Gå til innhold

Journal lesing og tristhet


Gjest

Anbefalte innlegg

Hentet journal til min tidl fastlege . Der sto det veldig lite . Korte setninger om at jeg tenker mye, synes ting er grusomt og lite bedring. Står også at arb giver ringt (!) og sagt hun var bekymret for meg og om jeg var ustabil. Sagt at om jeg ble tatt av bygdedyret ville hun se dødsannonse i avis. Jeg vet jeg sa det og mente det.. Gikk en tur og tittet ned på jernbanelinjen- kjente meg i fistel - - -- men synet av mine barn i begravelsen hindret meg .Står lege synes jeg var " adekvat" som vanlig tidligere denne dagen ( han snakket m arb giver). Men at han prøvde å ringe meg .flere ganger til opptatt signal.Det vet jeg han ikke gjor . Ganske sikkert. Kjente meg så sviktet av alle en tid og nå ser jeg lege og ga f. Totalt

Kjenner meg på gyngende grunn .. Det er som jeg plutselig er " der" igjen av å lese journal. Kanskje ingen liker meg ? Har jeg i så fall no blant folk å gjøre?

Synes det er trist å begynne i jobb.Har jeg sløst bort livet mitt på utdannelse? Økonomien er i ruin.

En kan stille seg spørsmål om meningen . Livredd historien jeg opplevde i siste jobb skal gjenta seg- tror ikke noen har forstått hvor vondt jeg hadde det. Lurer på hvordan dette skal gå. Journalesing ingen god oppladning til menging m ulver -- farlig snart...!

Må si til meg selv jeh bestemmer over meg selv, så blir jeg tryggere . Men jeg er redd. Lege spurte om jeg ville sykemeldes i går, kanskje burde jeg gjort det allerede. Hva menes det med at jeg var adekvat? Frøs til is hver gang jeg snakket m tidlfastlege .. Er det adekvat . Fryser stadig vekk til is og nå kjente jeg meg så trist . Er dette svingende emosjoner ? Kjennes veldig virkelig og relevant .

Lurer på om " alt" kommer frem i journal. Lite vurdering fra lege, mest litt hva jeg har sagt. Så står det samtale. Jeg er trøtt også. Sov dårlig i natt. Burde sove litt nå, ligger og fryser:(

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

  • Svar 62
  • Opprettet
  • Siste svar

Mest aktive i denne tråden

  • frosken

    10

  • stjernestøv

    5

  • XbellaX

    4

  • Madelenemie

    3

Mest aktive i denne tråden

Jeg synes, om ikke annet, at disse selvmordstankene dine bør føre til at du snarest tar grep om situasjonen din og tar imot den behandlingen du kan få.

 

At du går en tur og kikker ned på jernbanelinjen er et "rødt flagg" som snarest burde føre til noen tiltak. Du er ganske sikkert alvorlig deprimert nå, og du trenger behandling for det. Du trenger også å samarbeide med dine behandlere.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette m jernbanelinjen var etter det gikk dukken i forrige jobb.. Vet bare ikke om jeg orker flere potensielle nederlag , overlevde dette dog ( vet jeg hadde dager hvor jeg tenkte svært mørkt om fremtid basert på fortid. Nå er jeg redd for om ting vil gjenta seg .. Bør jeg utsette meg for det

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hentet journal til min tidl fastlege . Der sto det veldig lite . Korte setninger om at jeg tenker mye, synes ting er grusomt og lite bedring. Står også at arb giver ringt (!) og sagt hun var bekymret for meg og om jeg var ustabil. Sagt at om jeg ble tatt av bygdedyret ville hun se dødsannonse i avis. Jeg vet jeg sa det og mente det.. Gikk en tur og tittet ned på jernbanelinjen- kjente meg i fistel - - -- men synet av mine barn i begravelsen hindret meg .Står lege synes jeg var " adekvat" som vanlig tidligere denne dagen ( han snakket m arb giver). Men at han prøvde å ringe meg .flere ganger til opptatt signal.Det vet jeg han ikke gjor . Ganske sikkert. Kjente meg så sviktet av alle en tid og nå ser jeg lege og ga f. Totalt

Kjenner meg på gyngende grunn .. Det er som jeg plutselig er " der" igjen av å lese journal. Kanskje ingen liker meg ? Har jeg i så fall no blant folk å gjøre?

Synes det er trist å begynne i jobb.Har jeg sløst bort livet mitt på utdannelse? Økonomien er i ruin.

En kan stille seg spørsmål om meningen . Livredd historien jeg opplevde i siste jobb skal gjenta seg- tror ikke noen har forstått hvor vondt jeg hadde det. Lurer på hvordan dette skal gå. Journalesing ingen god oppladning til menging m ulver -- farlig snart...!

Må si til meg selv jeh bestemmer over meg selv, så blir jeg tryggere . Men jeg er redd. Lege spurte om jeg ville sykemeldes i går, kanskje burde jeg gjort det allerede. Hva menes det med at jeg var adekvat? Frøs til is hver gang jeg snakket m tidlfastlege .. Er det adekvat . Fryser stadig vekk til is og nå kjente jeg meg så trist . Er dette svingende emosjoner ? Kjennes veldig virkelig og relevant .

Lurer på om " alt" kommer frem i journal. Lite vurdering fra lege, mest litt hva jeg har sagt. Så står det samtale. Jeg er trøtt også. Sov dårlig i natt. Burde sove litt nå, ligger og fryser:(

 

Jeg synes du skal holde fast ved dine planer om jobb på 60% og kortvarig oppfølging fra fastlegen inntil annet ordner seg. Er det denne uken du skal dit? 

 

Jeg synes du bør droppe lesing i journaler på egenhånd, det gir aldri et fullstendig bilde og gir for mye næring til destruktive tanker (i ditt tilfelle).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er lett for mennesker som går glatt gjennom livet å fortelle andre hva de bør og skal . Dette opplever jeg hele tiden:( kjenner jeg lurer på om jeg heller bør søke beskyttelse . Jeg kan godt eksistere , men ikke være ute i samf for en hver pris. Jeg vet ikke om jeg klarer å forholde meg til alt andre måtte tenke om min håpløshet , er jo enig selv . Forresten nav invitert meg til samtale. Hadde jeg ikke tatt på meg jobb måtte jeg dukket opp på møte der og gjort rede for alt mulig - jobb søker logg oa. Om ikkemister du alt. Dato: Seff midt i barnas høstferie. De arb ledige skal ikke nyte livet, det er tydelig. Ingen fare

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Journallesing er ikke noe man bør utsette seg for ofte. Jeg har aldri lest en journal uten masse feil og rariteter. De er sjeldent livlige og lystbetonte. Kanskje 10 år etter kan man se dem med litt humor. Gjør heller noe hyggelig hvis du får til:-)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Det er lett for mennesker som går glatt gjennom livet å fortelle andre hva de bør og skal . Dette opplever jeg hele tiden:( kjenner jeg lurer på om jeg heller bør søke beskyttelse . Jeg kan godt eksistere , men ikke være ute i samf for en hver pris. Jeg vet ikke om jeg klarer å forholde meg til alt andre måtte tenke om min håpløshet , er jo enig selv . Forresten nav invitert meg til samtale. Hadde jeg ikke tatt på meg jobb måtte jeg dukket opp på møte der og gjort rede for alt mulig - jobb søker logg oa. Om ikkemister du alt. Dato: Seff midt i barnas høstferie. De arb ledige skal ikke nyte livet, det er tydelig. Ingen fare

Det er jo som de sier det, du skal være ganske frisk for å klare å takle NAV, og en god del av NAV sine klienter er jo nettop ikke friske, er synd

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hentet journal til min tidl fastlege . Der sto det veldig lite . Korte setninger om at jeg tenker mye, synes ting er grusomt og lite bedring. Står også at arb giver ringt (!) og sagt hun var bekymret for meg og om jeg var ustabil. Sagt at om jeg ble tatt av bygdedyret ville hun se dødsannonse i avis. Jeg vet jeg sa det og mente det.. Gikk en tur og tittet ned på jernbanelinjen- kjente meg i fistel - - -- men synet av mine barn i begravelsen hindret meg .Står lege synes jeg var " adekvat" som vanlig tidligere denne dagen ( han snakket m arb giver). Men at han prøvde å ringe meg .flere ganger til opptatt signal.Det vet jeg han ikke gjor . Ganske sikkert. Kjente meg så sviktet av alle en tid og nå ser jeg lege og ga f. Totalt

Kjenner meg på gyngende grunn .. Det er som jeg plutselig er " der" igjen av å lese journal. Kanskje ingen liker meg ? Har jeg i så fall no blant folk å gjøre?

Synes det er trist å begynne i jobb.Har jeg sløst bort livet mitt på utdannelse? Økonomien er i ruin.

En kan stille seg spørsmål om meningen . Livredd historien jeg opplevde i siste jobb skal gjenta seg- tror ikke noen har forstått hvor vondt jeg hadde det. Lurer på hvordan dette skal gå. Journalesing ingen god oppladning til menging m ulver -- farlig snart...!

Må si til meg selv jeh bestemmer over meg selv, så blir jeg tryggere . Men jeg er redd. Lege spurte om jeg ville sykemeldes i går, kanskje burde jeg gjort det allerede. Hva menes det med at jeg var adekvat? Frøs til is hver gang jeg snakket m tidlfastlege .. Er det adekvat . Fryser stadig vekk til is og nå kjente jeg meg så trist . Er dette svingende emosjoner ? Kjennes veldig virkelig og relevant .

Lurer på om " alt" kommer frem i journal. Lite vurdering fra lege, mest litt hva jeg har sagt. Så står det samtale. Jeg er trøtt også. Sov dårlig i natt. Burde sove litt nå, ligger og fryser:(

Hei!

Uansett hvor vondt du har det og hvor mye du fryser, så vil du ikke gi det vonde til dine barn, eller frossenheten. Du har derfor ingen andre muligheter enn å;

1) tåle det, ( selv om smertefullt:-(

2) se frem og tenke at små små endringer vil gradvis komme.

3) ta imot hjelp.

4) bytte fastlege om du har en som ikke er der for deg.

Det er ikke noen trøst for deg i det du strever med, men det er mange mennesker som må jobbe med noe helt annet enn det de utdannet seg som, jeg er en av dem.

Noen ganger tror jeg uføretrygd ved for stor sorg er bra, for meg som trenger rutiner veeldig, bedre jobbe i tilrettelagt bedrift.

Som mammaer er vår hovedoppgave 1 :-) holde oss friske til å ha overskudd for barna.

Det er også avgjørende for vår egen helse på sikt.

Jeg har lest at du strever mye, men jeg syns ofte det er sånn at noen, som meg er veldig heldig med hjelpeapparatet, mens noen er mer uheldige, det tror jeg man løser med å være tøffere på å bytte lege, behandler.

Det fins mange dårlige, og mange flinke, du vet at du mest sannsynlig trenger en mer voksen terapaut, da syns jeg du skal be om det.

Da jeg leste min egen journal skulle jeg ønske jeg ble advart, fikk hjelp, for meg vokste tristheten seg sånn at jeg ble et troll i mine egne øyne. Da jeg til slutt fortalte min psykiater om monsteret jeg var som barn:-( ikke tok hensyn. Så ikke, brydde meg med de andre barna, spiste opp alt pålegg:-( med mer, var det forklaringer på alt det.

Journalen bør kanskje leses mer med fagpersoner tilstedet først?

Endret av Madelenemie
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er jo som de sier det, du skal være ganske frisk for å klare å takle NAV, og en god del av NAV sine klienter er jo nettop ikke friske, er synd

 

Det blir ikke bedre av at enkelte nekter å innse at de er syke og ikke vil ta i mot hjelp.

Endret av gråstein
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har vært i kontakt m helsepersonell - de fleste noen slemmimger som later son de vil hjelpe

Hei!

Huff, men bytter du de ikke ut?

Man kan jo be om ny fastlege, psykiater Etc...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er jo som de sier det, du skal være ganske frisk for å klare å takle NAV, og en god del av NAV sine klienter er jo nettop ikke friske, er synd

kunne tenkt m å lidd martyrdøden for alle som er sviktet av denne grufulle institusjonen
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har vært i kontakt m helsepersonell - de fleste noen slemmimger som later son de vil hjelpe

Hei!

Og du har vært uheldig.

Jeg har motsatt erfaring, så jeg vet det fins mange dyktige.

Men jeg vet at det fins mange dårlige fordi flere jeg kjenner har erfart det akkurat som deg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Jeg synes, om ikke annet, at disse selvmordstankene dine bør føre til at du snarest tar grep om situasjonen din og tar imot den behandlingen du kan få.

 

At du går en tur og kikker ned på jernbanelinjen er et "rødt flagg" som snarest burde føre til noen tiltak. Du er ganske sikkert alvorlig deprimert nå, og du trenger behandling for det. Du trenger også å samarbeide med dine behandlere.

Akkurat nå har vel namnlaus så avgjort tatt grep. Venter på time fra dps (som hun har purret), fått snakket ordentlig med ny fastlege og skal prøve seg i jobb.

 

Slik jeg ser det, kan hun neppe gjøre noe som helst bedre enn hun gjør akkurat nå.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå har vel namnlaus så avgjort tatt grep. Venter på time fra dps (som hun har purret), fått snakket ordentlig med ny fastlege og skal prøve seg i jobb.

Slik jeg ser det, kan hun neppe gjøre noe som helst bedre enn hun gjør akkurat nå.

redd for ny jobb!!!!!!!!!!!!
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har vært i kontakt m helsepersonell - de fleste noen slemmimger som later son de vil hjelpe

Håper dps tar kontakt med deg snart og at det går bra med deg i jobben.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

redd for ny jobb!!!!!!!!!!!!

og vil droppe dps ( tror jeg hater dem) og ny lege.. Kommer sikkert til å svikte m når han ser journal- er jo bare en emosjonell tullekopp
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hentet journal til min tidl fastlege . Der sto det veldig lite . Korte setninger om at jeg tenker mye, synes ting er grusomt og lite bedring. Står også at arb giver ringt (!) og sagt hun var bekymret for meg og om jeg var ustabil. Sagt at om jeg ble tatt av bygdedyret ville hun se dødsannonse i avis. Jeg vet jeg sa det og mente det.. Gikk en tur og tittet ned på jernbanelinjen- kjente meg i fistel - - -- men synet av mine barn i begravelsen hindret meg .Står lege synes jeg var " adekvat" som vanlig tidligere denne dagen ( han snakket m arb giver). Men at han prøvde å ringe meg .flere ganger til opptatt signal.Det vet jeg han ikke gjor . Ganske sikkert. Kjente meg så sviktet av alle en tid og nå ser jeg lege og ga f. Totalt

Kjenner meg på gyngende grunn .. Det er som jeg plutselig er " der" igjen av å lese journal. Kanskje ingen liker meg ? Har jeg i så fall no blant folk å gjøre?

Synes det er trist å begynne i jobb.Har jeg sløst bort livet mitt på utdannelse? Økonomien er i ruin.

En kan stille seg spørsmål om meningen . Livredd historien jeg opplevde i siste jobb skal gjenta seg- tror ikke noen har forstått hvor vondt jeg hadde det. Lurer på hvordan dette skal gå. Journalesing ingen god oppladning til menging m ulver -- farlig snart...!

Må si til meg selv jeh bestemmer over meg selv, så blir jeg tryggere . Men jeg er redd. Lege spurte om jeg ville sykemeldes i går, kanskje burde jeg gjort det allerede. Hva menes det med at jeg var adekvat? Frøs til is hver gang jeg snakket m tidlfastlege .. Er det adekvat . Fryser stadig vekk til is og nå kjente jeg meg så trist . Er dette svingende emosjoner ? Kjennes veldig virkelig og relevant .

Lurer på om " alt" kommer frem i journal. Lite vurdering fra lege, mest litt hva jeg har sagt. Så står det samtale. Jeg er trøtt også. Sov dårlig i natt. Burde sove litt nå, ligger og fryser:(

Når den gamle fastlegen skriver at du var "adekvat", så mener han blant annet at du ikke virket psykotisk eller helt ute av kontroll.

 

Fastlegejournaler som regel svært ufullstendige, så det høres ut som om din journal ser ut som de fleste.

 

Jeg synes du har gjort mange bra ting de siste ukene, at du har all mulig grunn til å være fornøyd med din egen kamp for bedring akkurat nå. Hold fast ved den gode opplevelsen du hadde med den nye fastlegen, prøv å ikke surre deg altfor langt inn i negative tanker nå.

 

Det er rimelig at du er veldig nervøs nå rett før oppstart i jobb. Du kommer sannsynligvis til å ha noen dager nå med ekstra mye angst, men du gjør noe veldig bra ved å prøve deg i jobb. Går det ikke, så går det ikke - men da har du i det minste prøvd.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er lett for mennesker som går glatt gjennom livet å fortelle andre hva de bør og skal . Dette opplever jeg hele tiden:( kjenner jeg lurer på om jeg heller bør søke beskyttelse . Jeg kan godt eksistere , men ikke være ute i samf for en hver pris. Jeg vet ikke om jeg klarer å forholde meg til alt andre måtte tenke om min håpløshet , er jo enig selv . Forresten nav invitert meg til samtale. Hadde jeg ikke tatt på meg jobb måtte jeg dukket opp på møte der og gjort rede for alt mulig - jobb søker logg oa. Om ikkemister du alt. Dato: Seff midt i barnas høstferie. De arb ledige skal ikke nyte livet, det er tydelig. Ingen fare

 

Jeg mener heller ikke at du skal være ute i samfunnet for en hver pris. 100% jobb vil være alt for mye for deg akkurat nå, sykemelding kan jeg heller ikke se at vil føre noe godt ved seg. Jeg tror noen dager i uken med aktivitet kan virke positivt. 

 

"Jeg vet ikke om jeg klarer å forholde meg til alt andre måtte tenke om min håpløshet" Forsøk om du klarer å korrigere deg selv her. Du vet ikke hva andre tenker uten å spørre dem direkte. Dine subjektive tolkninger lar du igjen vandre fritt. 

 

Veldig positivt at NAV kaller deg inn til samtale, jeg håper du får en ok saksbehandler. Om samtalen er lagt til høstferien eller en vanlig uke spiller vel egentlig liten rolle for deg når du har det så tungt som du har det nå. Man kan si mangt og mye om NAV, men de gjør også veldig mye godt. Vi er heldige som faktisk har mulighet til å få økonomisk hjelp når vi er syke i dette landet. 

 

Gjør noe hyggelig i kveld. Forsøk om du klarer å koble av noen få timer. Se en film med barna, lag en god middag sammen. Prøv om du klarer å finne et lite pustehull.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bli med i samtalen

Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.

Gjest
Innholdet ditt inneholder uttrykk som vi ikke tillater. Vennligst endre innholdet ditt slik at det ikke lenger inneholder de markerte ordene nedenfor.
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Lim inn uten formatering i stedet

  Du kan kun bruke opp til 75 smilefjes.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Tidligere tekst har blitt gjenopprettet.   Tøm tekstverktøy

×   Du kan ikke lime inn bilder direkte. Last opp eller legg inn bilder fra URL.

Laster...

×
×
  • Opprett ny...