Gi råd eller ikke?

[umakenverdt]

 

Jeg vil anbefale deg å avstå fra å gi råd du ikke følger selv, men gi gjerne råd du selv har fulgt/følger. Da har du kommet et godt stykke på vei, for da kan du stå inne for det du har skrevet og dermed stå litt stødigere.

 

Jeg har av og til tenkt på om folk blir fornærmet for at jeg ikke følger opp, og noen ganger blir jeg usikker på om jeg burde følge opp osv. Da  har jeg stått i ubehaget dette har meført og på den måten funnet ut at det gikk helt bra å ikke følge opp. 

 

 

Det hender jeg gir råd som jeg forsøker å følge selv, men jeg føler dette kan være litt falskt kanskje. Når jeg ikke klarer å følge rådene selv, hvordan kan jeg da gi dem til andre? 

 

Det siste du skriver har jeg tenkt mye på i alle mulige settinger, og det er noe som kan få meg til å våkne opp om natten og begynne å lese for å finne en løsning som jeg kan videreformidle. Jeg har ingen samtalepartner jeg kan jobbe sammen med, men skal forsøke å arbeide med å stå i dette vanskelige ubehaget. Alle fortjener imidlertid gode svar på sine spørsmål, og jeg vil gjerne finne slike svar.

 

Jeg vil også presisere at disse spørsmålene gjelder i det private. I arbeidssituasjoner følger jeg alltid opp, og gjør det stort sett alltid med innsatsvilje, entusiasme og glede. Problemene knytter seg mer til relasjonen til venner/bekjente/andre, og deres spørsmål om råd.

[Gjest]

Det hender jeg gir råd som jeg forsøker å følge selv, men jeg føler dette kan være litt falskt kanskje. Når jeg ikke klarer å følge rådene selv, hvordan kan jeg da gi dem til andre? 

 

Det siste du skriver har jeg tenkt mye på i alle mulige settinger, og det er noe som kan få meg til å våkne opp om natten og begynne å lese for å finne en løsning som jeg kan videreformidle. Jeg har ingen samtalepartner jeg kan jobbe sammen med, men skal forsøke å arbeide med å stå i dette vanskelige ubehaget. Alle fortjener imidlertid gode svar på sine spørsmål, og jeg vil gjerne finne slike svar.

 

Jeg vil også presisere at disse spørsmålene gjelder i det private. I arbeidssituasjoner følger jeg alltid opp, og gjør det stort sett alltid med innsatsvilje, entusiasme og glede. Problemene knytter seg mer til relasjonen til venner/bekjente/andre, og deres spørsmål om råd.

Det er nettopp derfor (det du skriver i første setning) at du ikke bør gi råd du ikke følger eller har fulgt selv

[DoleMari]

 

Jeg kjenner meg betydelig mye igjen i denne problematikken, og jeg mener at det er fullt mulig å gjøre noe med dette. 

 

Jeg mener det er fullt mulig å øve opp dette, men det tar tid, og det krever at du jobber med deg selv underveis. Aller helst skulle du hatt en samtalepartner/terapeut - har du det?

 

Jeg vil anbefale deg å avstå fra å gi råd du ikke følger selv, men gi gjerne råd du selv har fulgt/følger. Da har du kommet et godt stykke på vei, for da kan du stå inne for det du har skrevet og dermed stå litt stødigere.

 

Jeg følte også en plikt til å følge opp før, og jeg brukte mye energi på det slik du gjør. Det stresset meg mye. Men det er og har vært en treningssak. 

 

En annen ting jeg har oppdaget ved iallefall dol, er at andre ofte kan ta over for en i rådgivningsprosessen, og det synes jeg er kjempebra, for det er ikke alltid jeg kan følge opp, eller rett og slett orker å følge opp (må ta litt hensyn til egen helse også). Dette mener jeg er unikt ved dol - her er utrolig mange kunnskapsrike mennesker som virkelig vet hva de skriver om, og som "overlapper" hverandre i en rådgivningsprosess. 

 

Jeg for min del forventer ikke lenger oppfølgning, og jeg følger ikke alltid opp selv heller - grunnene kan være at jeg er uenig, at jeg ikke har mer å bidra med, at andre kanskje har "tatt over" og gir personen bedre råd enn meg, at jeg tenker noen må slutte - hvis ikke blir jo tråden endeløs (og da slutter jeg) osv. Det er som sagt mange grunner.

 

Jeg har av og til tenkt på om folk blir fornærmet for at jeg ikke følger opp, og noen ganger blir jeg usikker på om jeg burde følge opp osv. Da  har jeg stått i ubehaget dette har meført og på den måten funnet ut at det gikk helt bra å ikke følge opp. 

 

Kjenner meg igjen og støtter deg fullt ut:)

Jeg har nesten blitt immun av å ta innover meg andre som vil ha min analyse av situasjoner som har skjedd f.eks på jobben deres. Orker rett og slett ikke sånt dill lenger. Hjernen orker ikke engang å prøve  ( hehe)