilsynelatende protesterer mot - se på meg, så avslappet jeg er.

Helt enig!

[laban]

Jeg er enig i at det er like merkelig å "skryte" av at man lever på Grandiosa, pølser og Fjordland og har et gulv dekket av skittentøy og støv, som det motsatte.  Generelt synes jeg denne "se på meg"-greia i blogger og på Facebook går over alle grenser.

 

Men jeg regner ikke Marta Breen, som nevnes tidlig i sitatet, som en del av denne "minst mulig perfekt"-ytterligheten.  Jeg synes hun bidrar med mye fornuft og nyanser i debatten, og jeg er ofte enig med henne.

[laban]

Jeg merker presset på fotballballtreninga til sønnen forresten, så det er nok ikke bare i snobbestrøk det finnes perfekte foreldre. Jeg får en kald skulder fra mammagruppen der fordi jeg ikke står på sidelinja hver gang de trener og muligens fordi det datt ut av meg et "tuller du?" da en av de andre kom og informerte meg om at de har bestemt seg for å selge kake på alle treningskamper(det vil si hver uke), så hver mor må bake minst en gang i måneden. En gang satt jeg der med pc'n og jobbet under treningen, men da fikk jeg noen bebreidende blikk og en meget syrlig kommentar om foreldreengasjement. Problemet er at treningene starter så tidlig at jeg fortsatt har mye igjen av dagens arbeid, men det provoserer visst veldig å bare ha et halvt blikk på barnet som trener. Jeg tror jeg skal slutte å komme på treningene. Jeg er jo alltid på kampene. Er ikke det nok?

Er ikke gutten din ganske stor nå? Synes det var merkelig både med foreldre på linja og treningskamp hver eneste uke.  Hvem har definert foreldreengasjement under trening som noe positivt - ikke treneren, skulle jeg tro? 

[påskelilje]

Det er fra den ene ytterlighet til den andre. Disse glossie hjemmebloggene der alt ser perfekt ut, der barna er kledt i matchende tøy og der alt på vegger og golv passer smakfullt sammen - det er liksom et glansbilde som bare er med på å gi folk dårlig samvittighet. På den andre siden - jeg synes ikke det er noe poeng i å flashe for hele verden at det er smulete og rotete i hele huset. Ikke gøy verken for de voksne i huset eller for barna, tenker jeg.

 

Vi har som regel en del rot i huset. Sjelden det er strøkent. Vet at ungene mine hadde blitt dødsflaue dersom jeg hadde lagt ut et bilde av et smulete kjøkkengolv eller en overfylt kjøkkenbenk med skitne tallerkner og glass - eller 13-åringens rotete rom (hun ryddet forresten i går, etter flere dagers press).

 

Greit nok å si i fra om at glansbildehjemmene ikke er det eneste riktige, og at en ikke trenger å ha dårlig samvittighet for at en ikke har det slik hjemme - men å skryte av rot og skittent hus, synes jeg ikke noe om heller.

[påskelilje]

Jeg har heldigvis et ganske avslappet forhold til de tingene. Jeg kommer aldri til å bli perfekt uansett, så jeg gidder ikke å prøve engang. Jeg har ikke lyst heller. Det høres så kjedelig ut.

 

Jeg merker presset på fotballballtreninga til sønnen forresten, så det er nok ikke bare i snobbestrøk det finnes perfekte foreldre. Jeg får en kald skulder fra mammagruppen der fordi jeg ikke står på sidelinja hver gang de trener og muligens fordi det datt ut av meg et "tuller du?" da en av de andre kom og informerte meg om at de har bestemt seg for å selge kake på alle treningskamper(det vil si hver uke), så hver mor må bake minst en gang i måneden. En gang satt jeg der med pc'n og jobbet under treningen, men da fikk jeg noen bebreidende blikk og en meget syrlig kommentar om foreldreengasjement. Problemet er at treningene starter så tidlig at jeg fortsatt har mye igjen av dagens arbeid, men det provoserer visst veldig å bare ha et halvt blikk på barnet som trener. Jeg tror jeg skal slutte å komme på treningene. Jeg er jo alltid på kampene. Er ikke det nok?

Det er sjelden jeg er på treningene, men jeg gjør det innimellom (kanskje en gang i måneden for hvert av barna). De synes det er stas, og da hender det jo at jeg får noen ord med treneren også. Merker at mange av de andre foreldrene er mye mer informert om trenerne og spillerne enn det jeg er (jeg er ikke av typen som spør så mye, og er derfor også sein til å høre om hvem som skal slutte, hvem som skal begynne, hvem som er skadet, at treneren skal gifte seg eller få barn osv). Ellers så prøver jeg å få med meg en del av kampene. Det er jo felleskapsbyggende også i forhold til barna at vi foreldre blir kjent med hverandre, men jeg orker absolutt ikke komme på hver eneste trening nei.

 

Vi har kake- og kaffesalg på hjemmekampene, for å samle inn penger itl turer guttene er med på. Må da bake en gang pr semester og stå i den lille kiosken en gang pr semester. Helt greit.

[tonie]

Er ikke gutten din ganske stor nå? Synes det var merkelig både med foreldre på linja og treningskamp hver eneste uke.  Hvem har definert foreldreengasjement under trening som noe positivt - ikke treneren, skulle jeg tro? 

Jo, faktisk. Han mener foreldreengasjement er meget viktig også på treninger. Nå er de blitt store unger på 11 år så jeg synes det er litt rart at de ikke skal kunne trene selv, men det er alltid mange foreldre der. Allerede da de gikk i 2. klasse brukte han en stor del av et foreldremøte til å ta opp at han mente det nå var tid for ungene å bestemme seg for om de skulle satse eller ikke satse, og at det derfor ville bli ekstratreninger på søndager for de de som mente alvor. Det lå mellom linjene at de som ikke dukket opp der var de useriøse. Det er blodig alvor, dette.

 

Jeg kan ikke huske at jeg noen gang hadde med meg voksne på trening. Så store barn må da føle seg litt hemmet av å ha mamma eller pappa hengende over seg hele tiden?

[tonie]

Det er sjelden jeg er på treningene, men jeg gjør det innimellom (kanskje en gang i måneden for hvert av barna). De synes det er stas, og da hender det jo at jeg får noen ord med treneren også. Merker at mange av de andre foreldrene er mye mer informert om trenerne og spillerne enn det jeg er (jeg er ikke av typen som spør så mye, og er derfor også sein til å høre om hvem som skal slutte, hvem som skal begynne, hvem som er skadet, at treneren skal gifte seg eller få barn osv). Ellers så prøver jeg å få med meg en del av kampene. Det er jo felleskapsbyggende også i forhold til barna at vi foreldre blir kjent med hverandre, men jeg orker absolutt ikke komme på hver eneste trening nei.

 

Vi har kake- og kaffesalg på hjemmekampene, for å samle inn penger itl turer guttene er med på. Må da bake en gang pr semester og stå i den lille kiosken en gang pr semester. Helt greit.

Jeg tror også det er bra at vi voksne kjenner hverandre litt og møtes av og til, men jeg tror ikke det fører bare positivt med seg at vi er der hele tiden.  En baking pr semester høres ypperlig ut

[laban]

Allerede da de gikk i 2. klasse brukte han en stor del av et foreldremøte til å ta opp at han mente det nå var tid for ungene å bestemme seg for om de skulle satse eller ikke satse, og at det derfor ville bli ekstratreninger på søndager for de de som mente alvor. Det lå mellom linjene at de som ikke dukket opp der var de useriøse. Det er blodig alvor, dette.

Bestemme seg for satsing eller ikke i 2. klasse?! Har lyst til å skrive "hahahaha!", men det er jo egentlig tragisk, selv om jeg vet at det finnes trenere og pappaer (og kanskje noen mammaer) som mener det.  Det er helt imot norske regler for barneidrett, og de gjelder for alle.  Det er greit at det finnes tilbud for de ivrige, men de trenger ikke ta noen beslutninger når de er 8 år.  Jeg fatter ikke hvorfor akkurat fotballen ofte er så redd for allsidighet, mens andre idretter må godta at fotballen brøyter seg fram, også om vinteren. 

 

Kommer treneren til å være like glad for å ha foreldrene der om to år når han skal ta ut førstelaget og halvparten skal blande seg inn, tro?

 

Det er stor forskjell på alminnelig oppfølging / interesse og å være tilskuer på hver eneste trening.  Min sønn har trent støtt (2-3 idretter inntil nylig, og nå er han 15).  Nå har vi bare ett barn med det aktivitetsnivået, men sett nå at han hadde hatt en bror eller to - da måtte vi ansatt noen hvis de ikke kunne trent alene...  

[Kayia]

Allerede da de gikk i 2. klasse brukte han en stor del av et foreldremøte til å ta opp at han mente det nå var tid for ungene å bestemme seg for om de skulle satse eller ikke satse, og at det derfor ville bli ekstratreninger på søndager for de de som mente alvor. Det lå mellom linjene at de som ikke dukket opp der var de useriøse. Det er blodig alvor, dette.

Dette kunne/ burde dere meldt til styret, evt til kretsen om styret er av samme ulla. Det er ikke lov dette.

Endret 27. august 2014 av Kayia

[AnonymBruker]

Også har det blitt slik et samfunn, at man må varsle barnevernet om noen ikke gjør ting etter boka.
Om barnet ikke er like utadvendt som de andre barna, ja da må det være noe gale hjemme.

Og Nåde dere som ikke har barna i seng før kl 19, eller som glemmer å pusse tennene på morgenkvisten, eller som bærer 3 åringen til barnehagen fordi dere er sent ute og ikke har tid å diskutere/vente...

Her skal vi passe på.
I stedet for å bruke midlene på de som egentlig trenger det. UTallige mange barn som er utsatt for mishandling, misbruk, alkoholisme og narkotikabruk hos foreldre - men manglende ressurser. Hvorfor? Fordi det brukes for mye tid og ressurser på ting som egentlig ikke er bekymringsfullt, men helt normalt.

Barnehagepersonell burde lært seg mer om ulike personlighetstyper, og det burde vært lettere å henvise direkte til bup osv enn å gå om barnevernet. For om noe var galt, kunne jo de på bup funnet ut av det.

 

Anonymous poster hash: 306c8...e0c

[Kayia]

Også har det blitt slik et samfunn, at man må varsle barnevernet om noen ikke gjør ting etter boka.

Om barnet ikke er like utadvendt som de andre barna, ja da må det være noe gale hjemme.

Og Nåde dere som ikke har barna i seng før kl 19, eller som glemmer å pusse tennene på morgenkvisten, eller som bærer 3 åringen til barnehagen fordi dere er sent ute og ikke har tid å diskutere/vente...

Her skal vi passe på.

I stedet for å bruke midlene på de som egentlig trenger det. UTallige mange barn som er utsatt for mishandling, misbruk, alkoholisme og narkotikabruk hos foreldre - men manglende ressurser. Hvorfor? Fordi det brukes for mye tid og ressurser på ting som egentlig ikke er bekymringsfullt, men helt normalt.

Barnehagepersonell burde lært seg mer om ulike personlighetstyper, og det burde vært lettere å henvise direkte til bup osv enn å gå om barnevernet. For om noe var galt, kunne jo de på bup funnet ut av det.

Dette er jeg ikke enig i, og her syns jeg du gjør det samme som på-rosa-skyer/ anti-rosaskyer-bloggerne gjør - du polariserer og spissformulerer og får det til å høres ut som "normalen".

 

Jeg tror mange av de ungene som burde blitt fanget opp av skole, barnehage, trenere, helsesøstre, tannleger, leger etc tidligere blir fanget opp i dag, og det er utelukkende bra at lovverket er endret til at alle voksne rundt et barn er pliktig å melde avvik. Det er ikke det å bli fanget opp som er farlig, og viser det seg at en familie fungerer fint bortsett fra at ungene har et annet sovemønster enn normalfordelingen tilsier blir det selvfølgelig ikke reist sak. Viser det seg at manglende soverutiner er en del av et større bilde med uorden på mange rutiner er det barnas beste at det blir reist sak. Det samme gjelder om tannpuss uteblir en dag. En dag er helt ufarlig, men er det et mønster og barnet har mange hull, dårlig kostholdt etc er det greit at noen veileder familien slik at barnet får en bedre start på livet.

 

Barne- og familietjenesten er involvert i utallige tilfeller der barn ikke flyttes fra familien. Jeg skjønner at det kan være skremmende for foreldre å få reist en sak mot seg, men i mitt hode er det bedre at det meldes en sak for mye enn en for lite.

Endret 27. august 2014 av Kayia

[frosken]

 

Også har det blitt slik et samfunn, at man må varsle barnevernet om noen ikke gjør ting etter boka.

Om barnet ikke er like utadvendt som de andre barna, ja da må det være noe gale hjemme.

Og Nåde dere som ikke har barna i seng før kl 19, eller som glemmer å pusse tennene på morgenkvisten, eller som bærer 3 åringen til barnehagen fordi dere er sent ute og ikke har tid å diskutere/vente...

Her skal vi passe på.

I stedet for å bruke midlene på de som egentlig trenger det. UTallige mange barn som er utsatt for mishandling, misbruk, alkoholisme og narkotikabruk hos foreldre - men manglende ressurser. Hvorfor? Fordi det brukes for mye tid og ressurser på ting som egentlig ikke er bekymringsfullt, men helt normalt.

Barnehagepersonell burde lært seg mer om ulike personlighetstyper, og det burde vært lettere å henvise direkte til bup osv enn å gå om barnevernet. For om noe var galt, kunne jo de på bup funnet ut av det.

 

Anonymous poster hash: 306c8...e0c

 

Det vanlige er å henvise direkte til bup. Det er verken noe krav eller fordel at barnevernet er involvert.

[mariaflyfly]

Hehe, enig! Synes disse antihusmordamene er like krampaktige, bare på en annen måte.

 

Helt enig! 

[AnonymBruker]

Jeg har en venninne som er helsesøster, og jeg blir så avslappa når jeg er hos henne. Hjemme stresser jeg og føler at huset aldri er i orden, men så kommer jeg til henne. Klærne flyter, og stua er full av leker... og hun er like avslappet. 
Barn er barn, og småbarnstiden varer ikke evig. 
Jeg husker fra min barndom at vennene i gata elsket å være hos oss, her fikk de gjøre som de ville omtrent, hjemme fikk de ikke lov til å leke i stua og fikk maks ha med seg 2 lekekamerater på besøk. Hos oss kunne alle som ville komme, og de fikk gjerne bli over til middag. Hos de andre måtte vennene hjem når det var middag. 

Anonymous poster hash: 306c8...e0c