Kjære NHD, bare et kjapt svar fra deg er du snill

[Gondor]

Jeg føler meg så langt nede og lurer på om det kan skyldes at jeg har redusert på noen medisiner og slurver veldig med tidspunktet jeg tar de. Noen ganger hopper jeg over morgendosen, andre ganger hopper jeg over kveldsdosen.

 

Jeg står nå på 400 mg lamictal (før 500 mg), 10 mg cipralex som før, 300 mg wellbutrin som før. Fluanxol har jeg helt kuttet ut fra å stå på fra 4 til 6 mg. Er jeg bare inni en dårlig periode som jeg kan gjøre med noe selv eller må jeg innse en gang for alle at jeg faktisk er psyk? Jeg har nesten helt trukket meg inn i min egen mer eller mindre gode fantasiverden og fungerer nesten utelukkende der. Jeg er diagnostisert med bipolar lidelse men i det siste har jeg tvilt på om det egentlig stemmer.

 

Hva mener du?

 

 

[Gondor]

Har du gjort medisinendringene i samarbeid med din psykiater?

 

Nei. Jeg fant på det selv.

[frosken]

Nei. Jeg fant på det selv.

For noen måneder siden skrev du et innlegg om nettopp det med å endre medisineringen på egenhånd. Du fortalte da at du blant annet skulle jobbe med dette temaet også hos din psykolog. Har du snakket om det der? Og hva med temaet om å ta ansvar - hva tenker du om forholdet mellom ansvar og medisinering?

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Jeg er helt sikker på at din forverring skyldes at du slurver med medisinene.

[Gondor]

Jeg skal til psykologen i morgen og skal ta det opp med ham. Når det gjelder ansvar har jeg et ideal og tro på at man kan gjøre noe med sin indre tilstand selv. Nå er jeg bare sliten og føler at jeg faller dypere og dypere.

[miakami]

Hvis jeg glemmer morgen eller kveldsdosen med litium så blir jeg dårlig ganske fort. Så ordner det seg når jeg tar de fast. Så jeg skal ikke glemme de mer nå.

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

tro på at man kan gjøre noe med sin indre tilstand selv.

Ved bipolar lidelse er dette så nær en vrangforestilling som det er mulig å komme.

[Gondor]

Jeg er helt sikker på at din forverring skyldes at du slurver med medisinene.

 

Takk for svar! Innerst inne vet jeg at du har rett. Det virker ikke som jeg takler livet uten medisiner. Jeg trodde jeg skulle klare meg med bare mindfullness. Jeg beveger meg nå i et landskap jeg kjenner så altfor godt igjen. Jeg får vel oppjustere i morgen, selv om det smerter meg.

 

Hvorfor er det så vanskelig for meg å akseptere diagnosen? Jeg skulle ønske jeg ikke var så flau.

[ISW]

Litt i fugleperspektiv:

Jeg har i det halvannet året jeg har vært på DOL, sett hundrevis av tråder som omhandler å kutte ut medisiner på egen hånd. Jeg har ikke sett en eneste en hvor dette faktisk gikk bra, i alle fall ikke i lengden.

Moralen må være: Når sjansen er 99% eller høyere for at det går galt, hvorfor ta sjansen og gjøre det?

Den sjansen hadde ikke jeg tatt.

[Gondor]

Ved bipolar lidelse er dette så nær en vrangforestilling som det er mulig å komme.

 

På en måte er det litt godt å høre, for jeg prøver jo! Jeg leser bøkene til Eckhart Tolle og der står det at man bare skal være i nuet så fikser alt seg. Hvorfor klarer jeg det ikke?

[miakami]

Jeg kuttet Abilify fordi bivirkningene var uutholdelige. Da ble jeg lagt inn og prøvde andre medisiner, og fikk restless legs. Da prøvde jeg Abilify igjen i lavere dose og det gikk bra. Og så økte jeg til den gamle dosen og denne gangen gikk det bra, jeg har ingen bivirkninger nå. Men å hoppe rett på 15 mg går ikke. Man må gå fra 10 en stund og videre til 15.

Jeg trodde ikke det skulle gå galt, for jeg har alltid klart meg på bare litium. Men etter manisk psykose så går ikke det lenger, hjernen er tydeligvis ødelagt.

[ISW]

Må legge til; ja, å akseptere livslang medikamentell behandling er en tung kamel å svelge. Det er en prosess jeg jobber med selv.

Men dessverre må det iblant til. Trolig både for deg og meg. Du kan ikke tenke deg ut av en bipolar lidelse.

[ISW]

Jeg kuttet Abilify fordi bivirkningene var uutholdelige. Da ble jeg lagt inn og prøvde andre medisiner, og fikk restless legs. Da prøvde jeg Abilify igjen i lavere dose og det gikk bra. Og så økte jeg til den gamle dosen og denne gangen gikk det bra, jeg har ingen bivirkninger nå. Men å hoppe rett på 15 mg går ikke. Man må gå fra 10 en stund og videre til 15.

Jeg trodde ikke det skulle gå galt, for jeg har alltid klart meg på bare litium. Men etter manisk psykose så går ikke det lenger, hjernen er tydeligvis ødelagt.

Hjernen din er ikke ødelagt. Men det kan ta lang tid før du er fullstendig restituert.

Kroppen (og hjernen) har en fantastisk evne til å komme seg etter påkjenninger.

[stiften]

Forstår heller ikke at noen velger å redusere eller kutte ut foreskrevne medisiner.

 

Hva om diabetes-eller hjerte-pasienter gjorde det? 

 

De som har fått hjelp, og fått vite hvilke medisiner å ta for å holde seg frisk, bør forholde seg til rådene de har fått fra medisinsk personell. 

 

 

[Nycora]

Forstår heller ikke at noen velger å redusere eller kutte ut foreskrevne medisiner.

 

Hva om diabetes-eller hjerte-pasienter gjorde det? 

 

De som har fått hjelp, og fått vite hvilke medisiner å ta for å holde seg frisk, bør forholde seg til rådene de har fått fra medisinsk personell.

Hm...jeg er kanskje et sjeldent tilfelle, men jeg påstår at bivirkningene jeg får fra sånne medisiner ikke er til å leve med. Blir rett og slett syk(ere). Kjennes ut som jeg har influensa hele tiden. To medisiner har jeg tålt i løpet av et "langt liv". Da fikk jeg rykninger og forverret angst.

De fleste er nok ikke som meg da. Kunne ønsket meg en medusin som ordnet opp i mitt hode, dempet den indre smerten og som ikke ga meg slike fysiske, ekle bivirkninger. Istedet jobber jeg nå mye med meg selv for å holde hodet over vannet.

[miakami]

Hm...jeg er kanskje et sjeldent tilfelle, men jeg påstår at bivirkningene jeg får fra sånne medisiner ikke er til å leve med. Blir rett og slett syk(ere). Kjennes ut som jeg har influensa hele tiden. To medisiner har jeg tålt i løpet av et "langt liv". Da fikk jeg rykninger og forverret angst.

De fleste er nok ikke som meg da. Kunne ønsket meg en medusin som ordnet opp i mitt hode, dempet den indre smerten og som ikke ga meg slike fysiske, ekle bivirkninger. Istedet jobber jeg nå mye med meg selv for å holde hodet over vannet.

Ble rykningene borte da du sluttet på medisin?

[miakami]

Ble rykningene borte da du sluttet på medisin?

Har du enda ikke prøvd priadel?

[Nycora]

Ble rykningene borte da du sluttet på medisin?

Nei, bedre ja, men ikke helt borte. Er kjempeskeptisk til å prøve noe annet, derfor har jeg heller ikke bedt om priadel. Jeg har vært uten medisiner en stund. Sommeren er stort sett bra. Nå har det vært så store påkjenninger her en stund at jeg tror de fleste nok hadde fått litt problemer. Kjennes ut litt som å svømme langt uten flytevest. Spørs om jeg greier å holde meg flytende med hodet over vannet.

Sliter med mye dårlig samvittighet i forhold til en som døde. Det er det verste akkurat nå. Jeg vet ting i etterkant som gjør at jeg blir sint på denne personen. Samtidig vet jeg at han var meget syk, så da er det vel ikke lov å være sint heller? Spesielt ikke når han er død?

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

På en måte er det litt godt å høre, for jeg prøver jo! Jeg leser bøkene til Eckhart Tolle og der står det at man bare skal være i nuet så fikser alt seg. Hvorfor klarer jeg det ikke?

Fordi Eckhart Tolle ikke vet noe om dette. Dessverre.

[frosken]

Takk for svar! Innerst inne vet jeg at du har rett. Det virker ikke som jeg takler livet uten medisiner. Jeg trodde jeg skulle klare meg med bare mindfullness. Jeg beveger meg nå i et landskap jeg kjenner så altfor godt igjen. Jeg får vel oppjustere i morgen, selv om det smerter meg.

 

Hvorfor er det så vanskelig for meg å akseptere diagnosen? Jeg skulle ønske jeg ikke var så flau.

Det jeg synes er så destruktivt med slikt medisinrot, er at du på den måten sannsynligvis ender opp med å trenge mer medisiner enn du ville gjort dersom du tok medisinene nøyaktig som foreskrevet. Evt. endringer i doser bør gjøres kontrollert og meget langsomt, og alltid i samråd med en spesialist. Målet er jo å benytte laveste effektive dose, men den finner man aldri frem til når man driver med medisinkaos.