Kan dette regnes som et lite overgrep?

[forbrenner]

Da jeg var 10 år(er 16 og et halvt nå),skulle jeg hjelpe en nabo å lage fakkler til kvelden(det var nyttårsaften),merk:han var ca.45 år.

Vi var på et lite rom i et slags "naust"(for de som ikke vet hva det er,et hus til båtene).

Jeg hadde laget en tegning til ham som jeg overakte til han...han ble glad å ga meg en klem,en stor klem,han løftet meg opp,begynte å kysse meg på kinnet,på halsen,sleiket meg på halsen og i øret.Jeg vred på meg ville ikke,han satte meg ned å begynte å kile meg,jeg flirte ikke,hadde en stor kjeledress på meg.Han tok i glidelåsen å dro den ned,sa jeg måtte kle av meg,så vi kunne rase/leke(husker ikke hvilket av ordene han brukte),men jeg sa nei!Sa jeg måtte på do....heldigvis kom mamma da,sa vi skulle hjem(hun hadde vært inne i huset å pratet med kone hans).

Husker jeg gråt da vi kome hjem...mamma lurte på hva som var galt,jeg sa jeg hadde vondt i hodet.

Vært redd menn siden.Var tilogmed redd pappa de første årene etter.Noe jeg hater denne mannen for...Stoler nå på pappa. Menn som jobber her jeg er innlagt også da...

Er dette et lite overgrep eller bare klåing?

Kun fortalt dette til noen venninner,inntil for et par uker siden,da psykiateren min klarte å få det fram.Etter 3 år innen for psykiatri,klarte han å få meg til å si det til han.

[Gjest SetAbominae]

Jævla tosk d der.

*klem*

[Gemini]

Dette et overgrep - absolutt!

Han tråkket over en grense for hva voksne mennesker skal gjøre i forhold til barn.

Du kan kalle det lite, fordi det heldigvis ikke gikk lengre, men det er likefullt et overgrep som har gjort stor skade på deg (din tillit til menn, og kanskje andre ting)... Hvilke problemer man får etter et overgrep er nok ikke nødvendigvis proporsjonalt med hvor alvorlig/omfattende overgrepet er, om du skjønner...

Håper du får god hjelp på veien videre med å bearbeide dette og evt. andre ting du sliter med! :-)

[DIXI]

Hei på deg!

Det som du beskriver her, vil nok bli sett på som klåing, noe som ville være helt umulig å få vedkommende straffet for på noen måte. Men jeg kjenner jeg blir glad helt ned i tærene fordi mammaen din kom akkurat da, slik at han ikke fikk mulighet til å gjøre noe verre med deg.

Du har vært veldig flink, skal jeg si deg! For det første fordi du sa nei og forsøkte å avvise ham. Og fordi du etter hvert klarte å fortelle om dette til psyken. Og nå har du også klart å skrive det her inne. Kjempebra! For nå forsøker du å gjøre noe med det som var en grusom opplevelse for deg som 10-åring, og det skal du ha masse skryt for!

En ting som slår meg, er hvorfor i all verden er vi mennesker laget slik at vi holder denne type opplevelser hemmelig for de voksne? Som om vi er forhåndsprogrammert til å påta oss skyld og skam, lenge før vi forstår hva det innebærer. Jeg tror nemlig at hvis du hadde klart å fortelle mammaen din om hva som akkurat hadde skjedd, så hadde du fått det ut av systemet og sluppet å slite med det så mange år senere. Men du er nok i godt selskap, dessverre, for din reaksjon er veldig, veldig vanlig.

Et lite tips fra meg for å kanskje klare å bli ferdig med denne opplevelsen, er å forsøke å snu dette på hodet, og kjenne litt på følelsene rundt dette med at det takk og pris skjedde noe som gjorde at du slapp å bli utsatt for et seksuelt overgrep. Kan du klare det? I stedet for å bruke krefter på å være lei deg over det som skjedde, kan du glede deg over det som IKKE skjedde (som hadde vært langt mer alvorlig og ødeleggende for deg). Du har sikkert grublet veldig mye over dette gjennom oppveksten. Det at du nå tør å snakke om det, kan bety at du er klar for å bearbeide og komme deg videre.

Hva tror du selv?

Vennlig hilsen og klem fra Grete :-)

[forbrenner]

Hei på deg!

Det som du beskriver her, vil nok bli sett på som klåing, noe som ville være helt umulig å få vedkommende straffet for på noen måte. Men jeg kjenner jeg blir glad helt ned i tærene fordi mammaen din kom akkurat da, slik at han ikke fikk mulighet til å gjøre noe verre med deg.

Du har vært veldig flink, skal jeg si deg! For det første fordi du sa nei og forsøkte å avvise ham. Og fordi du etter hvert klarte å fortelle om dette til psyken. Og nå har du også klart å skrive det her inne. Kjempebra! For nå forsøker du å gjøre noe med det som var en grusom opplevelse for deg som 10-åring, og det skal du ha masse skryt for!

En ting som slår meg, er hvorfor i all verden er vi mennesker laget slik at vi holder denne type opplevelser hemmelig for de voksne? Som om vi er forhåndsprogrammert til å påta oss skyld og skam, lenge før vi forstår hva det innebærer. Jeg tror nemlig at hvis du hadde klart å fortelle mammaen din om hva som akkurat hadde skjedd, så hadde du fått det ut av systemet og sluppet å slite med det så mange år senere. Men du er nok i godt selskap, dessverre, for din reaksjon er veldig, veldig vanlig.

Et lite tips fra meg for å kanskje klare å bli ferdig med denne opplevelsen, er å forsøke å snu dette på hodet, og kjenne litt på følelsene rundt dette med at det takk og pris skjedde noe som gjorde at du slapp å bli utsatt for et seksuelt overgrep. Kan du klare det? I stedet for å bruke krefter på å være lei deg over det som skjedde, kan du glede deg over det som IKKE skjedde (som hadde vært langt mer alvorlig og ødeleggende for deg). Du har sikkert grublet veldig mye over dette gjennom oppveksten. Det at du nå tør å snakke om det, kan bety at du er klar for å bearbeide og komme deg videre.

Hva tror du selv?

Vennlig hilsen og klem fra Grete :-)

Tusen takk for svar...

[forbrenner]

Dette et overgrep - absolutt!

Han tråkket over en grense for hva voksne mennesker skal gjøre i forhold til barn.

Du kan kalle det lite, fordi det heldigvis ikke gikk lengre, men det er likefullt et overgrep som har gjort stor skade på deg (din tillit til menn, og kanskje andre ting)... Hvilke problemer man får etter et overgrep er nok ikke nødvendigvis proporsjonalt med hvor alvorlig/omfattende overgrepet er, om du skjønner...

Håper du får god hjelp på veien videre med å bearbeide dette og evt. andre ting du sliter med! :-)

Tusen takk

*klem*

[forbrenner]

Jævla tosk d der.

*klem*

Tusen takk

*reklemmer*

[girlunknown]

Ja, det kan det så absolutt. Ingen, INGEN skal få røre ved deg uten at du selv vil det !!!

Er her for deg, vennen. Du vet hvem jeg er.....

[forbrenner]

Ja, det kan det så absolutt. Ingen, INGEN skal få røre ved deg uten at du selv vil det !!!

Er her for deg, vennen. Du vet hvem jeg er.....

takk...

hvem er du?gi et lite vink...?

[spence]

Nei, etter min mening er dette IKKE et seksuelt overgrep. Da er jo alt mulig overgrep! Man må passe på alt hysteriet rundt dette ømtåelige temaet, slik at de som virkelig blir utsatt for reelle overgrep blir hørt og får den hjelpen og støtten de så sårt trenger.