Health Freak Skrevet 7. oktober 2014 Skrevet 7. oktober 2014 Det er mange jeg devaluerer kraftig. Jeg kjenner sinnet i meg, og får lyst til å agere på dette. Noen ganger viser jeg litt av det, men som regel ikke. Jeg holder mesteparten for meg selv. Selv om selv det nok er for mye for andre. Det som er "bensin på bålet" er at jeg blir "paranoid" ift. dette, jeg finner ofte mange tegn til "angrep" fra disse personenes side. Jeg vet egentlig ikke hva som er reelt og hva som er innbilning; i alle fall er følelseslivet mitt veldig lite korrigert av intellektet. Og så har du de jeg idealiserer. Jeg har et bilde av dem som ikke er reelt. Flesteparten av menneskene er egentlig i ingen av de båsene da. Og jeg har stabile følelser, enten positive eller negative. Men jeg tror dette er problematisk likevel altså... det er vel ikke vanlig å kjenne seg rasende på fremmede personer og "se" tegn til at de "angriper" deg? Et eksempel er en fjern slektning, som sa noe negativt. Ikke store greiene. Men jeg kjenner meg helt rasende, selv om jeg ikke viser noe av det. Og denne "paranoiaen" ift. dette - det var en tanke som dukket opp i hodet mitt, som sa "idiot!!!" med en nedsettende tone. Og så lurer jeg på om han skreik dette? Selv om jeg ikke vet om han var der? Jeg vet ikke om noen som helst sa noe, jeg vet ikke om det var noen folk der engang, men dette "bildet" har satt seg helt fast... Noen ganger bare flommer jeg over av sinne, og ser for meg voldshandlinger som å tenne på folk med bensin... MERK AT JEG ALDRI ALDRI VILLE GJØRE NOE SÅNT, DETTE ER JEG IKKE I STAND TIL FOR ALT I VERDEN Men det kan vel ikke være normalt å føle seg sånn? I diagnosekriteriene for schizotyp lidelse, som er den eneste diagnosen jeg har fått som har vært basert på strukturell utredning, så står det noe om tvangsmessig grubling med aggressivt innhold. Vel er det ikke akkurat det jeg beskriver er? Kan det være noe i at jeg har en denne diagnosen? Kan det være at diagnoser faktisk beskriver noe virkelig? Jeg vet ikke, men det er jo litt rart at det står der. For jeg trodde jeg hadde fått den diagnosen på bakgrunn av helt andre ting enn det, men likevel så står det om det der? For når jeg ble utredet og fikk den diagnosen så hadde jeg ikke disse voldelige "fantasiene"... Vet ikke hva jeg skal gjøre... jeg flommer over av negativitet. Klarer jo ikke leve sammen med andre mennesker, jeg må være alene 98% av tiden tilsynelatende... Men det er jeg ikke fornøyd med. Jeg vil ha et vanlig liv. Eller kanskje ikke helt vanlig da, men ønsker mer innhold i livet sosialt og "faglig" sett. Hvis jeg snakker om det med behandleren, kanskje hun blir redd? Kanskje jeg må få en ny behandler, eller blir skrevet ut? Samtidig som jeg har det sånn, så har jeg det egentlig bedre enn aldri før, for tiden. Trappet ned på antipsykotika og da ble det mye mer liv i meg, ble mye mer aktiv, med tanke på fysisk aktivitet etc. Og jeg kan ikke huske sist jeg var deprimert? Det virker som det er en god kombinasjon med stemningsstabiliserende og antipsykotika, men at jeg brukte for mye antipsykotika tidligere, slik at jeg ble sløvet ned. Men det er jo dumt at jeg er i helt ulage emosjonelt sett? Jeg har helt andre følelser enn andre. Jeg virker kanskje A4 på andre, men det er bare et spill ass. Men jeg vet jo at jeg ikke kan agere på følelsene mine, det har oppveksten min lært meg - at jeg må stenge alt inni meg. Men jeg er helt vill inni meg, men heldigvis har noen banket på plass en slags ramme. Men som selvsagt ikke er 100% tett da, men gjør i alle fall ingenting kriminelt eller voldelig mot andre, så det er jo selvsagt bra noen hamret meg fast. Eller vel det var egentlig ingen som hamret meg fast, men jeg husker at jeg ble forandret? Det var som jeg døde innvendig når jeg mistet villskapen. Er vel det som har gjort meg psyk... men noen ganger pipler det jo frem, og det er jo da jeg har det best, det er da jeg føler at jeg lever, jeg tenker klart og er kvikk i kroppen... Sånn adferdsterapi, det har vel ingen hensikt i dette tilfellet, siden adferden min er helt grei mtp. utagering? Vel jeg er jo en ekling på internett da, men det er jo ingen alvorlig ting. Jeg er ikke voldelig eller knuser ting etc. Jeg sitter bare for meg selv og føler meg forknytt... knuget nede... Og det kommer aldri til å sprekke, så det er ingen fare. Men det er vel ikke det som er å være frisk? Jeg tror ikke det har noen hensikt å fortelle dette til behandleren, siden jeg på utsiden virker følsom og sympatisk... men jeg er egentlig helt motsatt? Huff... egentlig så er jeg et monster på et vis. Hadde de bare visst hva som foregikk under huden min... Men... på en annen side... kan det være at jeg har vrangforestillinger om hvem jeg er, at alt det jeg skrev over bare er innbilning? Jeg er søren meg i tvil om det og. Jeg er i tvil om det meste, tenker på hvem jeg er og hva jeg vil. Kan man være et monster uten å aldri har gjort monstrusiøse ting? Det er vel kjernen av spørsmålet mitt her, i alle fall det som oppstod på slutten. Var en annen som sa det var helt normalt å ha voldelige fantasier, at det var helt uvesentlig for hvem du var som person? Altså dette med flammer er veldig sjeldent at dukker opp. Og... er det normalt å virkelig mislike noen, og virkelig elske andre, selv om du ikke egentlig kjenner dem? Altså det er jo ikke sympatisk eller sunt, men er det et symptom på noe, eller en sykdom i seg selv? Nei jeg har så mange spørsmål... får aldri noe svar... Hm dette ble langt innlegg. 0 Siter
AnonymBruker Skrevet 8. oktober 2014 Skrevet 8. oktober 2014 Men er det ikke deg selv du egentlig er sint på? Anonymous poster hash: 739db...777 0 Siter
Health Freak Skrevet 8. oktober 2014 Forfatter Skrevet 8. oktober 2014 Men er det ikke deg selv du egentlig er sint på? Anonymous poster hash: 739db...777 Hm, det vet jeg ikke... du mener at jeg "projiserer" da? Hvordan kan man egentlig finne ut av sånne dype teorier? Altså jeg føler meg sint på andre. Men er jeg sint på meg selv? Hvis det er sant at jeg ikke er en dårlig person, så er jeg kanskje det, men det tror jeg jeg er. Problemet er nok for lite selvkritikk... 0 Siter
ISW Skrevet 8. oktober 2014 Skrevet 8. oktober 2014 Tanker gjør deg ikke til et monster. Det er det handlinger som gjør. 0 Siter
stjernestøv Skrevet 8. oktober 2014 Skrevet 8. oktober 2014 Du kan jo jobbe med sinne ditt hos behandleren din. Kan ikke være greit å bli så sint hele tiden, og gå med slike tanker. 0 Siter
lathans Skrevet 8. oktober 2014 Skrevet 8. oktober 2014 Hvis jeg snakker om det med behandleren, kanskje hun blir redd? Det tror jeg ikke. Du kan printe ut dette og gi til henne. 0 Siter
Health Freak Skrevet 8. oktober 2014 Forfatter Skrevet 8. oktober 2014 Problemet mitt er egentlig at jeg får tanker som "sier" ting, og så lurer jeg på i ettertid om det var noen som sa det... enten det er ute blant folk hvor folk prater eller om det er når jeg kanskje (?) egentlig ikke hørte noen lyd/prat. F.eks. i går kveld var det en tanke som kom, og det var "morder". Så lurer jeg på hva dette betyr, om noen sa dette (det vet jeg ikke), og hvordan tolke det - betyr det at jeg er "som" en morder, altså jeg har ikke drept noen, men har jeg den personligheten? Eller betyr det at noen er på "mitt parti" og sier at "folk behandler han jo som han skulle vært en morder! Jeg syns han virker koselig jeg". Det er en undelig debatt som foregår... 0 Siter
AnonymBruker Skrevet 8. oktober 2014 Skrevet 8. oktober 2014 Problemet mitt er egentlig at jeg får tanker som "sier" ting, og så lurer jeg på i ettertid om det var noen som sa det... enten det er ute blant folk hvor folk prater eller om det er når jeg kanskje (?) egentlig ikke hørte noen lyd/prat. F.eks. i går kveld var det en tanke som kom, og det var "morder". Så lurer jeg på hva dette betyr, om noen sa dette (det vet jeg ikke), og hvordan tolke det - betyr det at jeg er "som" en morder, altså jeg har ikke drept noen, men har jeg den personligheten? Eller betyr det at noen er på "mitt parti" og sier at "folk behandler han jo som han skulle vært en morder! Jeg syns han virker koselig jeg". Det er en undelig debatt som foregår... Da får du sikkert noe utbytte av antipsykotika. En stor del av problemet ditt er vel vrangforestillinger, og sinnet mot andre er bare en følge av grunnproblemet. Anonymous poster hash: 739db...777 0 Siter
Health Freak Skrevet 8. oktober 2014 Forfatter Skrevet 8. oktober 2014 Da får du sikkert noe utbytte av antipsykotika. En stor del av problemet ditt er vel vrangforestillinger, og sinnet mot andre er bare en følge av grunnproblemet. Anonymous poster hash: 739db...777 Ja hvis det er så lett, ja... men jeg er jo ikke psykotisk, og det betyr vel at det er personlighet? Eller hvis man er deprimert så kan man jo forandres da og, selv om man ikke er psykotisk... Nei men tror det handler om personligheten min. Nå er det jo også en personlighetsforstyrrelse jeg har. 0 Siter
slabbedask Skrevet 8. oktober 2014 Skrevet 8. oktober 2014 Ja hvis det er så lett, ja... men jeg er jo ikke psykotisk, og det betyr vel at det er personlighet? Eller hvis man er deprimert så kan man jo forandres da og, selv om man ikke er psykotisk... Nei men tror det handler om personligheten min. Nå er det jo også en personlighetsforstyrrelse jeg har. Finnes det behanding for slikt? 0 Siter
Health Freak Skrevet 8. oktober 2014 Forfatter Skrevet 8. oktober 2014 Finnes det behanding for slikt? Sinne, eller personlighetsforstyrrelser? Etter hva jeg leser er schizotyp lidelse vanskelig å behandle, men lett å oppdage. Men hvis du tenker på aggressive tanker så vet jeg ikke. Hvis ikke det er en del av schizotyp lidelse, da. Hm. Stod også at det var tvilsomt at langtidsbehandling med antipsykotika hadde noen effekt ut over å behandle perioder. Jaja, samme kan det være. 0 Siter
slabbedask Skrevet 8. oktober 2014 Skrevet 8. oktober 2014 Sinne, eller personlighetsforstyrrelser? Etter hva jeg leser er schizotyp lidelse vanskelig å behandle, men lett å oppdage. Men hvis du tenker på aggressive tanker så vet jeg ikke. Hvis ikke det er en del av schizotyp lidelse, da. Hm. Stod også at det var tvilsomt at langtidsbehandling med antipsykotika hadde noen effekt ut over å behandle perioder. Jaja, samme kan det være. SNL sier: Behandlingen består i psykologisk støtteterapi med vekt på informasjon om sykdommen, bedring av sosiale ferdigheter og bedre stressmestring. Mange vil dessuten ha utbytte av nevroleptika i små doser. Psykoedukativ familiebehandling kan være nyttig slik det også er sett ved andre alvorlige psykiske lidelser. I prinsippet er behandlingen således lik den som gjennomføres ved schizofreni. Men behandlingen er kanskje ikke så effektivt? Mener også å ha lest at man kan ha det bra dersom man får være i fred. 0 Siter
Health Freak Skrevet 8. oktober 2014 Forfatter Skrevet 8. oktober 2014 Men behandlingen er kanskje ikke så effektivt? Mener også å ha lest at man kan ha det bra dersom man får være i fred. Hva betyr egnetlig det? Få være i fred? At jeg har det bra om ingen plager seg med sitt nærvær? Tror ikke jeg har den lidelsen egentlig... jeg er en bråkebøtte, jeg er ikke noen "sart" sjel... 0 Siter
slabbedask Skrevet 8. oktober 2014 Skrevet 8. oktober 2014 Hva betyr egnetlig det? Få være i fred? At jeg har det bra om ingen plager seg med sitt nærvær? Tror ikke jeg har den lidelsen egentlig... jeg er en bråkebøtte, jeg er ikke noen "sart" sjel... Tja, si det. Det står her: http://www.psykiatriforum.no/Personlighetsforstyrrelser.htm Schizotyp personlighetsforstyrrelseSchizotyp personlighetsforstyrrelse kjennetegnes ved at personen er underlig, eksentrisk og rar i oppførsel, utseende og talemåte, har avdempete følelsesmessige uttrykk og virker kald og reservert. Videre er personen preget av mistenksomhet og paranoide oppfatninger, vil ha en tendens til underlige sanseopplevelser og vil trekke seg tilbake fra sosiale sammenhenger. En person med denne lidelsen vil bli oppfattet som underlig og rar. Han eller hun kan ha det bra dersom de får være i fred. Vil tro dette passer bedre for Schizoid personlighetsforstyrrelse? 0 Siter
Health Freak Skrevet 8. oktober 2014 Forfatter Skrevet 8. oktober 2014 Tror de mener at personer med schizotyp lidelse lett kan bli mobbeoffer.Jeg vet ikke om det der med "undelig" etc stemmer jeg. Det sa jeg til han som utredet meg og, at jeg kunne ikke skjønne at jeg var det - men sa noe om at jeg kanskje hadde et annet syn enn andre.Og jeg husker når jeg var til en av de første timene på DPS, da ville han at jeg skulle lese opp det som stod om schizotyp? Altså høyt? Hvorfor i alle dager måtte jeg det? 0 Siter
slabbedask Skrevet 8. oktober 2014 Skrevet 8. oktober 2014 Tror de mener at personer med schizotyp lidelse lett kan bli mobbeoffer. Jeg vet ikke om det der med "undelig" etc stemmer jeg. Det sa jeg til han som utredet meg og, at jeg kunne ikke skjønne at jeg var det - men sa noe om at jeg kanskje hadde et annet syn enn andre. Og jeg husker når jeg var til en av de første timene på DPS, da ville han at jeg skulle lese opp det som stod om schizotyp? Altså høyt? Hvorfor i alle dager måtte jeg det? Høres rart ut... 0 Siter
Health Freak Skrevet 8. oktober 2014 Forfatter Skrevet 8. oktober 2014 Høres rart ut... Han skulle spørre om jeg kjente meg igjen i det, og da tror jeg han gjorde det sånn slik at jeg fikk med meg det bedre... 0 Siter
Anbefalte innlegg
Bli med i samtalen
Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.