Den indre "samtalen", eller hetsen.

[Inner self]

Har alltid vært uenig og krangla mye med ktulu i huet mitt. Ktulu er ett navn jeg har satt på denne irriterende indre stemmen jeg har hatt i så mange år. Den "konspirerer" hele tiden, prøver å få meg i trøbbel. Men egentlig er det vel sånn att jeg sier det kommer fra ktulu hvis jeg får noen tanker jeg ikke liker. Mangler evnen til å ignorere tanker. Så da kjefter jeg på denne ktulu, som er ett "kjælenavn" på denne idiotiske indre stemmen som høres akkuratt ut som meg selv.

 

Hvorfor kan ikke hjernen være alene? Jeg føler det alltid som om jeg har plikt til å tenke rett, att det synes hva jeg tenker, att det skulle være noe overnaturlig som hører meg. Er egentlig dritt lei. Hvordan styre tankene slik man vil ha de?

 

Det hjalp å bli ateist, etter en kristne psykose jeg hadde. Da trodde jeg ktulu var implantert av satan det er ikke slik nå, men han er fortsatt der, og jeg blir liksom aldri fri fra denne splittede måten å tenke på. Ja. slik er det, er dette vanlig blant alle mennesker? Altså å ha en indre krangel bestandig?

[missmas]

Kjenner meg ikke igjen

[startet av]

Jeg har det sånn, bare at jeg ofte føler at det er andre som har denne stemmen. Den kommenterer på en nedsettende måte. Sier jeg "er" sånn eller sånn, den og den personen, har de og de egenskapene. Noen ganger er det to ulike stemmer, en som er imot meg og en som er mer vennlig mot meg, og i min fantasi så tillegger jeg de til ulike personer eller grupper av personer. F.eks. sier stemmen at "han er psykopat", så tillegger jeg det til en gruppe mennesker jeg syns virker slemme, men så kommer den andre inn og forsvarer meg mot denne kritikken, sier f.eks. "han er motsatt av psykopat, for han gjør aldri noe galt, samtidig som han er klønete sosialt sett og har et dårlig førsteinntrykk".

 

Jeg vet ikke om det er normalt eller ikke, må understreke at dette ikke er noe jeg hører fysisk gjennom øret, er mer "tankestemmer" - det er mitt beste forsøk på å beskrive det i alle fall, men til syvende og sist så er det bare tanker i mitt tilfelle.

 

Har ingen tips mot det, heller. Hvis det er normalt så er det vel ikke noe å gjøre noe med.

[XbellaX]

Har alltid vært uenig og krangla mye med ktulu i huet mitt. Ktulu er ett navn jeg har satt på denne irriterende indre stemmen jeg har hatt i så mange år. Den "konspirerer" hele tiden, prøver å få meg i trøbbel. Men egentlig er det vel sånn att jeg sier det kommer fra ktulu hvis jeg får noen tanker jeg ikke liker. Mangler evnen til å ignorere tanker. Så da kjefter jeg på denne ktulu, som er ett "kjælenavn" på denne idiotiske indre stemmen som høres akkuratt ut som meg selv.

 

Hvorfor kan ikke hjernen være alene? Jeg føler det alltid som om jeg har plikt til å tenke rett, att det synes hva jeg tenker, att det skulle være noe overnaturlig som hører meg. Er egentlig dritt lei. Hvordan styre tankene slik man vil ha de?

 

Det hjalp å bli ateist, etter en kristne psykose jeg hadde. Da trodde jeg ktulu var implantert av satan det er ikke slik nå, men han er fortsatt der, og jeg blir liksom aldri fri fra denne splittede måten å tenke på. Ja. slik er det, er dette vanlig blant alle mennesker? Altså å ha en indre krangel bestandig?

 

Har du forsøkt stemmehører timer/"kurs"? 

[slabbedask]

Kjenner meg ikke igjen

Nei, slike "stemmer" har jeg aldri hørt.

Endret 21. oktober 2014 av slabbedask

[startet av]

Beklager, var ikke meningen å svare på noe du ikke spurte om, om det egentlig var noe du hører; for det var ikke det jeg svarte på. Siden du kalte det "indre stemmer" tenkte jeg det var det jeg kaller tankestemmer. Nå har jeg aldri vært hallusinert etter hva jeg vet så jeg skjønte vel ikke helt hva du sa.

[Inner self]

Det er fryktelig irriterende, og det er tankestemmer, ikke som å høre en radio. Men i perioder har det føltes som det var inplantert. Det er vel ikke slik nå, men jeg tar meg i å leve livet etter dette tullet. 

 

 

Jeg hører de ikke Startet av:)

 

Denne ufordragelige ktulu har vært der siden jeg var bare barnet. Da var det som om vi drev en masse veddemål, og han endte opp med å skylde meg masse penger. Men jeg vet jo att han ikke eksisterer i den virkelige verden. Men dette vedde greiene henger igjen.

[startet av]

Er det med varierende intensitet? For min del kommer det mye av visse "sosiale" situasjoner, ja klart det er sånn siden jeg alltid tillegger det andre.

Men altså hvis det varierer, så kan du kanskje finne ut hva variasjonene skyldes. Det kan kanskje gi et clue til hvordan du kan angripe problemet?

Bare spekulasjoner.

Har hørt noen si det beste er å akseptere tankene. Men det tror jeg gjelder mer tvangstanker. Ikke at det lønner seg å irritere seg over det.

Kanskje det er det du burde gjøre, finne en måte å slappe mer av ift. det?

Lettere sagt enn gjort.

Jeg selv er ikke så irritert på det men blir ubehagelig når det føles å komme fra andre. Men når det er stille rundt meg er det egentlig ganske stille mtp. dette og. Blir verre når det er sommer og mye liv og folk utenfor. Så jeg stortrives i regnet egentlig, hehe!

Hvis det er bestemte situasjoner som er verre enn andre så kanskje ha det i bakhodet selv om det ikke er lurt å fjerne seg totalt.

Hm... ja. Hvis jeg husker fra tidligere så var du vel ikke i terapi. Kanskje det hjelper litt. Hvem vet.

[InMyPlace]

Har alltid vært uenig og krangla mye med ktulu i huet mitt. Ktulu er ett navn jeg har satt på denne irriterende indre stemmen jeg har hatt i så mange år. Den "konspirerer" hele tiden, prøver å få meg i trøbbel. Men egentlig er det vel sånn att jeg sier det kommer fra ktulu hvis jeg får noen tanker jeg ikke liker. Mangler evnen til å ignorere tanker. Så da kjefter jeg på denne ktulu, som er ett "kjælenavn" på denne idiotiske indre stemmen som høres akkuratt ut som meg selv.

 

Hvorfor kan ikke hjernen være alene? Jeg føler det alltid som om jeg har plikt til å tenke rett, att det synes hva jeg tenker, att det skulle være noe overnaturlig som hører meg. Er egentlig dritt lei. Hvordan styre tankene slik man vil ha de?

 

Det hjalp å bli ateist, etter en kristne psykose jeg hadde. Da trodde jeg ktulu var implantert av satan det er ikke slik nå, men han er fortsatt der, og jeg blir liksom aldri fri fra denne splittede måten å tenke på. Ja. slik er det, er dette vanlig blant alle mennesker? Altså å ha en indre krangel bestandig?

Dette kjenner jeg meg så veldig igjen i. Min stemme er strafferen, og så har jeg også en som er fristeren.

 

Når jeg tar medisin mot angst, så svinner de ganske mye.

[stjernestøv]

Har hatt stemmer i og utenfor hodet, men også telepatiske beskjeder jeg krangler med. Når jeg tar medisiner er det dempet og plager meg ikke så mye, hjelper det ikke med ap hos deg hvis du tar det?

[DoleMari]

Jeg har en indre kritiker som fordømmer meg hele tiden, men ikke stemmer inni hodet, om det er det du mener.

[Inner self]

Det er vel ett grensetilfelle.

 

Takker for alle svar :=)

 

Ja, det må ignoreres, for motstand bare styrker den. Det er det ikke noe tvil om.