Kan en bli sykere av terapi?

[Gjest]

Synes jeg har det verre en da jeg møtte psykolog første gang des 2012. Føler alt rakner. Er ikke livsbejaende & motivert lenger - tror ikke på bedre tider .

[AnonymBruker]

Ja, det er vanlig å bli dårligere midlertidig .

Anonymous poster hash: e90d6...50d

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

En kan i hvert fall bli sykere i terapi om det ikke er av terapi.

 

Ja, en KAN bli sykere. Jeg har sett noen tilfeller av det. Det har dreid seg enten om langvarige former for psykodynamisk terapi på feil grunnlag (og sannsynligvis dårlig terapeut), eller om traumeterapi drevet av en slags sekt i vårt område.

 

En må ikke blande dette med den forverring mange får tidlig i behandlingen når en løfter frem det som er børstet under teppet i årevis.

[AnonymBruker]

En kan i hvert fall bli sykere i terapi om det ikke er av terapi.

 

Ja, en KAN bli sykere. Jeg har sett noen tilfeller av det. Det har dreid seg enten om langvarige former for psykodynamisk terapi på feil grunnlag (og sannsynligvis dårlig terapeut), eller om traumeterapi drevet av en slags sekt i vårt område.

 

En må ikke blande dette med den forverring mange får tidlig i behandlingen når en løfter frem det som er børstet under teppet i årevis.

Jeg har gått i terapi i over 10 år, og nå gruppeterapi på toppen. Sistnevnte såkalt Dagbehandlingsnettverket. Riktignok har jeg mange traumer. Jeg er etter snaue to år i gruppe ikke blitt særlig bedre. Jeg blir oppløst og sliten og bruker hele uka (til neste gruppe) til å ta meg inn igjen. Individualterapien er traumefokusert. Jeg har alltid stått på i terapi og blitt bedre på en del områder. Men på noen områder, som angst, uro og depresjon, og en del til, blir det aldri bedre. Dette har gjort meg sliten, oppgitt og enda mer deprimert. Min samboer sier at jeg går i for mye terapi, og fokuserer for mye på meg selv. Jeg går "inn i meg selv", som han sier. Nå har det etterhvert blitt sånn at hverdagen dreier seg om psykdom, hvorvidt jeg har angst/uro og funksjonsnivået er ikke blitt bedre, heller verre. Jeg har vært "psyk" siden tidlig barndom, og lurer nå på om jeg kan slite med noe "skjult" som jeg ikke får behandling for. For å si det enkelt; oppførselen min er korrigert, men jeg har fremdeles sterk emosjonell og fysisk uro. Håpløs hukommelse og konsentrasjonsproblemer. Dessuten sterk sosial angst. Er diagnostisert med eupf, men behandler sier jeg ikke sikkert oppfyller alle kriteriene lenger. Likevel disse problemene. Er etterhvert ikke så ung lenger og ønsker at resten av livet mitt skal være verdt å leve. Hva kan jeg gjøre for å komme meg videre?

Ps, beklager om jeg kupper tråden.

Hilsen fortvilt

Anonymous poster hash: 725c5...f04

[AnonymBruker]

Jeg har gått i terapi i over 10 år, og nå gruppeterapi på toppen. Sistnevnte såkalt Dagbehandlingsnettverket. Riktignok har jeg mange traumer. Jeg er etter snaue to år i gruppe ikke blitt særlig bedre. Jeg blir oppløst og sliten og bruker hele uka (til neste gruppe) til å ta meg inn igjen. Individualterapien er traumefokusert. Jeg har alltid stått på i terapi og blitt bedre på en del områder. Men på noen områder, som angst, uro og depresjon, og en del til, blir det aldri bedre. Dette har gjort meg sliten, oppgitt og enda mer deprimert. Min samboer sier at jeg går i for mye terapi, og fokuserer for mye på meg selv. Jeg går "inn i meg selv", som han sier. Nå har det etterhvert blitt sånn at hverdagen dreier seg om psykdom, hvorvidt jeg har angst/uro og funksjonsnivået er ikke blitt bedre, heller verre. Jeg har vært "psyk" siden tidlig barndom, og lurer nå på om jeg kan slite med noe "skjult" som jeg ikke får behandling for. For å si det enkelt; oppførselen min er korrigert, men jeg har fremdeles sterk emosjonell og fysisk uro. Håpløs hukommelse og konsentrasjonsproblemer. Dessuten sterk sosial angst. Er diagnostisert med eupf, men behandler sier jeg ikke sikkert oppfyller alle kriteriene lenger. Likevel disse problemene. Er etterhvert ikke så ung lenger og ønsker at resten av livet mitt skal være verdt å leve. Hva kan jeg gjøre for å komme meg videre?

Ps, beklager om jeg kupper tråden.

Hilsen fortvilt Anonymous poster hash: 725c5...f04

Beklager igjen for å kuppe tråden. Jeg håper det ordner seg for deg namnlaus.

Anonymous poster hash: 725c5...f04

[Gjest]

Jeg er ikke interessert i å eie denne ( eller andre tråder jeg starter). Du spinner jo videre på samme tema:)

[AnonymBruker]

Jeg er ikke interessert i å eie denne ( eller andre tråder jeg starter). Du spinner jo videre på samme tema:)

Du har forstått mer enn de fleste.

Til ditt spørsmål, Nei jeg tror ikke man blir syk av terapi, min erfaring er frisk og sterk.

Det betyr ikke at livet går like ytre sett perfekt, det betyr mer at er ærlig med seg selv og sine begrensinger, klarer terapi det, er man nærmere friskhet,

Da kan det man videre gjør tåle de riper i lakken et hvert levd liv rommer, et hvert levd, ærlig liv, er bestående av feiltrinn og gode valg, der løgnen er redusert og minimalisert får man mye motbør, men som menneske, " vinner " man, fordi man aldri fravek sin egen indre grunnleggende moral, lot ikke juks og bedrag lure seg inn og få noen plass.

Det er vanskelig for de fleste, derfor lever mange reduserte liv, av livskvalitet, fordi de ikke har kjent på hvor frigjørende konsekvensene av ærlighet er. Den ærlige har få venner, men den ærlige mister ikke seg selv, de som står han nær, kan den ærlige stole på, men det ærlige menneske lever i sum, et rikt liv, fordi mistet aldri seg selv, fravek aldri prinsipper, lot seg aldri villede.

Det er den roen det gir som blir viktig, men ytre og overfladisk sett, med historisk snevsyn, er ikke dette noe for den som glemmer tidsperspektivet, de som ikke klarer tenke at om 10 679 dager er jeg mer glemt enn en historisk avstøpning av en flygeøgle.

Anonymous poster hash: e7e2e...6ed

[AnonymBruker]

Jeg er ikke interessert i å eie denne ( eller andre tråder jeg starter). Du spinner jo videre på samme tema:)

Ja, en kan undre seg over dette. Jeg har jo gått i terapi i mange år, du har jo knapt prøvd. Kanskje du skal gi det en sjanse? Tror ikke det er uvanlig å bli forbigående verre av terapi. En må liksom være tålmodig.

Anonymous poster hash: 725c5...f04