Irrasjonell, men ødeleggende angst og uro

[Gjest]

Jeg synes du skal lese den linken nhd la ut. Det er noe med å slutte å være så opptatt av at angsten må bort. Hvorfor kan den ikke bare være der av og til?

 

Jeg har tro på tilnærminger som gjør mennesker mer i stand til å romme sine følelser, inklusive angst.

Har lest de glere ganger. Fint at det funker på andre.

[Gjest]

Dette har jeg kjent mye på selv.

 

Du har vist at du har klart å komme over det før, og det skal du også gjøre denne gang.  

 

Det er vondt, og det er veldig slitsomt å ha det slik.  

 

Er det noe du trives med å gjøre.  Gå tur, snu om litt på møbleringen i huset, lese en bok, hva som helst.  Bare det kan være med å avlede tankene litt.

 

Jeg håper du klarer å snu dette snart og får det bedre.  Det er ikke lett, og jeg klarer det ikke så godt selv, men du har vist før at du klarer det. Noen tilbakefall vil vi kanskje alltid få.  Men du skal opp igjen.

Det hjelper i noen grad.

Jeg prøver å lete etter andre måter å takle det på da den gamle funker dåelig. Så får vi se, hvor langt jeg kommer med det

[Gjest]

Kjenner meg igjen. Noen ganger hvis jeg er sliten eller nedfor og svigerinna mi virker litt sur, så tror jeg det er min skyld, at jeg har påvirket henne dårlig med mitt humør. Hvis jeg har lite energi, føler jeg meg som en dårlig tante, så da unngår jeg å dra dit. Er redd de skal bli "skada" eller deppa av å være sammen med meg, siden de er vant til en blid tante som leker med dem og er der for dem.

 

Jeg er også var for andres humør. Jeg blir nesten dårlig av å se krangling og mye bråk på tv.

Jeg håper at du også klarer å finne løsninger. Kanskje du kan ha nytte av de linkene som ble lagt ut?

[DoleMari]

Jeg har lest det, og ikke noe nytt der. Men det trengs vel å lese om igjen og om igjen.

Det som jeg har blitt "flink" til er å ikke analysere etter sosiale sammenkomster. Det har jeg sluttet med. Gjort er gjort, sagt er sagt. Hva den mente med det og det betyr ingenting.

 

En annen ting er å være var for humøret til de rundt meg, spesielt innadvendte personer. Blir lett påvirket selv om jeg prøver å unngå det. Det sitter veldig dypt. Men dette gjelder kun nære relasjoner. Lar meg ikke påvirke av de mer perifere.

[Gjest]

Jeg har lest det, og ikke noe nytt der. Men det trengs vel å lese om igjen og om igjen.

Det som jeg har blitt "flink" til er å ikke analysere etter sosiale sammenkomster. Det har jeg sluttet med. Gjort er gjort, sagt er sagt. Hva den mente med det og det betyr ingenting.

 

En annen ting er å være var for humøret til de rundt meg, spesielt innadvendte personer. Blir lett påvirket selv om jeg prøver å unngå det. Det sitter veldig dypt. Men dette gjelder kun nære relasjoner. Lar meg ikke påvirke av de mer perifere.

Du er flink. Er det ikke godt å klare dette?

Klarer du det samme i forhold til ting du angrer på at du har gjort? Klarer du å tenke at "gjort er gjort, jeg kan ikke endre på det uansett hvor hardt jeg prøver. Hvorfor skal jeg plage meg selv på den måten".

[Gjest]

Jeg tenker at stabil trygghet er noe man finner i seg selv, ikke i stadig søken etter andres anerkjennelse.  Når man liker seg selv og føler seg trygg på at man er OK (i egne øyne) er man ikke så avhengig av andres bifall (eller dagsform, for den saks skyld).  Da blir man friere, rausere og mer avslappet i omgang med andre - og trolig bedre likt og mer respektert også. 

 

Så nøkkelen, slik jeg ser og erfarer det, ligger i å etablere et tryggere selvbilde, og være mer opptatt av å like og respektere seg selv enn hva andre måtte tro, mene og si. Og å være snill og ikke for kritisk mot seg selv.

Jeg tror at du er den eneste som forstår meg og hva dette handler om.

For meg er dette et stort problem som fører med seg masse angst - sgs hver dag.

Har du hatt det eller har det likedan selv?

[Pallida]

Jeg tror at du er den eneste som forstår meg og hva dette handler om.

For meg er dette et stort problem som fører med seg masse angst - sgs hver dag.

Har du hatt det eller har det likedan selv?

 

Jeg tror flere forstår deg, og at det er mange som kjenner på det samme som du gjør - meg selv inkludert, selv om jeg nok ikke opplever det som like styrende og smertefullt som det du beskriver. 

 

"Frosken" påpekte viktigheten av å romme egne følelser og ubehag lenger oppe i tråden, noe jeg er enig i. Mindfulness kan være et godt verktøy, i så måte. Jeg bruker selv dette aktivt, og har stor nytte av det. Gjennom mindfulness lærer en å romme tanker og følelser - å observere dem - uten å la dem definere oss eller å bli fullstendig oppslukt av dem. Mindfulness er derimot ingen quick fix, men en evne som trenes opp over tid. 

 

Å kjempe mot angsten og ubehaget som nå er der, sliter deg bare ut og gjør bare vondt verre. Du vil aldri få den kontrollen du ønsker deg (over hvor du "har" andres til enhver tid), men du vil over tid kunne stå mer støtt i ubehaget det vekker i deg. Etter hvert vil styrken i ubehaget avta, og ikke lenger styre deg på samme måte. OG du har skapt et tryggere fundament i deg selv! 

[Gjest]

Jeg tror flere forstår deg, og at det er mange som kjenner på det samme som du gjør - meg selv inkludert, selv om jeg nok ikke opplever det som like styrende og smertefullt som det du beskriver. 

 

"Frosken" påpekte viktigheten av å romme egne følelser og ubehag lenger oppe i tråden, noe jeg er enig i. Mindfulness kan være et godt verktøy, i så måte. Jeg bruker selv dette aktivt, og har stor nytte av det. Gjennom mindfulness lærer en å romme tanker og følelser - å observere dem - uten å la dem definere oss eller å bli fullstendig oppslukt av dem. Mindfulness er derimot ingen quick fix, men en evne som trenes opp over tid. 

 

Å kjempe mot angsten og ubehaget som nå er der, sliter deg bare ut og gjør bare vondt verre. Du vil aldri få den kontrollen du ønsker deg (over hvor du "har" andres til enhver tid), men du vil over tid kunne stå mer støtt i ubehaget det vekker i deg. Etter hvert vil styrken i ubehaget avta, og ikke lenger styre deg på samme måte. OG du har skapt et tryggere fundament i deg selv!

Takk for at du delte din erfaring.